Tallet 603 550 representerer det nøyaktige antallet israelittiske menn som ble talt i folketellingen i ørkenen, slik det oppgis både i 2. Mosebok og 4. Mosebok.
I 4. Mosebok 2:32 oppgis det totale antallet stridsdyktige menn over 20 år fra alle Israels stammer – unntatt Levi-stammen – til 603 550. Det samme tallet forekommer i 2. Mosebok 38:26, der det knyttes til beka-avgiften: hver mann betalte en halv sekel etter helligdommens vekt som bidrag til oppførelsen av tabernakelet. Slik tjente folketellingen et dobbelt formål: den kartla folkets militære styrke og sikret midler til helligdommen. Tallet symboliserer Israels folks storhet og Guds oppfyllelse av løftet til Abraham om et tallrikt folk. Samtidig understreker folketellingen Guds omsorg for hvert enkelt individ i fellesskapet – hver person ble talt og regnet med. I jødisk mystisk tradisjon har tallet 603 550 blitt avrundet til 600 000 og knyttet til ideen om at det finnes 600 000 grunnleggende jødiske sjeler. Denne tanken kobles videre til forestillingen om at Toraen inneholder 600 000 bokstaver, der hver sjel har sin rot i én bokstav. I virkeligheten har Toraen ca. 304 805 bokstaver, så tallet 600 000 forstås som et mystisk og symbolsk tall snarere enn et bokstavelig antall. Beka-avgiften (en halv sekel) som nevnes i 2. Mosebok 38:26, er bekreftet arkeologisk gjennom funn av steinlodd merket med ordet «beka» fra jernalderen i Israel, blant annet nær Tempelhøyden i Jerusalem. At Levi-stammen ble holdt utenfor folketellingen, begrunnes i 4. Mosebok 1:49–50 med at levittene var utpekt til tjeneste ved tabernakelet og dermed fritatt fra militærtjeneste. Ifølge rabbinsk tradisjon ble de også holdt utenfor fordi de ikke hadde deltatt i synden med gullkalven.*