SalmeneKapittel 132

En sang ved festreisene. Herre, husk David og all hans møye.
Han som sverget for Herren, avla et løfte til Jakobs Mektige:
«Jeg vil ikke gå inn i mitt hus, ikke legge meg på mitt leie,
ikke unne mine øyne søvn, ikke gi mine øyelokk hvile,
før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.»
Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den på skogmarkene.
La oss gå til hans bolig, bøye oss ned for hans føtters skammel.
Reis deg, Herre, kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
La dine prester kle seg i rettferd, og dine fromme rope av glede!
For din tjener Davids skyld, vis ikke din salvede bort!
Herren sverget David en ed, en sannhet han ikke vil vike fra: «Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone.
Hvis dine sønner holder min pakt og mine vitnesbyrd som jeg lærer dem, skal også deres sønner for alltid sitte på din trone.»
For Herren har utvalgt Sion, han ønsket det til bolig for seg:
«Dette er mitt hvilested for evig, her vil jeg bo, for jeg har lengtet etter det.
Jeg vil rikelig velsigne hennes forråd, mette hennes fattige med brød.
Hennes prester vil jeg kle i frelse, og hennes fromme skal juble høyt.
Der vil jeg la et horn vokse fram for David, jeg har gjort i stand en lampe for min salvede.
Hans fiender vil jeg kle i skam, men over ham skal hans krone stråle.»