SalmeneKapittel 19

Til kormeisteren. Ein salme av David.
לַמְנַצֵּ֗חַ מִזְמ֥וֹר לְדָוִֽד׃ ‬
Himmelen forkynner Guds herlegdom, og kvelven fortel om verket frå hendene hans.
הַשָּׁמַ֗יִם מְֽסַפְּרִ֥ים כְּבֽוֹד־אֵ֑ל וּֽמַעֲשֵׂ֥ה יָ֝דָ֗יו מַגִּ֥יד הָרָקִֽיעַ׃ ‬
Dag talar til dag, og natt gjev kunnskap til natt.
י֣וֹם לְ֭יוֹם יַבִּ֣יעַֽ אֹ֑מֶר וְלַ֥יְלָה לְּ֝לַ֗יְלָה יְחַוֶּה־דָּֽעַת׃ ‬
Det er inga tale, det er ingen ord, røysta deira blir ikkje høyrd.
אֵֽין־אֹ֭מֶר וְאֵ֣ין דְּבָרִ֑ים בְּ֝לִ֗י נִשְׁמָ֥ע קוֹלָֽם׃ ‬
Likevel går bodskapen deira ut over heile jorda, og orda deira når til enden av verda. Han har sett opp eit telt for sola der.
בְּכָל־הָאָ֨רֶץ ׀ יָ֘צָ֤א קַוָּ֗ם וּבִקְצֵ֣ה תֵ֭בֵל מִלֵּיהֶ֑ם לַ֝שֶּׁ֗מֶשׁ שָֽׂם־אֹ֥הֶל בָּהֶֽם׃ ‬
Ho kjem fram som ein brudgom frå brurekammeret sitt, og frydar seg som ein helt til å springa si bane.
וְה֗וּא כְּ֭חָתָן יֹצֵ֣א מֵחֻפָּת֑וֹ יָשִׂ֥ישׂ כְּ֝גִבּ֗וֹר לָר֥וּץ אֹֽרַח׃ ‬
Frå den eine enden av himmelen går ho ut, og bana hennar går til den andre enden. Ingenting er løynt for varmen hennar.
מִקְצֵ֤ה הַשָּׁמַ֨יִם ׀ מֽוֹצָא֗וֹ וּתְקוּפָת֥וֹ עַל־קְצוֹתָ֑ם וְאֵ֥ין נִ֝סְתָּ֗ר מֵֽחַמָּתוֹ׃ ‬
Herrens lov er fullkomen, ho gjev sjela nytt liv. Herrens vitnemål er truverdig, det gjer den einfaldige vis.
תּ֘וֹרַ֤ת יְהוָ֣ה תְּ֭מִימָה מְשִׁ֣יבַת נָ֑פֶשׁ עֵד֥וּת יְהוָ֥ה נֶ֝אֱמָנָ֗ה מַחְכִּ֥ימַת פֶּֽתִי׃ ‬
Herrens forskrifter er rette, dei gjer hjartet glad. Herrens bod er reint, det gjev lys til auga.
פִּקּ֘וּדֵ֤י יְהוָ֣ה יְ֭שָׁרִים מְשַׂמְּחֵי־לֵ֑ב מִצְוַ֥ת יְהוָ֥ה בָּ֝רָ֗ה מְאִירַ֥ת עֵינָֽיִם׃ ‬
Frykta for Herren er rein, ho står fast til evig tid. Herrens lover er sanne, dei er rettferdige alle saman.
יִרְאַ֤ת יְהוָ֨ה ׀ טְהוֹרָה֮ עוֹמֶ֢דֶת לָ֫עַ֥ד מִֽשְׁפְּטֵי־יְהוָ֥ה אֱמֶ֑ת צָֽדְק֥וּ יַחְדָּֽו׃ ‬
Dei er meir dyrbare enn gull, ja, meir enn mykje fint gull. Dei er søtare enn honning, ja, enn honning som dryp frå vokskaka.
הַֽנֶּחֱמָדִ֗ים מִ֭זָּהָב וּמִפַּ֣ז רָ֑ב וּמְתוּקִ֥ים מִ֝דְּבַ֗שׁ וְנֹ֣פֶת צוּפִֽים׃ ‬
Også tenaren din blir åtvara av dei. Den som held dei, får stor løn.
גַּֽם־עַ֭בְדְּךָ נִזְהָ֣ר בָּהֶ֑ם בְּ֝שָׁמְרָ֗ם עֵ֣קֶב רָֽב׃ ‬
Kven kan skjøna sine eigne feilsteg? Frikjenn meg frå løynde synder!
שְׁגִיא֥וֹת מִֽי־יָבִ֑ין מִֽנִּסְתָּר֥וֹת נַקֵּֽנִי׃ ‬
Hald òg tenaren din borte frå hovmodsynder, lat dei ikkje få makt over meg! Då skal eg vera ulastande og fri frå store brot.
גַּ֤ם מִזֵּדִ֨ים ׀ חֲשֹׂ֬ךְ עַבְדֶּ֗ךָ אַֽל־יִמְשְׁלוּ־בִ֣י אָ֣ז אֵיתָ֑ם וְ֝נִקֵּ֗יתִי מִפֶּ֥שַֽׁע רָֽב׃ ‬
Lat orda frå munnen min og tankane i hjartet mitt vera til hugnad for deg, Herre, mitt berg og min løysar.
יִֽהְי֥‪[t]‬וּ לְרָצ֨וֹן ׀ אִמְרֵי־פִ֡י וְהֶגְי֣וֹן לִבִּ֣י לְפָנֶ֑יךָ יְ֝הוָ֗ה צוּרִ֥י וְגֹאֲלִֽי׃ ‬