SalmeneKapittel 73

Ein salme av Asaf. Sanneleg, Gud er god mot Israel, mot dei som er reine i hjartet.
Men eg var nær ved å snuble, føtene mine heldt på å gli ut.
For eg vart misunneleg på dei hovmodige då eg såg at det gjekk dei ugudlege vel.
For dei har ingen plager fram til sin død, kroppen deira er frisk og sterk.
Dei er ikkje med i menneska sitt strev, og dei blir ikkje ramma som andre folk.
Difor er hovmod deira halskjede, og vald er kleda dei sveiper seg i.
Auga deira tyt fram av feitt, dei overgår hjartets innbillingar.
Dei spottar og talar vondt, frå det høge trugar dei med undertrykking.
Dei set munnen sin mot himmelen, og tunga deira ferdast over jorda.
Difor vender folket hans seg hit, og dei drikk vatn i fulle drag.
Dei seier: «Korleis kan Gud vita? Har Den Høgste nokon kunnskap?»
Sjå, slik er dei ugudlege – alltid trygge aukar dei rikdomen sin.
Har eg då halde hjartet mitt reint til inga nytte og vaska hendene mine i uskuld?
Eg har vore plaga heile dagen, og kvar morgon har eg vorte refsa.
Hadde eg sagt: «Eg vil tala slik,» då hadde eg svike ætta av borna dine.
Eg grunda på dette for å forstå det, men det var for vanskeleg for meg.
Heilt til eg gjekk inn i Guds heilagdom – då forstod eg korleis det går med dei til slutt.
Sanneleg, du set dei på glatte stader, du støyter dei ned i undergang.
Kor brått dei blir lagde i øyde! Dei går under, dei endar i redsle.
Som ein draum når ein vaknar, slik foraktar du, Herre, biletet av dei når du reiser deg i byen.
Då hjartet mitt var surt og det stakk meg i nyrene,
då var eg uforstandig og skjøna ingenting. Eg var som eit dyr framfor deg.
Men eg er alltid hos deg, du held mi høgre hand.
Du leier meg med ditt råd, og sidan tek du meg opp i herlegdom.
Kven har eg i himmelen utan deg? Og når eg har deg, ønskjer eg ikkje noko på jorda.
Om kropp og hjarte sviktar, er Gud mitt hjartes klippe og min del til evig tid.
For sjå, dei som held seg borte frå deg, går til grunne. Du gjer ende på alle som er utrue mot deg.
Men for meg er det godt å vera nær Gud. Eg har gjort Herren Gud til mi tilflukt, så eg kan fortelja om alle dine gjerningar.