SalmeneKapittel 9

Til kormeisteren. Etter «Almut labben». Ein salme av David.
לַ֭מְנַצֵּחַ עַלְמ֥וּת לַבֵּ֗ן מִזְמ֥וֹר לְדָוִֽד׃ ‬
Eg vil prisa HERREN av heile mitt hjarte, eg vil fortelja om alle dine underverk.
אוֹדֶ֣ה יְ֭הוָה בְּכָל־לִבִּ֑י אֲ֝סַפְּרָ֗ה כָּל־נִפְלְאוֹתֶֽיךָ׃ ‬
Eg vil gleda meg og jubla i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste.
אֶשְׂמְחָ֣ה וְאֶעֶלְצָ֣ה בָ֑ךְ אֲזַמְּרָ֖ה שִׁמְךָ֣ עֶלְיֽוֹן׃ ‬
Når fiendane mine vik tilbake, snublar dei og går til grunne for ditt andlet.
בְּשׁוּב־אוֹיְבַ֥י אָח֑וֹר יִכָּשְׁל֥וּ וְ֝יֹאבְד֗וּ מִפָּנֶֽיךָ׃ ‬
For du har ført mi sak og min rett, du har sett deg på trona som ein rettferdig domar.
כִּֽי־עָ֭שִׂיתָ מִשְׁפָּטִ֣י וְדִינִ֑י יָשַׁ֥בְתָּ לְ֝כִסֵּ֗א שׁוֹפֵ֥ט צֶֽדֶק׃ ‬
Du har refsa folkeslaga, gjort ende på den ugudelege, du har stroke ut namnet hans for alltid og æveleg.
גָּעַ֣רְתָּ ג֭וֹיִם אִבַּ֣דְתָּ רָשָׁ֑ע שְׁמָ֥ם מָ֝חִ֗יתָ לְעוֹלָ֥ם וָעֶֽד׃ ‬
Fienden er borte – ruinar for alltid. Du har rive ned byane deira, minnet om dei er utsletta.
הָֽאוֹיֵ֨ב ׀ תַּ֥מּוּ חֳרָב֗וֹת לָ֫נֶ֥צַח וְעָרִ֥ים נָתַ֑שְׁתָּ אָבַ֖ד זִכְרָ֣ם הֵֽמָּה׃ ‬
Men HERREN tronar til evig tid, han har reist si trone til dom.
וַֽ֭יהוָה לְעוֹלָ֣ם יֵשֵׁ֑ב כּוֹנֵ֖ן לַמִּשְׁפָּ֣ט כִּסְאֽוֹ׃ ‬
Han dømer verda med rettferd, han skipar rett for folka med rettvist dom.
וְה֗וּא יִשְׁפֹּֽט־תֵּבֵ֥ל בְּצֶ֑דֶק יָדִ֥ין לְ֝אֻמִּ֗ים בְּמֵישָׁרֽ͏ִים׃ ‬
HERREN er ei borg for den undertrykte, ei borg i trengselstider.
וִ֘יהִ֤י יְהוָ֣ה מִשְׂגָּ֣ב לַדָּ֑ךְ מִ֝שְׂגָּ֗ב לְעִתּ֥וֹת בַּצָּרָֽה׃ ‬
Dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg, for du, HERRE, sviktar ikkje dei som søkjer deg.
וְיִבְטְח֣וּ בְ֭ךָ יוֹדְעֵ֣י שְׁמֶ֑ךָ כִּ֤י לֹֽא־עָזַ֖בְתָּ דֹרְשֶׁ֣יךָ יְהוָֽה׃ ‬
Syng for HERREN som tronar på Sion, forkynn hans gjerningar mellom folka!
זַמְּר֗וּ לַ֭יהוָה יֹשֵׁ֣ב צִיּ֑וֹן הַגִּ֥ידוּ בָ֝עַמִּ֗ים עֲלִֽילוֹתָֽיו׃ ‬
For han som hemnar blod, hugsar dei, han gløymer ikkje ropet frå dei hjelpelause.
כִּֽי־דֹרֵ֣שׁ דָּ֭מִים אוֹתָ֣ם זָכָ֑ר לֹֽא־שָׁ֝כַ֗ח צַעֲקַ֥ת *עניים **עֲנָוֽ͏ִים׃ ‬
Ver meg nådig, HERRE! Sjå kor eg lid under dei som hatar meg, du som løftar meg opp frå dødens portar.
חָֽנְנֵ֬נִי יְהוָ֗ה רְאֵ֣ה עָ֭נְיִי מִשֹּׂנְאָ֑י מְ֝רוֹמְמִ֗י מִשַּׁ֥עֲרֵי מָֽוֶת׃ ‬
Då kan eg fortelja om all din pris i portane til Sions dotter, eg vil jubla over di frelse.
לְמַ֥עַן אֲסַפְּרָ֗ה כָּֽל־תְּהִלָּ֫תֶ֥יךָ בְּשַֽׁעֲרֵ֥י בַת־צִיּ֑וֹן אָ֝גִ֗ילָה בִּישׁוּעָתֶֽךָ׃ ‬
Folkeslaga har sokke ned i grava dei sjølve grov, i garnet dei sjølve gøymde, er foten deira fanga.
טָבְע֣וּ ג֭וֹיִם בְּשַׁ֣חַת עָשׂ֑וּ בְּרֶֽשֶׁת־ז֥וּ טָ֝מָ֗נוּ נִלְכְּדָ֥ה רַגְלָֽם׃ ‬
HERREN har gjort seg kjend, han har halde dom. Den ugudelege er snara i verket av sine eigne hender. Higgajon. Sela.
נ֤וֹדַ֨ע ׀ יְהוָה֮ מִשְׁפָּ֢ט עָ֫שָׂ֥ה בְּפֹ֣עַל כַּ֭פָּיו נוֹקֵ֣שׁ רָשָׁ֑ע הִגָּי֥וֹן סֶֽלָה׃ ‬
Dei ugudelege skal venda attende til dødsriket, alle folkeslag som gløymer Gud.
יָשׁ֣וּבוּ רְשָׁעִ֣ים לִשְׁא֑וֹלָה כָּל־גּ֝וֹיִ֗ם שְׁכֵחֵ֥י אֱלֹהִֽים׃ ‬
For den fattige skal ikkje alltid vera gløymd, og vona til dei hjelpelause skal ikkje gå til grunne for alltid.
כִּ֤י לֹ֣א לָ֭נֶצַח יִשָּׁכַ֣ח אֶבְי֑וֹן תִּקְוַ֥ת *ענוים **עֲ֝נִיִּ֗ים תֹּאבַ֥ד לָעַֽד׃ ‬
Reis deg, HERRE! Lat ikkje menneske få makt! Lat folkeslaga bli dømde framfor ditt andlet!
קוּמָ֣ה יְ֭הוָה אַל־יָעֹ֣ז אֱנ֑וֹשׁ יִשָּׁפְט֥וּ ג֝וֹיִ֗ם עַל־פָּנֶֽיךָ׃ ‬
HERRE, send redsle over dei! Lat folkeslaga kjenna at dei berre er menneske. Sela.
שִׁ֘יתָ֤ה יְהוָ֨ה ׀ מוֹרָ֗ה לָ֫הֶ֥ם יֵדְע֥וּ גוֹיִ֑ם אֱנ֖וֹשׁ הֵ֣מָּה סֶּֽלָה׃ ‬