FLOGVIT
.bible

SalmeneKapittel 35

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Av David. Før mi sak, Herre, mot dei som strir mot meg! Kjemp mot dei som kjempar mot meg!
Av David. Strid, Herre, mot dem som strider mot meg, kjemp mot dem som kjemper mot meg!
Grip skjold og vern, og reis deg til hjelp for meg!
Grip skjold og verge, og reis deg for å hjelpe meg!
Drag spydet fram og sperra vegen for forfølgjarane mine! Sei til mi sjel: «Eg er frelsa di!»
Dra spydet og steng veien for dem som forfølger meg! Si til min sjel: «Jeg er din frelse.»
Lat dei som står meg etter livet, bli til skamme og vanære! Lat dei som tenkjer ut vondt mot meg, vika tilbake og bli audmjuka!
La dem som står meg etter livet, bli til skamme og vanære. La dem som planlegger ondt mot meg, vike tilbake og bli gjort til skamme.
Lat dei bli som agner for vinden, medan Herrens engel driv dei bort!
La dem bli som agner for vinden, mens Herrens engel driver dem bort.
Lat vegen deira bli mørk og glatt, medan Herrens engel forfølgjer dei!
La deres vei bli mørk og glatt, mens Herrens engel forfølger dem.
For utan grunn har dei gøymt nettet sitt over ei grav for meg, utan grunn har dei grave ei felle for livet mitt.
For uten grunn har de skjult sitt nett i en grav for meg, uten grunn har de gravd en felle for mitt liv.
Lat øydelegging koma uventa over han! Lat nettet han gøymde, fanga han sjølv! Lat han falla i si eiga øydelegging!
La ødeleggelse komme over ham uventet, la nettet han har skjult, fange ham selv, la ham falle i sin egen ødeleggelse.
Men mi sjel skal jubla i Herren og gleda seg over hans frelse.
Da skal min sjel juble i Herren og glede seg over hans frelse.
Kvart bein i kroppen min skal seia: «Herre, kven er som du? Du friar den hjelpelause frå den som er sterkare enn han, den fattige og trengjande frå den som ranar han.»
Hele mitt vesen skal si: «Herre, hvem er som du? Du redder den svake fra den som er sterkere enn ham, den fattige og trengende fra den som plyndrer ham.»
Valdelege vitne står fram, dei spør meg om ting eg ikkje veit.
Voldelige vitner står fram, de anklager meg for ting jeg ikke kjenner til.
Dei løner meg med vondt for godt – det gjer sjela mi barnlaus.
De gjengjelder meg ondt for godt – barneløshet for min sjel.
Men eg, då dei var sjuke, kledde eg meg i sekkestrie. Eg audmjuka meg med faste, og bøna mi vende attende til mitt eige bryst.
Men jeg, da de var syke, kledde jeg meg i sekkestrie. Jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.
Eg gjekk omkring som for ein ven eller bror. Eg bøygde meg i sorg som ein som sørgjer over si mor.
Jeg gikk omkring som for en venn, som for en bror. Nedbøyd i sorg gikk jeg, som en som sørger over sin mor.
Men då eg halta, gledde dei seg og samla seg. Dei samla seg mot meg – slike eg ikkje kjende – og reiv i meg utan stans.
Men da jeg haltet, gledet de seg og samlet seg. Slike som slår, som jeg ikke kjente, samlet seg mot meg. De rev i stykker og ga seg ikke.
Som gudlause spottarar for ein kakebit skar dei tenner mot meg.
Som gudløse som spotter for en brødbit, skar de tenner mot meg.
Herre, kor lenge vil du sjå på dette? Frels sjela mi frå øydelegginga deira, mitt einaste liv frå løvene!
Herre, hvor lenge vil du se på dette? Frels mitt liv fra deres ødeleggelse, mitt dyrebare liv fra løvene!
Eg vil takka deg i den store forsamlinga, mellom det talrike folket vil eg prisa deg.
Jeg vil takke deg i den store forsamling, jeg vil prise deg blant et tallrikt folk.
Lat ikkje mine falske fiendar gleda seg over meg! Lat ikkje dei som hatar meg utan grunn, blunka med auget!
La ikke mine falske fiender glede seg over meg, la ikke dem som hater meg uten grunn, blunke med øynene.
For dei talar ikkje fred, men tenkjer ut svikefulle ord mot dei stille i landet.
For de snakker ikke fred, men mot de stille i landet planlegger de svikefulle ord.
Dei sperrar opp munnen mot meg og seier: «Ha, ha! Augo våre har sett det!»
De åpner munnen vidt mot meg og sier: «Ha-ha! Vi har sett det med egne øyne!»
Du har sett det, Herre! Ver ikkje stille! Herre, ver ikkje langt borte frå meg!
Du har sett det, Herre! Ti ikke! Herre, vær ikke langt fra meg!
Vakna og stå opp til dom for meg, min Gud og min Herre, til mi sak!
Våkn opp og stå opp for å forsvare min sak, min Gud og min Herre, før min rettssak!
Døm meg etter di rettferd, Herre, min Gud, og lat dei ikkje gleda seg over meg!
Døm meg etter din rettferdighet, Herre, min Gud, og la dem ikke glede seg over meg!
Lat dei ikkje seia i hjartet sitt: «Ha, det var det vi ville!» Lat dei ikkje seia: «Vi har slukt han!»
La dem ikke si i sitt hjerte: «Ha! Det var det vi ville!» La dem ikke si: «Vi har slukt ham!»
Lat dei som gler seg over ulukka mi, bli til skamme og vanære alle saman! Lat dei som gjer seg store mot meg, kle seg i skam og skjensel!
La dem bli til skamme og vanære alle sammen, de som gleder seg over min ulykke. La dem bli kledd i skam og fornedrelse, de som opphøyer seg mot meg.
Lat dei som unner meg rettferd, jubla og gleda seg! Lat dei alltid seia: «Stor er Herren, han som vil fred for sin tenar!»
La dem juble og glede seg, de som ønsker min rettferdighet. La dem alltid si: «Stor er Herren, han som gleder seg over sin tjeners fred!»
Tunga mi skal forkynna di rettferd, heile dagen din lovpris.
Min tunge skal forkynne din rettferdighet, hele dagen din pris.
←→