SalmeneKapittel 12

Til kormeisteren. Etter «den åttande». Ein salme av David.
לַמְנַצֵּ֥חַ עַֽל־הַשְּׁמִינִ֗ית מִזְמ֥וֹר לְדָוִֽד׃ ‬
Frels, Herre, for den trufaste er borte! Dei trugne har forsvunne mellom menneska.
הוֹשִׁ֣יעָה יְ֭הוָה כִּי־גָמַ֣ר חָסִ֑יד כִּי־פַ֥סּוּ אֱ֝מוּנִ֗ים מִבְּנֵ֥י אָדָֽם׃ ‬
Dei talar tomme ord til kvarandre, med sleipe lepper og doble hjarte talar dei.
שָׁ֤וְא ׀ יְֽדַבְּרוּ֮ אִ֤ישׁ אֶת־רֵ֫עֵ֥הוּ שְׂפַ֥ת חֲלָק֑וֹת בְּלֵ֖ב וָלֵ֣ב יְדַבֵּֽרוּ׃ ‬
Herren skal rydda ut alle sleipe lepper og den tunga som talar store ord.
יַכְרֵ֣ת יְ֭הוָה כָּל־שִׂפְתֵ֣י חֲלָק֑וֹת לָ֝שׁ֗וֹן מְדַבֶּ֥רֶת גְּדֹלֽוֹת׃ ‬
Dei som seier: «Med tunga vår skal vi sigra, leppene våre er med oss – kven er herre over oss?»
אֲשֶׁ֤ר אָֽמְר֨וּ ׀ לִלְשֹׁנֵ֣נוּ נַ֭גְבִּיר שְׂפָתֵ֣ינוּ אִתָּ֑נוּ מִ֖י אָד֣וֹן לָֽנוּ׃ ‬
«Fordi dei hjelpelause vert plyndra og dei fattige sukkar, vil eg no reisa meg,» seier Herren, «eg set han i tryggleik, den som stundar etter det.»
מִשֹּׁ֥ד עֲנִיִּים֮ מֵאַנְקַ֢ת אֶבְי֫וֹנִ֥ים עַתָּ֣ה אָ֭קוּם יֹאמַ֣ר יְהוָ֑ה אָשִׁ֥ית בְּ֝יֵ֗שַׁע יָפִ֥יחַֽ לֽוֹ׃ ‬
Herrens ord er reine ord, som sølv som er lutra i ein digel i jorda, reinsa sju gonger.
אִֽמֲר֣וֹת יְהוָה֮ אֲמָר֢וֹת טְהֹ֫ר֥וֹת כֶּ֣סֶף צָ֭רוּף בַּעֲלִ֣יל לָאָ֑רֶץ מְ֝זֻקָּ֗ק שִׁבְעָתָֽיִם׃ ‬
Du, Herre, skal vakta dei, du skal verna oss frå denne slekta til evig tid.
אַתָּֽה־יְהוָ֥ה תִּשְׁמְרֵ֑ם תִּצְּרֶ֓נּוּ ׀ מִן־הַדּ֖וֹר ז֣וּ לְעוֹלָֽם׃ ‬
Dei gudlause ferdast fritt rundt omkring når det verdlause vert opphøgd mellom menneska.
סָבִ֗יב רְשָׁעִ֥ים יִתְהַלָּכ֑וּן כְּרֻ֥ם זֻ֝לּ֗וּת לִבְנֵ֥י אָדָֽם׃ ‬