SalmeneKapittel 64

Til kormeisteren. Ein salme av David.
Høyr mi røyst, Gud, når eg klagar. Vern livet mitt mot redsla for fienden.
Gøym meg for dei vonde sitt løynde råd, for den bråkande hopen av dei som gjer urett.
Dei kvesser tunga si som eit sverd, dei legg på bogen bitre ord som piler.
Frå gøymestader skyt dei på den uskuldige, brått skyt dei han og fryktar ikkje.
Dei styrkjer seg i vonde planar, dei talar om å leggja snarer i løynd. Dei seier: «Kven kan sjå oss?»
Dei tenkjer ut urettferdige planar, dei fullfører ein utspekulert plan. For djupt er menneskets indre og hjarte.
Men Gud skyt ei pil mot dei, brått får dei sine sår.
Deira eiga tunge fører dei i fall. Alle som ser det, ryggar tilbake.
Då skal alle menneske frykta og forkynna Guds verk, og dei skal skjøna det han har gjort.
Den rettferdige skal gleda seg i Herren og søkja tilflukt hos han. Alle dei oppriktige av hjarte skal prisa han.