SalmeneKapittel 132

Ein song til festreisene. Herre, kom David i hug, og all hans møde.
En sang ved festreisene. Herre, husk David og all hans møye.
Han som svor for Herren og gav ein lovnad til Jakobs Mektige:
Han som sverget for Herren, avla et løfte til Jakobs Mektige:
«Eg vil ikkje gå inn i mitt hus, ikkje stiga opp på leiet mitt,
«Jeg vil ikke gå inn i mitt hus, ikke legge meg på mitt leie,
eg vil ikkje unna augo mine søvn, ikkje blund til augneloka mine –
ikke unne mine øyne søvn, ikke gi mine øyelokk hvile,
før eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs Mektige.»
før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.»
Sjå, vi høyrde om henne i Efrata, vi fann henne på Jaar-markene.
Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den på skogmarkene.
Lat oss gå til hans bustad, lat oss bøya oss for fotskammelen hans.
La oss gå til hans bolig, bøye oss ned for hans føtters skammel.
Reis deg, Herre, og kom til din kvilestad, du og di mektige paktskiste!
Reis deg, Herre, kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Lat prestane dine vera kledde i rettferd, og lat dine trugne ropa av glede!
La dine prester kle seg i rettferd, og dine fromme rope av glede!
For David, tenaren din, si skuld, vis ikkje andletet til din salva bort!
For din tjener Davids skyld, vis ikke din salvede bort!
Herren svor David ein eid, ein trufast lovnad han ikkje vil bryta: «Av frukta frå livet ditt vil eg setja nokon på trona di.
Herren sverget David en ed, en sannhet han ikke vil vike fra: «Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone.
Om sønene dine held mi pakt og mine vitnemål som eg lærer dei, då skal også deira søner for alltid sitja på trona di.»
Hvis dine sønner holder min pakt og mine vitnesbyrd som jeg lærer dem, skal også deres sønner for alltid sitte på din trone.»
For Herren har valt ut Sion, han ynskte det til bustad for seg:
For Herren har utvalgt Sion, han ønsket det til bolig for seg:
«Dette er min kvilestad for alltid, her vil eg bu, for eg har lengta etter det.
«Dette er mitt hvilested for evig, her vil jeg bo, for jeg har lengtet etter det.
Maten der vil eg rikleg velsigna, dei fattige der vil eg metta med brød.
Jeg vil rikelig velsigne hennes forråd, mette hennes fattige med brød.
Prestane der vil eg kle med frelse, og dei trugne skal jubla høgt av glede.
Hennes prester vil jeg kle i frelse, og hennes fromme skal juble høyt.
Der vil eg la eit horn veksa fram for David, eg har gjort ei lampe klar for min salva.
Der vil jeg la et horn vokse fram for David, jeg har gjort i stand en lampe for min salvede.
Fiendane hans vil eg kle med skam, men over han skal krona hans stråla.»
Hans fiender vil jeg kle i skam, men over ham skal hans krone stråle.»