SalmeneKapittel 58

Til kormeisteren. «Øydelegg ikkje.» Ein miktam av David.
לַמְנַצֵּ֥חַ אַל־תַּשְׁחֵ֗ת לְדָוִ֥ד מִכְתָּֽם׃ ‬
Talar de verkeleg rettferd, de mektige? Dømer de retteleg, de menneskeborn?
הַֽאֻמְנָ֗ם אֵ֣לֶם צֶ֭דֶק תְּדַבֵּר֑וּן מֵישָׁרִ֥ים תִּ֝שְׁפְּט֗וּ בְּנֵ֣י אָדָֽם׃ ‬
Nei, i hjarta utfører de urett, på jorda veg de ut vald med hendene dykkar.
אַף־בְּלֵב֮ עוֹלֹ֢ת תִּפְעָ֫ל֥וּן בָּאָ֡רֶץ חֲמַ֥ס יְ֝דֵיכֶ֗ם תְּפַלֵּֽסֽוּן׃ ‬
Dei gudlause er framande frå morslivet, dei som talar lygn, har fara vilt frå dei vart fødde.
זֹ֣רוּ רְשָׁעִ֣ים מֵרָ֑חֶם תָּע֥וּ מִ֝בֶּ֗טֶן דֹּבְרֵ֥י כָזָֽב׃ ‬
Dei har gift som liknar slangens gift, dei er som ein dauv hoggorm som lukkar øyret sitt.
חֲמַת־לָ֗מוֹ כִּדְמ֥וּת חֲמַת־נָחָ֑שׁ כְּמוֹ־פֶ֥תֶן חֵ֝רֵ֗שׁ יַאְטֵ֥ם אָזְנֽוֹ׃ ‬
Han høyrer ikkje på røysta til slangetryklarane, ikkje på den kunnige som les formlar.
אֲשֶׁ֣ר לֹא־יִ֭שְׁמַע לְק֣וֹל מְלַחֲשִׁ֑ים חוֹבֵ֖ר חֲבָרִ֣ים מְחֻכָּֽם׃ ‬
Gud, slå ut tennene i munnen deira! Herren, knus kjevane på dei unge løvene!
אֱ‍ֽלֹהִ֗ים הֲרָס־שִׁנֵּ֥ימוֹ בְּפִ֑ימוֹ מַלְתְּע֥וֹת כְּ֝פִירִ֗ים נְתֹ֣ץ ׀ יְהוָֽה׃ ‬
Lat dei renna bort som vatn som strøymer av stad. Når han spenner bogen, lat pilene verta sløve.
יִמָּאֲס֣וּ כְמוֹ־מַ֭יִם יִתְהַלְּכוּ־לָ֑מוֹ יִדְרֹ֥ךְ *חצו **חִ֝צָּ֗יו כְּמ֣וֹ יִתְמֹלָֽלוּ׃ ‬
Lat dei vera som ein snigel som smeltast bort medan han kryp, som eit daudfødd barn som aldri får sjå sola.
כְּמ֣וֹ שַׁ֭בְּלוּל תֶּ֣מֶס יַהֲלֹ֑ךְ נֵ֥פֶל אֵ֝֗שֶׁת בַּל־חָ֥זוּ שָֽׁמֶשׁ׃ ‬
Før grytene dykkar kjenner varmen frå tornebuskane, skal han rykkja dei bort som i ein kvervelvind, anten dei er rå eller brennande.
בְּטֶ֤רֶם יָבִ֣ינוּ סִּֽירֹתֵיכֶ֣ם אָטָ֑ד כְּמוֹ־חַ֥י כְּמוֹ־חָ֝ר֗וֹן יִשְׂעָרֶֽנּוּ׃ ‬
Den rettferdige skal gleda seg når han ser hemnen, han skal vaska føtene sine i blodet til den gudlause.
יִשְׂמַ֣ח צַ֭דִּיק כִּי־חָזָ֣ה נָקָ֑ם פְּעָמָ֥יו יִ֝רְחַ֗ץ בְּדַ֣ם הָרָשָֽׁע׃ ‬
Då skal menneska seia: «Sanneleg, den rettferdige får si løn! Sanneleg, det finst ein Gud som dømer på jorda!»
וְיֹאמַ֣ר אָ֭דָם אַךְ־פְּרִ֣י לַצַּדִּ֑יק אַ֥ךְ יֵשׁ־אֱ֝לֹהִ֗ים שֹׁפְטִ֥ים בָּאָֽרֶץ׃ ‬