Utilstrekkelighet, betydelig mengde og underordning
Tallet 200 opptrer i flere narrative sammenhenger i Det gamle testamentet, ofte knyttet til en betydelig, men utilstrekkelig mengde. I Josva 7:21 stjeler Akan en kappe verdt 200 sekel sølv, et grep drevet av fristelse som bringer synd over hele Israels leir. I 1. Samuelsbok 25:18 bringer Abigail 200 brød til David som del av en forsoning, og i 2. Samuelsbok 16:1 gir Siba 200 brød i en tilsvarende gestus av underordning og lojalitet. Også i 1. Samuelsbok 30:10 blir 200 av Davids menn igjen ved bekken Besor fordi de var for utmattede til å fortsette – en hendelse som understreker temaet om utilstrekkelighet. Selv om tallet ikke bærer den sterke symbolske tyngden som preger tall som 7, 12 eller 40, danner det et mønster der en betydelig mengde likevel ikke strekker til eller spiller en underordnet rolle i den større fortellingen. I hebraisk gematria tilsvarer 200 bokstaven resh (ר), den tjuende bokstaven i det hebraiske alfabetet. Ordets grunnbetydning er 'hode' eller 'begynnelse', noe som i kabbalistisk tradisjon kan knyttes til tanke og bevissthet. I Nehemja 7:67 nevnes 200 sangere i forbindelse med tilbakekomsten fra eksilet, noe som viser at tallet også opptrer i liturgiske sammenhenger knyttet til tilbedelse og gjenoppbygging. Noen rabbinske kommentarer bemerker at 200 i forbindelse med Akans tyveri (Josva 7:21) understreker hvordan selv en tilsynelatende begrenset materiell fristelse kan føre til kollektiv straff for hele fellesskapet.*