RomerneKapittel 8

Vis kapitlets høydepunkterFra ingen fordømmelse til ingen adskillelse

Romerbrevet 8 er kanskje det mest trøsterike kapitlet i Bibelen. Det begynner med "ingen fordømmelse" og ender med "ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet".

Derfor er det nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
For livets Ånds lov har i Kristus Jesus satt deg fri fra syndens og dødens lov.
Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds likhet og for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.
Dette skjedde for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
For de som lever etter kjødet, retter sinnet mot det som hører kjødet til, men de som lever etter Ånden, retter sinnet mot det som hører Ånden til.
For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.
For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det underordner seg ikke Guds lov og kan heller ikke gjøre det.
De som er i kjødet, kan ikke behage Gud.
Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til.
Men hvis Kristus er i dere, da er legemet dødt på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
Og hvis Ånden til ham som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus Jesus opp fra de døde, også gjøre deres dødelige legemer levende ved sin Ånd som bor i dere.
Altså, søsken, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulle leve etter kjødet.
For hvis dere lever etter kjødet, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve.
For alle som ledes av Guds Ånd, de er Guds barn.
Dere har ikke fått en trelldoms ånd så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, ved hvem vi roper: Abba, Far!
Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
Men hvis vi er barn, da er vi også arvinger – Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.
For jeg regner med at nåtidens lidelser ikke er verdt å sammenligne med den herlighet som skal åpenbares for oss.
For skapningens lengselfulle forventning venter på at Guds barn skal bli åpenbart.
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under dette – i håp
For også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlige frihet.
For vi vet at hele skapningen sukker sammen og har fødselsveer sammen helt til nå.
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde, også vi sukker i oss selv mens vi venter på barnekåret, vårt legemes forløsning.
For i håpet ble vi frelst. Men et håp som sees, er ikke et håp. For hvem håper på det han ser?
Men hvis vi håper på det vi ikke ser, da venter vi på det med tålmodighet.
På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord.
Og han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinnelag er, for Ånden går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.
Vi vet at alt samvirker til det gode for dem som elsker Gud, dem som er kalt etter hans forsett.
For dem han kjente på forhånd, dem har han også forutbestemt til å bli likedannet med sin Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange søsken.
Og dem han forutbestemte, dem har han også kalt. Og dem han kalte, dem har han også rettferdiggjort. Og dem han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skal han da ikke også gi oss alt sammen med ham?
Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som døde, ja, mer enn det, som ble reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.
Hvem skal skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?
Som det står skrevet: For din skyld drepes vi hele dagen lang, vi regnes som slaktefår.
Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller makter, verken det som nå er eller det som skal komme, eller noen krefter,
verken høyde eller dybde eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.