SalmeneKapittel 58

Til kormeisteren. «Øydelegg ikkje.» Ein miktam av David.
Talar de verkeleg rettferd, de mektige? Dømer de retteleg, de menneskeborn?
Nei, i hjarta utfører de urett, på jorda veg de ut vald med hendene dykkar.
Dei gudlause er framande frå morslivet, dei som talar lygn, har fara vilt frå dei vart fødde.
Dei har gift som liknar slangens gift, dei er som ein dauv hoggorm som lukkar øyret sitt.
Han høyrer ikkje på røysta til slangetryklarane, ikkje på den kunnige som les formlar.
Gud, slå ut tennene i munnen deira! Herren, knus kjevane på dei unge løvene!
Lat dei renna bort som vatn som strøymer av stad. Når han spenner bogen, lat pilene verta sløve.
Lat dei vera som ein snigel som smeltast bort medan han kryp, som eit daudfødd barn som aldri får sjå sola.
Før grytene dykkar kjenner varmen frå tornebuskane, skal han rykkja dei bort som i ein kvervelvind, anten dei er rå eller brennande.
Den rettferdige skal gleda seg når han ser hemnen, han skal vaska føtene sine i blodet til den gudlause.
Då skal menneska seia: «Sanneleg, den rettferdige får si løn! Sanneleg, det finst ein Gud som dømer på jorda!»