2. MosebokKapittel 38

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Han laget brennofferalteret av akasietre. Det var fem alen langt og fem alen bredt, firkantet, og tre alen høyt.

Han laget horn på de fire hjørnene, slik at hornene utgjorde ett stykke med alteret, og han kledde det med bronse.

Han laget alle redskapene til alteret: askebøttene, skovlene, skålene, gaflene og fyrfatene. Alle redskapene laget han av bronse.

Til alteret laget han et gitter, et nettverk av bronse, under listen rundt alteret, nedenfra og opp til midten.

Han støpte fire ringer i de fire hjørnene av bronsegitteret som holdere for bærestengene.

Han laget bærestengene av akasietre og kledde dem med bronse.

Han stakk bærestengene gjennom ringene på alterets sider, så det kunne bæres. Alteret laget han hult, av planker.

Han laget vannkaret av bronse med fotstykke av bronse, av speilene til de kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet.

Han laget forgården. På sørsiden hadde forgården omheng av fint tvunnet lin, hundre alen langt.

Til dem hørte tjue stolper med tjue fotstykker av bronse. Krokene på stolpene og båndene rundt dem var av sølv.

På nordsiden var det også hundre alen med omheng, med tjue stolper og tjue fotstykker av bronse. Krokene på stolpene og båndene rundt dem var av sølv.

På vestsiden var det omheng på femti alen, med ti stolper og ti fotstykker. Krokene på stolpene og båndene rundt dem var av sølv.

På østsiden, mot soloppgangen, var bredden femti alen.

På den ene siden av porten var det omheng på femten alen, med tre stolper og tre fotstykker.

På begge sider av forgårdens port var det omheng på femten alen, med tre stolper og tre fotstykker.

Alle omhengene rundt forgården var av fint tvunnet lin.

Fotstykkene til stolpene var av bronse, krokene på stolpene og båndene var av sølv, og toppene var kledd med sølv. Alle stolpene i forgården hadde sølvbånd.

Forhenget ved porten til forgården var kunstnerisk vevet av blå og purpurrød ull, karmosinrød ull og fint tvunnet lin. Det var tjue alen langt og fem alen høyt, svarende til omhengene i forgården.

Til det hørte fire stolper med fire fotstykker av bronse. Krokene var av sølv, og toppene og båndene var kledd med sølv.

Alle pluggene til boligen og til forgården rundt omkring var av bronse.

Dette er oversikten over det som gikk med til boligen, vitnesbyrdets bolig, slik det ble regnet ut på Moses' befaling. Det var levittenes oppgave under ledelse av Itamar, sønn av Aron, presten.

Besalel, sønn av Uri, sønn av Hur, av Juda stamme, utførte alt det Herren hadde befalt Moses.

Sammen med ham arbeidet Oholiab, sønn av Akisamak, av Dan stamme, som var håndverker, kunstner og broderingsmann i blå og purpurrød ull, karmosinrød ull og fint lin.

Alt gullet som ble brukt til arbeidet, til hele helligdommens arbeid, utgjorde i svingeoffer tjueni talenter og sju hundre og tretti sekel etter helligdommens vekt.

Sølvet fra dem i menigheten som ble mønstret, var hundre talenter og ett tusen sju hundre og syttifem sekel etter helligdommens vekt.

Det var én beka per hode, det vil si en halv sekel etter helligdommens vekt, for alle som gikk over til de mønstrede, fra tjue år og oppover – seks hundre og tre tusen fem hundre og femti mann.

De hundre talentene sølv ble brukt til å støpe fotstykkene til helligdommen og fotstykkene til forhenget – hundre fotstykker av hundre talenter, én talent til hvert fotstykke.

Av de ett tusen sju hundre og syttifem seklene laget han kroker til stolpene, kledde toppene deres og laget bånd til dem.

Bronsen fra svingeofferet var sytti talenter og to tusen fire hundre sekel.

Av den laget han fotstykkene til inngangen til møteteltet, bronsealteret med bronsegitteret som hørte til, og alle alterets redskaper.

Videre laget han fotstykkene til forgården rundt omkring, fotstykkene til porten inn til forgården, og alle pluggene til boligen og til forgården rundt omkring.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 38

Hovedtema: Kapittel 38 beskriver ferdigstillelsen av tabernakelets ytre utstyr og gir et detaljert regnskap over materialene som ble brukt.

Innhold: Besalel og Oholiab bygger brennofferalteret av akasietre kledd med bronse, og vannkaret lages av bronse fra kvinnenes speil ved møteteltets inngang. Forgården omgis av omheng av fint tvunnet lin med stolper og sokler av bronse. Kapittelet avsluttes med en nøyaktig oversikt over alt gullet, sølvet og bronsen som ble brukt – sølvet kom fra folketellingens avgift på en halv sekel per mann.

Nøkkelord/bilder:

Brennofferalteret – Det ytre alteret av bronse der offerdyrene ble brent, sentrum for tilbedelsen i forgården.
Vannkaret – Bronsekar for prestenes rituelle vask, laget av kvinnenes speil som symbol på overgivelse.
Forgården – Det inngjerdede området rundt tabernakelet der folket kunne nærme seg Gud.
Materialregnskapet – Detaljert oversikt over gull (29 talenter), sølv (100 talenter) og bronse (70 talenter), som viser ansvarlighet og nøyaktighet i forvaltningen.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 2. Mosebok 38

Personer

Kapittelet nevner flere nøkkelpersoner i tabernaklets konstruksjon. Besalel, sønn av Uri, sønn av Hur, fra Juda stamme (v. 22) var hovedhåndverkeren som ledet arbeidet. Oholiab, sønn av Akisamak, fra Dan stamme (v. 23) var hans assistent, beskrevet som gravør, designer og broderer. At hovedhåndverkerne kom fra både Juda stamme og Dan stamme viser bredden i deltakelsen i dette hellige prosjektet.

Itamar, sønn av Aron presten (v. 21), hadde tilsyn med levittenes arbeid og føring av regnskap over materialene. Som én av Arons sønner fikk han administrative oppgaver knyttet til tabernaklet.

Hendelser og skikker

Vers 8 inneholder en bemerkelsesverdig detalj: bronsevaskevannet ble laget av speil fra kvinnene som tjenestegjorde ved inngangen til telthelligdommen. Det hebraiske ordet «הַצֹּבְאֹת» (ha-tsov'ot) som brukes her, antyder organisert tjeneste. Polerte bronsespeil var verdifulle eiendeler i oldtiden, og at kvinnene ga fra seg disse personlige gjenstandene representerer et betydelig offer.

Nøkkelbegreper

Helligdomssekelen (שֶׁקֶל הַקֹּדֶשׁ, shekel ha-kodesh) nevnes gjentatte ganger som standardmål (v. 24-26). Dette var en vektenhet, ikke en mynt, som tilsvarte omtrent 11-14 gram. At helligdommen hadde sin egen standard sikret nøyaktighet og forhindret juks.

Beka (בֶּקַע, v. 26) var en halv sekel og representerte hodepengeskatten som hver mann over tjue år betalte. Dette bekrefter folketellingen: 603 550 menn som hver ga en halv sekel, resulterte i nøyaktig 100 talenter og 1775 sekel sølv.

Talent (כִּכָּר, kikkar) var den største vektenheten, tilsvarende omtrent 30-36 kilogram. De totale mengdene – 29 talenter og 730 sekel gull, 100 talenter og 1775 sekel sølv, og 70 talenter og 2400 sekel bronse – representerer enorme verdier.

Kapittel-spesifikke funn

Arkeologiske funn har bekreftet flere detaljer i dette kapittelet. En beka-vekt med innskriften «beka» er funnet i utgravninger i Jerusalem, og dens vekt samsvarer med de bibelske opplysningene om at en beka tilsvarte en halv sekel. Dette bekrefter det metriske systemet beskrevet i teksten.

Bronsespeil fra oldtidens Egypt er funnet i stort antall og viser hvordan slike speil så ut. De hadde typisk en polert metallskive med et håndtak, ofte dekorert. Kvaliteten på egyptisk metallarbeid var høy, og israelittene som hadde bodd i Egypt ville ha hatt tilgang til slike gjenstander.

Personer8

Akisamak1 Aron1 Besalel (Uris sønn, Hurs sønnesønn)1 Hur1 Itamar (Arons sønn)1 Moses2 Oholiab1 Uri (Besalels far)1

Alle personer →

Viktige ord7

Beslag — Metallstykker som brukes til å forsterke og dekorere strukturer, ofte brukt på alteret i tabernaklet.
Tabernakel — Et midlertidig, flyttbart helligdom som israelittene brukte til å tilbe Gud under ørkenvandringen.
Aron — En kiste laget av tre og gull som inneholdt Steintavlene med De ti bud, en krukke med manna og Arons stav.
Forheng — Et tykt, vevd teppe som skilte Det hellige rommet fra Det aller helligste i tabernaklet.
Alter — En struktur der ofringer ble brent til Gud som et symbol på tilbedelse, takknemlighet og soning for synder.
Basin — En beholder for vann som ble brukt til rituell renselse før prestene utførte sine plikter i tabernaklet.
Gitterverk — Et nettverk av metallstenger eller tråder som danner et mønster, ofte brukt som en dekorativ eller strukturell komponent.