FLOGVIT
Tema
.bible

SalmeneKapittel 73

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
En salme av Asaf. Sannelig, Gud er god mot Israel, mot dem som er rene av hjertet.
Men jeg – mine føtter hadde nesten snublet, mine skritt var nær ved å gli ut.
For jeg ble misunnelig på de overmodige da jeg så de ugudeliges lykke.
For de har ingen kvaler frem til sin død, deres kropp er sunn og sterk.
De kjenner ikke til menneskers strev, og blir ikke rammet som andre folk.
Derfor bærer de hovmod som en halskjede, vold dekker dem som en kledning.
Deres øyne trer frem av fedme, hjertets innfall flyter over.
De håner og taler ondsinnet om undertrykkelse, fra det høye taler de.
De setter sin munn mot himmelen, og deres tunge farer fritt over jorden.
Derfor vender hans folk seg hit, og vann i fullt mål blir drukket av dem.
De sier: «Hvordan kan Gud vite noe? Har Den høyeste kunnskap?»
Se, slik er de ugudelige – alltid trygge øker de sin rikdom.
Forgjeves holdt jeg altså mitt hjerte rent og vasket mine hender i uskyld.
Jeg ble plaget hele dagen, og hver morgen kom min tukt.
Hadde jeg sagt: «Jeg vil tale slik», da hadde jeg sveket dine barns slekt.
Jeg grublet for å forstå dette, men det var en plage i mine øyne.
Helt til jeg gikk inn i Guds helligdom – da forsto jeg deres endelikt.
Sannelig, på glatte steder setter du dem, du styrter dem ned i undergang.
Hvor brått ble de ikke lagt øde! De gikk til grunne, tok ende med skrekk.
Som en drøm når man våkner, Herre – når du våkner, forakter du deres bilde.
Da mitt hjerte var surt og mine nyrer ble gjennomboret,
da var jeg uforstandig og skjønte ingenting. Som et dyr var jeg hos deg.
Men jeg er alltid hos deg, du holder meg i min høyre hånd.
Du leder meg ved ditt råd, og siden tar du meg opp i herlighet.
Hvem har jeg i himmelen uten deg? Og når jeg har deg, begjærer jeg intet på jorden.
Om enn mitt kjøtt og mitt hjerte svikter – Gud er mitt hjertes klippe og min arvedel for evig.
For se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne. Du utrydder alle som er utro mot deg.
Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har satt min tilflukt til Herren Gud, for å forkynne alle dine gjerninger.
←→