JoelKapittel 1

Herrens ord som kom til Joel, sønn av Petuel.
Hør dette, dere eldste, lytt, alle som bor i landet! Har noe slikt skjedd i deres dager, eller i deres fedres dager?
Fortell om det til deres barn, og deres barn til sine barn, og deres barn til neste slekt.
Det den bitende gresshoppen levnet, åt vandregresshoppen, det vandregresshoppen levnet, åt gresshoppelarven, og det gresshoppelarven levnet, åt den fortærende gresshoppen.
Våkn opp, dere drukne, og gråt! Klag, alle dere som drikker vin, over den søte most, for den er revet bort fra deres munn.
For et folk har dratt opp mot mitt land, mektig og uten tall. Tennene deres er som løvens tenner, og kjever har det som en løvinne.
Det har lagt min vinmark øde og knekket mine fikentrær. Det har flådd dem helt nakne og kastet dem fra seg, så grenene står hvite.
Klag som en ung kvinne kledd i sekkestrie over sin ungdoms ektefelle!
Grødeoffer og drikkoffer er borte fra Herrens hus. Prestene sørger, Herrens tjenere.
Markene er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt, vinen er tørket inn, oljen svikter.
Stå der i skam, dere bønder! Klag, dere vingårdsmenn, over hveten og bygget, for avlingen på marken er gått tapt.
Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner. Granateple, palme og epletre – alle trærne på marken er tørket bort. Ja, gleden er visnet bort fra menneskene.
Kle dere i sekk og sørg, dere prester! Klag, dere som tjener ved alteret! Kom og ligg natten over i sekkestrie, dere som tjener min Gud! For grødeoffer og drikkoffer holdes tilbake fra deres Guds hus.
Hellige en faste, utrop en høytidssamling! Samle de eldste og alle som bor i landet, til Herren deres Guds hus, og rop til Herren!
Ve over denne dagen! For Herrens dag er nær, den kommer som ødeleggelse fra Den allmektige.
Er ikke maten borte rett foran øynene våre, gleden og jubelen fra vår Guds hus?
Såkornet skrumper under jordklumpene, lagrene ligger øde, forrådshusene raser sammen, for kornet har sviktet.
Hvor buskapen stønner! Storfeet flakker forvirret omkring, for de har ingen beitemark. Også småfeet lider.
Til deg, Herre, roper jeg! For ilden har fortært ørkenens beiter, og flammen har svidd av alle trærne på marken.
Selv markens dyr skriker opp mot deg, for bekkene har tørket ut, og ilden har fortært ørkenens beiter.