Skapelsen
Skapelsen er Bibelens åpningstema og grunnlaget for hele den bibelske verdensforståelsen. Gud skaper verden av ingenting, med orden og hensikt. Mennesket skapes i Guds bilde som skapelsens høydepunkt, med ansvar for å forvalte jorden.
I begynnelsen
De første ordene i Bibelen fastslår at Gud er opphavet til alt som eksisterer.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
בְּרֵאשִׁ֖ית בָּרָ֣א אֱלֹהִ֑ים אֵ֥ת הַשָּׁמַ֖יִם וְאֵ֥ת הָאָֽרֶץ׃
2Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds Ånd svevde over vannet.
וְהָאָ֗רֶץ הָיְתָ֥ה תֹ֙הוּ֙ וָבֹ֔הוּ וְחֹ֖שֶׁךְ עַל־פְּנֵ֣י תְה֑וֹם וְר֣וּחַ אֱלֹהִ֔ים מְרַחֶ֖פֶת עַל־פְּנֵ֥י הַמָּֽיִם׃
3Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
וַיֹּ֥אמֶר אֱלֹהִ֖ים יְהִ֣י א֑וֹר וַֽיְהִי־אֽוֹר׃
Mennesket skapt i Guds bilde
Mennesket er unikt i skaperverket - skapt i Guds bilde med verdighet og ansvar.
26Gud sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse. De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og hele jorden, og over alle krypdyr som kryper på jorden.»
וַיֹּ֣אמֶר אֱלֹהִ֔ים נַֽעֲשֶׂ֥ה אָדָ֛ם בְּצַלְמֵ֖נוּ כִּדְמוּתֵ֑נוּ וְיִרְדּוּ֩ בִדְגַ֨ת הַיָּ֜ם וּבְע֣וֹף הַשָּׁמַ֗יִם וּבַבְּהֵמָה֙ וּבְכָל־הָאָ֔רֶץ וּבְכָל־הָרֶ֖מֶשׂ הֽ͏ָרֹמֵ֥שׂ עַל־הָאָֽרֶץ׃
27Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.
וַיִּבְרָ֨א אֱלֹהִ֤ים ׀ אֶת־הֽ͏ָאָדָם֙ בְּצַלְמ֔וֹ בְּצֶ֥לֶם אֱלֹהִ֖ים בָּרָ֣א אֹת֑וֹ זָכָ֥ר וּנְקֵבָ֖ה בָּרָ֥א אֹתָֽם׃
28Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og over alle dyr som rører seg på jorden.»
וַיְבָ֣רֶךְ אֹתָם֮ אֱלֹהִים֒ וַיֹּ֨אמֶר לָהֶ֜ם אֱלֹהִ֗ים פְּר֥וּ וּרְב֛וּ וּמִלְא֥וּ אֶת־הָאָ֖רֶץ וְכִבְשֻׁ֑הָ וּרְד֞וּ בִּדְגַ֤ת הַיָּם֙ וּבְע֣וֹף הַשָּׁמַ֔יִם וּבְכָל־חַיָּ֖ה הֽ͏ָרֹמֶ֥שֶׂת עַל־הָאָֽרֶץ׃
7Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livspust inn i hans nese, og mennesket ble en levende sjel.
וַיִּיצֶר֩ יְהוָ֨ה אֱלֹהִ֜ים אֶת־הָֽאָדָ֗ם עָפָר֙ מִן־הָ֣אֲדָמָ֔ה וַיִּפַּ֥ח בְּאַפָּ֖יו נִשְׁמַ֣ת חַיִּ֑ים וַֽיְהִ֥י הָֽאָדָ֖ם לְנֶ֥פֶשׁ חַיָּֽה׃
Skapelsen vitner om Gud
Skaperverket åpenbarer Guds storhet og makt for alle mennesker.
2Himlene forkynner Guds herlighet, og hvelvet forteller om hans henders verk.
הַשָּׁמַ֗יִם מְֽסַפְּרִ֥ים כְּבֽוֹד־אֵ֑ל וּֽמַעֲשֵׂ֥ה יָ֝דָ֗יו מַגִּ֥יד הָרָקִֽיעַ׃
3Dag etter dag strømmer det frem ord, og natt etter natt kunngjøres det kunnskap.
י֣וֹם לְ֭יוֹם יַבִּ֣יעַֽ אֹ֑מֶר וְלַ֥יְלָה לְּ֝לַ֗יְלָה יְחַוֶּה־דָּֽעַת׃
4Det er ingen tale og ingen ord, deres røst blir ikke hørt.
אֵֽין־אֹ֭מֶר וְאֵ֣ין דְּבָרִ֑ים בְּ֝לִ֗י נִשְׁמָ֥ע קוֹלָֽם׃
4Når jeg ser dine himler, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt på plass –
כִּֽי־אֶרְאֶ֣ה שָׁ֭מֶיךָ מַעֲשֵׂ֣י אֶצְבְּעֹתֶ֑יךָ יָרֵ֥חַ וְ֝כוֹכָבִ֗ים אֲשֶׁ֣ר כּוֹנָֽנְתָּה׃
5hva er da et menneske at du husker på ham, et menneskebarn at du tar deg av ham?
מָֽה־אֱנ֥וֹשׁ כִּֽי־תִזְכְּרֶ֑נּוּ וּבֶן־אָ֝דָ֗ם כִּ֣י תִפְקְדֶֽנּוּ׃
6Du gjorde ham lite ringere enn engler og kronet ham med herlighet og prakt.
וַתְּחַסְּרֵ֣הוּ מְּ֭עַט מֵאֱלֹהִ֑ים וְכָב֖וֹד וְהָדָ֣ר תְּעַטְּרֵֽהוּ׃
19For det som kan kjennes om Gud, er synlig blant dem, fordi Gud har åpenbart det for dem.
διότι τὸ γνωστὸν τοῦ θεοῦ φανερόν ἐστιν ἐν αὐτοῖς, ὁ ⸂θεὸς γὰρ⸃ αὐτοῖς ἐφανέρωσεν.
20For hans usynlige egenskaper, både hans evige kraft og guddommelige natur, har vært synlige siden verdens skapelse og kan erkjennes gjennom det han har skapt. Derfor er de uten unnskyldning.
τὰ γὰρ ἀόρατα αὐτοῦ ἀπὸ κτίσεως κόσμου τοῖς ποιήμασιν νοούμενα καθορᾶται, ἥ τε ἀΐδιος αὐτοῦ δύναμις καὶ θειότης, εἰς τὸ εἶναι αὐτοὺς ἀναπολογήτους,
Kristus som skaper
Det nye testamente åpenbarer at Jesus Kristus var aktivt med i skapelsen.
1I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Ἐν ἀρχῇ ἦν ὁ λόγος, καὶ ὁ λόγος ἦν πρὸς τὸν θεόν, καὶ θεὸς ἦν ὁ λόγος.
2Han var i begynnelsen hos Gud.
οὗτος ἦν ἐν ἀρχῇ πρὸς τὸν θεόν.
3Alt ble til ved ham, og uten ham ble ikke én eneste ting til av alt som er blitt til.
πάντα διʼ αὐτοῦ ἐγένετο, καὶ χωρὶς αὐτοῦ ἐγένετο οὐδὲ ἕν. ὃ γέγονεν
15Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte fremfor hele skapningen.
ὅς ἐστιν εἰκὼν τοῦ θεοῦ τοῦ ἀοράτου, πρωτότοκος πάσης κτίσεως,
16For i ham ble alle ting skapt, i himlene og på jorden, de synlige og de usynlige, enten det er troner eller herredømmer, makter eller myndigheter. Alle ting er skapt ved ham og til ham.
ὅτι ἐν αὐτῷ ἐκτίσθη τὰ ⸀πάντα ἐν τοῖς οὐρανοῖς ⸀καὶ ἐπὶ τῆς γῆς, τὰ ὁρατὰ καὶ τὰ ἀόρατα, εἴτε θρόνοι εἴτε κυριότητες εἴτε ἀρχαὶ εἴτε ἐξουσίαι· τὰ πάντα διʼ αὐτοῦ καὶ εἰς αὐτὸν ἔκτισται·
17Han er før alle ting, og i ham holdes alle ting sammen.
καὶ αὐτός ἐστιν πρὸ πάντων καὶ τὰ πάντα ἐν αὐτῷ συνέστηκεν,
2Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen, som han har innsatt som arving til alle ting, og som han også skapte tidsaldrene ved.
ἐπʼ ἐσχάτου τῶν ἡμερῶν τούτων ἐλάλησεν ἡμῖν ἐν υἱῷ, ὃν ἔθηκεν κληρονόμον πάντων, διʼ οὗ καὶ ⸂ἐποίησεν τοὺς αἰῶνας⸃·
3Han er utstrålingen av Guds herlighet og det nøyaktige avtrykk av hans vesen, og han bærer alle ting ved sitt mektige ord. Etter at han ved seg selv hadde utført renselsen for syndene, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
ὃς ὢν ἀπαύγασμα τῆς δόξης καὶ χαρακτὴρ τῆς ὑποστάσεως αὐτοῦ, φέρων τε τὰ πάντα τῷ ῥήματι τῆς δυνάμεως, ⸂διʼ αὑτοῦ⸃ καθαρισμὸν ⸂τῶν ἁμαρτιῶν ποιησάμενος⸃ ἐκάθισεν ἐν δεξιᾷ τῆς μεγαλωσύνης ἐν ὑψηλοῖς,
Den nye skapelsen
Frelsen beskrives som en ny skapelse - Gud gjør alle ting nye.
17Derfor, om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi, se, det nye er kommet!
ὥστε εἴ τις ἐν Χριστῷ, καινὴ κτίσις· τὰ ἀρχαῖα παρῆλθεν, ἰδοὺ γέγονεν ⸀καινά·
1Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
Καὶ εἶδον οὐρανὸν καινὸν καὶ γῆν καινήν· ὁ γὰρ πρῶτος οὐρανὸς καὶ ἡ πρώτη γῆ ἀπῆλθαν, καὶ ἡ θάλασσα οὐκ ἔστιν ἔτι.
5Og han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye!» Og han sier: «Skriv, for disse ordene er troverdige og sanne.»
Καὶ εἶπεν ὁ καθήμενος ἐπὶ τῷ θρόνῳ· Ἰδοὺ ⸂καινὰ ποιῶ πάντα⸃. καὶ ⸀λέγει· Γράψον, ὅτι οὗτοι οἱ λόγοι ⸂πιστοὶ καὶ ἀληθινοί⸃ εἰσιν.