SalmeneKapittel 44

Til kormeisteren. Av Korah-sønene. Ein læresalme.
Til kormusikklederen. Av Korah-sønnene. En læresang.
Gud, med våre eigne øyre har vi høyrt det, fedrane våre har fortalt oss om den gjerning du gjorde i deira dagar, i gamle dagar.
Gud, med våre egne ører har vi hørt det, våre fedre har fortalt oss om de gjerninger du gjorde i deres dager, i fordums tid.
Du dreiv ut folkeslag med di hand og planta dei inn; du knuste folka og let dei breie seg ut.
Med din hånd drev du ut folkeslag og plantet dem. Du slo folkene og lot dem bre seg ut.
For det var ikkje med sitt eige sverd dei tok landet i eige, og deira eigen arm gav dei ikkje siger. Det var di høgre hand og din arm og lyset frå ditt andlet, for du hadde dei kjær.
For det var ikke med sitt sverd de inntok landet, og deres egen arm ga dem ikke seier, men din høyre hånd og din arm og ditt ansikts lys, fordi du hadde behag i dem.
Du er min konge, Gud! Byd frelse for Jakob!
Du er min konge, Gud. Befall frelse for Jakob!
Ved deg stangar vi ned våre fiendar, i ditt namn trakkar vi ned dei som reiser seg mot oss.
Ved deg stanger vi ned våre fiender, i ditt navn tramper vi ned dem som reiser seg mot oss.
For eg set ikkje mi lit til bogen min, og sverdet mitt gjev meg ikkje siger.
For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd kan ikke frelse meg.
For du har frelst oss frå fiendane våre, og dei som hatar oss, har du gjort til skamme.
Men du har frelst oss fra våre fiender, og du har gjort dem til skamme som hater oss.
Gud har vi lova heile dagen, og ditt namn vil vi prisa til evig tid. Sela.
I Gud har vi rost oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for evig. Sela
Men no har du støytt oss bort og vanæra oss, du dreg ikkje ut med hærane våre.
Likevel har du forkastet oss og ført skam over oss, og du drar ikke ut med våre hærer.
Du lèt oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, plyndrar oss.
Du lar oss vike tilbake for fienden, og de som hater oss, plyndrer for seg selv.
Du gjev oss bort som slaktesauer, og mellom folkeslaga har du spreidd oss.
Du overgir oss som slaktefår og sprer oss blant folkeslagene.
Du sel folket ditt for ingenting og aukar ikkje prisen for dei.
Du selger ditt folk for ingenting og øker ikke prisen på dem.
Du gjer oss til spott for grannane våre, til hån og lått for dei som bur ikring oss.
Du gjør oss til spott for våre naboer, til latter og hån for dem som er rundt oss.
Du gjer oss til eit ordtak mellom folkeslaga, folka rister på hovudet åt oss.
Du gjør oss til et ordtak blant folkeslagene, så de ryster på hodet av oss blant nasjonene.
Heile dagen er skamma mi framfor meg, og vanæra dekkjer andletet mitt.
Hele dagen er min vanære foran meg, og skam dekker mitt ansikt
på grunn av orda frå dei som spottar og hånar, på grunn av fienden og den hemngjerrige.
for lyden av dem som håner og spotter, for fienden og den hevngjerrige.
Alt dette har kome over oss, men vi har ikkje gløymt deg, og vi har ikkje svike pakta di.
Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.
Hjartet vårt har ikkje vike attende, stega våre har ikkje bøygd av frå din veg.
Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke bøyd av fra din vei,
Likevel har du knust oss der sjakalane held til, og dekt oss med dødsskugge.
selv om du har knust oss på sjakalsenes sted og dekket oss med dødsskygge.
Om vi hadde gløymt namnet åt vår Gud og rekt ut hendene mot ein framand gud –
Hvis vi hadde glemt vår Guds navn eller strukket våre hender ut mot en fremmed gud,
ville ikkje Gud granska dette? For han kjenner det løynde i hjartet.
ville ikke Gud granske dette? For han kjenner hjertets hemmeligheter.
For di skuld blir vi drepne heile dagen, vi er rekna som slaktesauer.
Men for din skyld blir vi drept hele dagen, vi blir regnet som slaktefår.
Vakna! Kvifor søv du, Herre? Stå opp! Støyt oss ikkje bort for alltid!
Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forkast oss ikke for alltid!
Kvifor løyner du andletet ditt? Kvifor gløymer du nauda og trengsla vår?
Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og undertrykkelse?
For sjela vår er bøygd ned til støvet, buken vår klistrar seg til jorda.
For vår sjel er bøyd ned i støvet, vår mage kleber til jorden.
Reis deg og hjelp oss! Fri oss ut for di miskunn skuld!
Reis deg og hjelp oss! Frikjøp oss for din nådes skyld!