SalmeneKapittel 35

Av David. Strid, Herre, mot dem som strider mot meg, kjemp mot dem som kjemper mot meg!
Grip skjold og verge, og reis deg for å hjelpe meg!
Dra spydet og steng veien for dem som forfølger meg! Si til min sjel: «Jeg er din frelse.»
La dem som står meg etter livet, bli til skamme og vanære. La dem som planlegger ondt mot meg, vike tilbake og bli gjort til skamme.
La dem bli som agner for vinden, mens Herrens engel driver dem bort.
La deres vei bli mørk og glatt, mens Herrens engel forfølger dem.
For uten grunn har de skjult sitt nett i en grav for meg, uten grunn har de gravd en felle for mitt liv.
La ødeleggelse komme over ham uventet, la nettet han har skjult, fange ham selv, la ham falle i sin egen ødeleggelse.
Da skal min sjel juble i Herren og glede seg over hans frelse.
Hele mitt vesen skal si: «Herre, hvem er som du? Du redder den svake fra den som er sterkere enn ham, den fattige og trengende fra den som plyndrer ham.»
Voldelige vitner står fram, de anklager meg for ting jeg ikke kjenner til.
De gjengjelder meg ondt for godt – barneløshet for min sjel.
Men jeg, da de var syke, kledde jeg meg i sekkestrie. Jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.
Jeg gikk omkring som for en venn, som for en bror. Nedbøyd i sorg gikk jeg, som en som sørger over sin mor.
Men da jeg haltet, gledet de seg og samlet seg. Slike som slår, som jeg ikke kjente, samlet seg mot meg. De rev i stykker og ga seg ikke.
Som gudløse som spotter for en brødbit, skar de tenner mot meg.
Herre, hvor lenge vil du se på dette? Frels mitt liv fra deres ødeleggelse, mitt dyrebare liv fra løvene!
Jeg vil takke deg i den store forsamling, jeg vil prise deg blant et tallrikt folk.
La ikke mine falske fiender glede seg over meg, la ikke dem som hater meg uten grunn, blunke med øynene.
For de snakker ikke fred, men mot de stille i landet planlegger de svikefulle ord.
De åpner munnen vidt mot meg og sier: «Ha-ha! Vi har sett det med egne øyne!»
Du har sett det, Herre! Ti ikke! Herre, vær ikke langt fra meg!
Våkn opp og stå opp for å forsvare min sak, min Gud og min Herre, før min rettssak!
Døm meg etter din rettferdighet, Herre, min Gud, og la dem ikke glede seg over meg!
La dem ikke si i sitt hjerte: «Ha! Det var det vi ville!» La dem ikke si: «Vi har slukt ham!»
La dem bli til skamme og vanære alle sammen, de som gleder seg over min ulykke. La dem bli kledd i skam og fornedrelse, de som opphøyer seg mot meg.
La dem juble og glede seg, de som ønsker min rettferdighet. La dem alltid si: «Stor er Herren, han som gleder seg over sin tjeners fred!»
Min tunge skal forkynne din rettferdighet, hele dagen din pris.