SalmeneKapittel 58

Til korlederен. «Ødelegg ikke.» En miktam av David.
לַמְנַצֵּ֥חַ אַל־תַּשְׁחֵ֗ת לְדָוִ֥ד מִכְתָּֽם׃ ‬
Taler dere virkelig rettferdig, dere mektige? Dømmer dere menneskenes barn med rettskaffenhet?
הַֽאֻמְנָ֗ם אֵ֣לֶם צֶ֭דֶק תְּדַבֵּר֑וּן מֵישָׁרִ֥ים תִּ֝שְׁפְּט֗וּ בְּנֵ֣י אָדָֽם׃ ‬
Nei, i hjertet øver dere urett, i landet veier dere ut vold med deres hender.
אַף־בְּלֵב֮ עוֹלֹ֢ת תִּפְעָ֫ל֥וּן בָּאָ֡רֶץ חֲמַ֥ס יְ֝דֵיכֶ֗ם תְּפַלֵּֽסֽוּן׃ ‬
De ugudelige er på avveier fra mors liv, de som taler løgn, farer vill fra de ble født.
זֹ֣רוּ רְשָׁעִ֣ים מֵרָ֑חֶם תָּע֥וּ מִ֝בֶּ֗טֶן דֹּבְרֵ֥י כָזָֽב׃ ‬
De har gift lik en slanges gift, de er som en døv slange som lukker sitt øre,
חֲמַת־לָ֗מוֹ כִּדְמ֥וּת חֲמַת־נָחָ֑שׁ כְּמוֹ־פֶ֥תֶן חֵ֝רֵ֗שׁ יַאְטֵ֥ם אָזְנֽוֹ׃ ‬
som ikke hører på slangetemmernes røst, på den kyndige som binder trolldom.
אֲשֶׁ֣ר לֹא־יִ֭שְׁמַע לְק֣וֹל מְלַחֲשִׁ֑ים חוֹבֵ֖ר חֲבָרִ֣ים מְחֻכָּֽם׃ ‬
Gud, knus tennene i deres munn! Slå ut løvenes kjever, Herre!
אֱ‍ֽלֹהִ֗ים הֲרָס־שִׁנֵּ֥ימוֹ בְּפִ֑ימוֹ מַלְתְּע֥וֹת כְּ֝פִירִ֗ים נְתֹ֣ץ ׀ יְהוָֽה׃ ‬
La dem renne bort som vann som forsvinner. Når han legger an sine piler, la dem bli som avkuttet.
יִמָּאֲס֣וּ כְמוֹ־מַ֭יִם יִתְהַלְּכוּ־לָ֑מוֹ יִדְרֹ֥ךְ *חצו **חִ֝צָּ֗יו כְּמ֣וֹ יִתְמֹלָֽלוּ׃ ‬
La dem bli som sneglen som oppløses mens den kryper, som en kvinnes dødfødte barn som aldri ser solen.
כְּמ֣וֹ שַׁ֭בְּלוּל תֶּ֣מֶס יַהֲלֹ֑ךְ נֵ֥פֶל אֵ֝֗שֶׁת בַּל־חָ֥זוּ שָֽׁמֶשׁ׃ ‬
Før deres gryter kjenner varmen fra tornekrattet, skal han feie dem bort, både det rå og det brennende.
בְּטֶ֤רֶם יָבִ֣ינוּ סִּֽירֹתֵיכֶ֣ם אָטָ֑ד כְּמוֹ־חַ֥י כְּמוֹ־חָ֝ר֗וֹן יִשְׂעָרֶֽנּוּ׃ ‬
Den rettferdige skal glede seg når han ser hevnen, han skal vaske sine skritt i den ugudeliges blod.
יִשְׂמַ֣ח צַ֭דִּיק כִּי־חָזָ֣ה נָקָ֑ם פְּעָמָ֥יו יִ֝רְחַ֗ץ בְּדַ֣ם הָרָשָֽׁע׃ ‬
Og mennesker skal si: «Sannelig, det er lønn for den rettferdige! Sannelig, det finnes en Gud som dømmer på jorden!»
וְיֹאמַ֣ר אָ֭דָם אַךְ־פְּרִ֣י לַצַּדִּ֑יק אַ֥ךְ יֵשׁ־אֱ֝לֹהִ֗ים שֹׁפְטִ֥ים בָּאָֽרֶץ׃ ‬