SalmeneKapittel 73

Ein salme av Asaf. Sanneleg, Gud er god mot Israel, mot dei som er reine i hjartet.
En salme av Asaf. Sannelig, Gud er god mot Israel, mot dem som er rene av hjertet.
Men eg var nær ved å snuble, føtene mine heldt på å gli ut.
Men jeg – mine føtter hadde nesten snublet, mine skritt var nær ved å gli ut.
For eg vart misunneleg på dei hovmodige då eg såg at det gjekk dei ugudlege vel.
For jeg ble misunnelig på de overmodige da jeg så de ugudeliges lykke.
For dei har ingen plager fram til sin død, kroppen deira er frisk og sterk.
For de har ingen kvaler frem til sin død, deres kropp er sunn og sterk.
Dei er ikkje med i menneska sitt strev, og dei blir ikkje ramma som andre folk.
De kjenner ikke til menneskers strev, og blir ikke rammet som andre folk.
Difor er hovmod deira halskjede, og vald er kleda dei sveiper seg i.
Derfor bærer de hovmod som en halskjede, vold dekker dem som en kledning.
Auga deira tyt fram av feitt, dei overgår hjartets innbillingar.
Deres øyne trer frem av fedme, hjertets innfall flyter over.
Dei spottar og talar vondt, frå det høge trugar dei med undertrykking.
De håner og taler ondsinnet om undertrykkelse, fra det høye taler de.
Dei set munnen sin mot himmelen, og tunga deira ferdast over jorda.
De setter sin munn mot himmelen, og deres tunge farer fritt over jorden.
Difor vender folket hans seg hit, og dei drikk vatn i fulle drag.
Derfor vender hans folk seg hit, og vann i fullt mål blir drukket av dem.
Dei seier: «Korleis kan Gud vita? Har Den Høgste nokon kunnskap?»
De sier: «Hvordan kan Gud vite noe? Har Den høyeste kunnskap?»
Sjå, slik er dei ugudlege – alltid trygge aukar dei rikdomen sin.
Se, slik er de ugudelige – alltid trygge øker de sin rikdom.
Har eg då halde hjartet mitt reint til inga nytte og vaska hendene mine i uskuld?
Forgjeves holdt jeg altså mitt hjerte rent og vasket mine hender i uskyld.
Eg har vore plaga heile dagen, og kvar morgon har eg vorte refsa.
Jeg ble plaget hele dagen, og hver morgen kom min tukt.
Hadde eg sagt: «Eg vil tala slik,» då hadde eg svike ætta av borna dine.
Hadde jeg sagt: «Jeg vil tale slik», da hadde jeg sveket dine barns slekt.
Eg grunda på dette for å forstå det, men det var for vanskeleg for meg.
Jeg grublet for å forstå dette, men det var en plage i mine øyne.
Heilt til eg gjekk inn i Guds heilagdom – då forstod eg korleis det går med dei til slutt.
Helt til jeg gikk inn i Guds helligdom – da forsto jeg deres endelikt.
Sanneleg, du set dei på glatte stader, du støyter dei ned i undergang.
Sannelig, på glatte steder setter du dem, du styrter dem ned i undergang.
Kor brått dei blir lagde i øyde! Dei går under, dei endar i redsle.
Hvor brått ble de ikke lagt øde! De gikk til grunne, tok ende med skrekk.
Som ein draum når ein vaknar, slik foraktar du, Herre, biletet av dei når du reiser deg i byen.
Som en drøm når man våkner, Herre – når du våkner, forakter du deres bilde.
Då hjartet mitt var surt og det stakk meg i nyrene,
Da mitt hjerte var surt og mine nyrer ble gjennomboret,
då var eg uforstandig og skjøna ingenting. Eg var som eit dyr framfor deg.
da var jeg uforstandig og skjønte ingenting. Som et dyr var jeg hos deg.
Men eg er alltid hos deg, du held mi høgre hand.
Men jeg er alltid hos deg, du holder meg i min høyre hånd.
Du leier meg med ditt råd, og sidan tek du meg opp i herlegdom.
Du leder meg ved ditt råd, og siden tar du meg opp i herlighet.
Kven har eg i himmelen utan deg? Og når eg har deg, ønskjer eg ikkje noko på jorda.
Hvem har jeg i himmelen uten deg? Og når jeg har deg, begjærer jeg intet på jorden.
Om kropp og hjarte sviktar, er Gud mitt hjartes klippe og min del til evig tid.
Om enn mitt kjøtt og mitt hjerte svikter – Gud er mitt hjertes klippe og min arvedel for evig.
For sjå, dei som held seg borte frå deg, går til grunne. Du gjer ende på alle som er utrue mot deg.
For se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne. Du utrydder alle som er utro mot deg.
Men for meg er det godt å vera nær Gud. Eg har gjort Herren Gud til mi tilflukt, så eg kan fortelja om alle dine gjerningar.
Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har satt min tilflukt til Herren Gud, for å forkynne alle dine gjerninger.