FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
I disse dager, da antallet disipler stadig vokste, begynte de gresktalende jødene å klage på de hebraisktalende fordi enkene deres ble oversett i den daglige utdelingen.
De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det er ikke rett at vi forsømmer Guds ord for å tjene ved bordene.
Velg derfor ut blant dere, brødre, sju menn som har godt rykte og er fylt av Ånden og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven.
Selv skal vi vie oss til bønnen og ordets tjeneste.»
Dette forslaget falt i god jord hos hele forsamlingen. De valgte Stefanus, en mann full av tro og Den hellige ånd, Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
Disse ble ført frem for apostlene, som ba og la hendene på dem.
Guds ord hadde fremgang, og antallet disipler i Jerusalem økte kraftig. Også en stor mengde prester ble lydige mot troen.
Stefanus var full av nåde og kraft, og gjorde store under og tegn blant folket.
Da reiste det seg noen fra den synagogen som ble kalt De frigittes synagoge – folk fra Kyréne og Alexandria, og fra Kilikia og Asia – og begynte å diskutere med Stefanus.
Men de klarte ikke å stå imot den visdom og Ånd han talte med.
Da fikk de i hemmelighet noen menn til å si: «Vi har hørt ham tale spottende ord mot Moses og mot Gud.»
Slik hisset de opp folket, de eldste og de skriftlærde. De kom over ham, grep ham og førte ham for Rådet.
Der stilte de opp falske vitner som sa: «Denne mannen holder ikke opp med å tale mot dette hellige stedet og mot loven.
For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal rive ned dette stedet og forandre de skikkene som Moses ga videre til oss.»
Alle som satt i Rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
←→