Tallet 16 knyttes til kjærlighet og kjærlighetens fullkommenhet i visse bibelske tolkningstradisjoner.
I 1. Korinterbrev 13:4–8 lister Paulus opp en rekke egenskaper som definerer hva kjærlighet er og ikke er. Avhengig av hvordan man teller og hvilken oversettelse man bruker, kommer man frem til omtrent 16 kjennetegn, noe som i enkelte tolkningstradisjoner knytter tallet til kjærlighetens fullstendige natur. I Det gamle testamente forekommer tallet blant annet i forbindelse med tempelet – Esekiel nevner mål på 16 alen i sin tempelvision (Ez 40:36) – og i slektstavler og generasjonslister. Tallet 16 regnes ikke blant de mest fremtredende symbolske tallene i Skriften, men som produktet 4×4 og summen 8+8 kan det forstås som en intensivering av tall som allerede bærer sterk symbolsk betydning i bibelsk sammenheng. Antallet kjennetegn på kjærlighet i 1. Kor 13:4–8 varierer mellom 15 og 16 avhengig av om man regner visse uttrykk som selvstendige egenskaper eller som parallelle formuleringer. Tallet 16 forutsetter typisk at man teller både de positive og de negative beskrivelsene hver for seg. Tallet 16 kan numerologisk forstås som 8+8 eller 4×4. Åtte symboliserer ny begynnelse (jf. omskjærelsen på den åttende dag), og fire representerer universalitet og jordens helhet (de fire verdenshjørnene). En dobling eller kvadrering av disse tallene kan tolkes som en intensivering av deres symbolske betydning. I gematria gir kombinasjonen av bokstavene jod (י, verdi 10) og vav (ו, verdi 6) summen 16. Disse er de to første bokstavene i tetragrammet (יהוה), Guds firebokstavsnavn. I kabbalistisk tradisjon kan derfor tallet 16 bære en assosiasjon til det guddommelige navnet, selv om jod-vav ikke i seg selv er en vanlig forkortelse for Guds navn.*