Jesu fødsel - Jul

Julens budskap er at Gud ble menneske. Det evige Ordet tok bolig blant oss. Profetene hadde forutsagt det i hundrevis av år - en jomfru skulle føde en sønn, og han skulle kalles Immanuel, Gud med oss.

Profetiene

Jesu fødsel var forutsagt av profetene hundrevis av år før det skjedde.

14Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge kvinnen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.
לָ֠כֵן יִתֵּ֨ן אֲדֹנָ֥י ה֛וּא לָכֶ֖ם א֑וֹת הִנֵּ֣ה הָעַלְמָ֗ה הָרָה֙ וְיֹלֶ֣דֶת בֵּ֔ן וְקָרָ֥את שְׁמ֖וֹ עִמָּ֥נוּ אֵֽל׃ ‬
5For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet skal hvile på hans skulder, og han skal kalles Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.
כִּי־יֶ֣לֶד יֻלַּד־לָ֗נוּ בֵּ֚ן נִתַּן־לָ֔נוּ וַתְּהִ֥י הַמִּשְׂרָ֖ה עַל־שִׁכְמ֑וֹ וַיִּקְרָ֨א שְׁמ֜וֹ פֶּ֠לֶא יוֹעֵץ֙ אֵ֣ל גִּבּ֔וֹר אֲבִיעַ֖ד שַׂר־שָׁלֽוֹם׃ ‬
6Stort skal herredømmet være, og freden skal være uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal grunnfeste det og holde det oppe med rett og rettferdighet fra nå og til evig tid. Herren Sebaots nidkjærhet skal gjøre dette.
*לם‪[c]‬*רבה **לְמַרְבֵּ֨ה הַמִּשְׂרָ֜ה וּלְשָׁל֣וֹם אֵֽין־קֵ֗ץ עַל־כִּסֵּ֤א דָוִד֙ וְעַל־מַמְלַכְתּ֔וֹ לְהָכִ֤ין אֹתָהּ֙ וּֽלְסַעֲדָ֔הּ בְּמִשְׁפָּ֖ט וּבִצְדָקָ֑ה מֵעַתָּה֙ וְעַד־עוֹלָ֔ם קִנְאַ֛ת יְהוָ֥ה צְבָא֖וֹת תַּעֲשֶׂה־זֹּֽאת׃ ס ‬
1Men du, Betlehem Efrata, som er liten blant Judas tusener, fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker i Israel. Hans opprinnelse er fra gammel tid, fra evighets dager.
וְאַתָּ֞ה בֵּֽית־לֶ֣חֶם אֶפְרָ֗תָה צָעִיר֙ לִֽהְיוֹת֙ בְּאַלְפֵ֣י יְהוּדָ֔ה מִמְּךָ֙ לִ֣י יֵצֵ֔א לִֽהְי֥וֹת מוֹשֵׁ֖ל בְּיִשְׂרָאֵ֑ל וּמוֹצָאֹתָ֥יו מִקֶּ֖דֶם מִימֵ֥י עוֹלָֽם׃ ‬

Bebudelsen

Engelen Gabriel kom til Maria med det utrolige budskapet.

30Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.
καὶ εἶπεν ὁ ἄγγελος αὐτῇ· Μὴ φοβοῦ, Μαριάμ, εὗρες γὰρ χάριν παρὰ τῷ θεῷ·
31Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
καὶ ἰδοὺ συλλήμψῃ ἐν γαστρὶ καὶ τέξῃ υἱόν, καὶ καλέσεις τὸ ὄνομα αὐτοῦ Ἰησοῦν.
32Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,
οὗτος ἔσται μέγας καὶ υἱὸς Ὑψίστου κληθήσεται, καὶ δώσει αὐτῷ κύριος ὁ θεὸς τὸν θρόνον Δαυὶδ τοῦ πατρὸς αὐτοῦ,
33og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans rike.»
καὶ βασιλεύσει ἐπὶ τὸν οἶκον Ἰακὼβ εἰς τοὺς αἰῶνας, καὶ τῆς βασιλείας αὐτοῦ οὐκ ἔσται τέλος.
35Engelen svarte henne: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, kalles hellig – Guds Sønn.
καὶ ἀποκριθεὶς ὁ ἄγγελος εἶπεν αὐτῇ· Πνεῦμα ἅγιον ἐπελεύσεται ἐπὶ σέ, καὶ δύναμις Ὑψίστου ἐπισκιάσει σοι· διὸ καὶ τὸ γεννώμενον ἅγιον κληθήσεται, υἱὸς θεοῦ·
37For ingenting er umulig for Gud.»
ὅτι οὐκ ἀδυνατήσει παρὰ ⸂τοῦ θεοῦ⸃ πᾶν ῥῆμα.
38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje meg etter ditt ord.» Og engelen forlot henne.
εἶπεν δὲ Μαριάμ· Ἰδοὺ ἡ δούλη κυρίου· γένοιτό μοι κατὰ τὸ ῥῆμά σου. καὶ ἀπῆλθεν ἀπʼ αὐτῆς ὁ ἄγγελος.

Født i Betlehem

Jesus ble født i en stall og lagt i en krybbe.

4Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt.
Ἀνέβη δὲ καὶ Ἰωσὴφ ἀπὸ τῆς Γαλιλαίας ἐκ πόλεως Ναζαρὲθ εἰς τὴν Ἰουδαίαν εἰς πόλιν Δαυὶδ ἥτις καλεῖται Βηθλέεμ, διὰ τὸ εἶναι αὐτὸν ἐξ οἴκου καὶ πατριᾶς Δαυίδ,
6Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.
ἐγένετο δὲ ἐν τῷ εἶναι αὐτοὺς ἐκεῖ ἐπλήσθησαν αἱ ἡμέραι τοῦ τεκεῖν αὐτήν,
7Hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.
καὶ ἔτεκεν τὸν υἱὸν αὐτῆς τὸν πρωτότοκον, καὶ ἐσπαργάνωσεν αὐτὸν καὶ ἀνέκλινεν αὐτὸν ⸀ἐν φάτνῃ, διότι οὐκ ἦν αὐτοῖς τόπος ἐν τῷ καταλύματι.
21Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»
*
oversettelse

'Du skal gi ham navnet' gjengir «καλέσεις τὸ ὄνομα αὐτοῦ». 'Jesus' gjengir Ἰησοῦν (Iēsoun), som er den greske formen av det hebraiske Josva/Jeshua. 'For han skal frelse' gjengir «αὐτὸς γὰρ σώσει», der «αὐτός» (han selv) er emfatisk. Oversettelsen 'han skal frelse' bevarer denne vektleggingen implisitt.

Lingvistisk

Navnet Ἰησοῦς (Iēsous) er den greske formen av hebraisk יְהוֹשֻׁעַ (Jehoshua) eller den kortere formen יֵשׁוּעַ (Jeshua), som betyr 'JHVH frelser' eller 'JHVH er frelse'. Engelen forklarer navnets betydning direkte: 'han skal frelse' (σώσει, fra σῴζω). Det er altså et ordspill mellom navnet Jesus og verbet 'å frelse'.

τέξεται δὲ υἱὸν καὶ καλέσεις τὸ ὄνομα αὐτοῦ Ἰησοῦν, αὐτὸς γὰρ σώσει τὸν λαὸν αὐτοῦ ἀπὸ τῶν ἁμαρτιῶν αὐτῶν.
23«Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel» – det betyr: Gud med oss.
*
oversettelse

Oversettelsen følger Jesaja 7:14 via den greske Septuaginta-teksten. 'Jomfruen' gjengir «ἡ παρθένος» (hē parthenos). 'Immanuel' er translitterert fra Ἐμμανουήλ, og forklaringen 'Gud med oss' gjengir «Μεθ᾽ ἡμῶν ὁ θεός». Bindestrek-konstruksjonen med «–» er valgt for å skille sitatet fra Matteus' egen forklaring.

Lingvistisk

Det hebraiske ordet i Jes 7:14 er עַלְמָה (almah), som betyr 'ung kvinne' og ikke nødvendigvis 'jomfru'. Septuaginta oversatte dette med παρθένος (parthenos), som spesifikt betyr 'jomfru'. Matteus følger Septuaginta-oversettelsen. Dette er et sentralt punkt i diskusjonen om jomfrufødselen mellom jødiske og kristne tolkere.

Teologisk

Jesaja 7:14 ble opprinnelig talt til kong Ahas i en konkret historisk situasjon (den syrisk-efraimitiske krig, ca. 735 f.Kr.). Matteus leser profetien typologisk: den har en dypere oppfyllelse i Jesus som går utover den opprinnelige historiske konteksten.

liturgisk

Immanuel-profetien leses som episteltekst eller evangelietekst i adventstiden og ved julefeiringen i mange kirkesamfunn. Den er sentral i den kristne forståelsen av inkarnasjonen.

Ἰδοὺ ἡ παρθένος ἐν γαστρὶ ἕξει καὶ τέξεται υἱόν, καὶ καλέσουσιν τὸ ὄνομα αὐτοῦ Ἐμμανουήλ· ὅ ἐστιν μεθερμηνευόμενον Μεθʼ ἡμῶν ὁ θεός.

Hyrdene og englene

Englene forkynte den gode nyheten for hyrdene på marken.

8Det var noen gjetere i samme trakt som holdt seg ute på marken og voktet flokken sin om natten.
Καὶ ποιμένες ἦσαν ἐν τῇ χώρᾳ τῇ αὐτῇ ἀγραυλοῦντες καὶ φυλάσσοντες φυλακὰς τῆς νυκτὸς ἐπὶ τὴν ποίμνην αὐτῶν.
9Da sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet strålte omkring dem. De ble grepet av stor frykt.
⸀καὶ ἄγγελος κυρίου ἐπέστη αὐτοῖς καὶ δόξα κυρίου περιέλαμψεν αὐτούς, καὶ ἐφοβήθησαν φόβον μέγαν·
10Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:
καὶ εἶπεν αὐτοῖς ὁ ἄγγελος· Μὴ φοβεῖσθε, ἰδοὺ γὰρ εὐαγγελίζομαι ὑμῖν χαρὰν μεγάλην ἥτις ἔσται παντὶ τῷ λαῷ,
11I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.
ὅτι ἐτέχθη ὑμῖν σήμερον σωτὴρ ὅς ἐστιν χριστὸς κύριος ἐν πόλει Δαυίδ·
13Med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:
καὶ ἐξαίφνης ἐγένετο σὺν τῷ ἀγγέλῳ πλῆθος στρατιᾶς ⸀οὐρανίου αἰνούντων τὸν θεὸν καὶ λεγόντων·
14«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har behag i.»
Δόξα ἐν ὑψίστοις θεῷ καὶ ἐπὶ γῆς εἰρήνη ἐν ἀνθρώποις ⸀εὐδοκίας.
15Da englene hadde forlatt dem og dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem og se dette som har hendt, det som Herren har kunngjort for oss.»
Καὶ ἐγένετο ὡς ἀπῆλθον ἀπʼ αὐτῶν εἰς τὸν οὐρανὸν οἱ ἄγγελοι, ⸀οἱ ποιμένες ⸀ἐλάλουν πρὸς ἀλλήλους· Διέλθωμεν δὴ ἕως Βηθλέεμ καὶ ἴδωμεν τὸ ῥῆμα τοῦτο τὸ γεγονὸς ὃ ὁ κύριος ἐγνώρισεν ἡμῖν.
16De skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.
καὶ ἦλθαν σπεύσαντες καὶ ἀνεῦραν τήν τε Μαριὰμ καὶ τὸν Ἰωσὴφ καὶ τὸ βρέφος κείμενον ἐν τῇ φάτνῃ·
20Gjeterne vendte tilbake, og de lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; det var slik som det var blitt sagt dem.
καὶ ὑπέστρεψαν οἱ ποιμένες δοξάζοντες καὶ αἰνοῦντες τὸν θεὸν ἐπὶ πᾶσιν οἷς ἤκουσαν καὶ εἶδον καθὼς ἐλαλήθη πρὸς αὐτούς.

Ordet ble kjød

Johannes beskriver julens mysterium - Gud ble menneske.

1I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Ἐν ἀρχῇ ἦν ὁ λόγος, καὶ ὁ λόγος ἦν πρὸς τὸν θεόν, καὶ θεὸς ἦν ὁ λόγος.
14Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet en enbåren Sønn har fra sin Far, fylt av nåde og sannhet.
Καὶ ὁ λόγος σὰρξ ἐγένετο καὶ ἐσκήνωσεν ἐν ἡμῖν, καὶ ἐθεασάμεθα τὴν δόξαν αὐτοῦ, δόξαν ὡς μονογενοῦς παρὰ πατρός, πλήρης χάριτος καὶ ἀληθείας·
6Han var i Guds skikkelse, men regnet ikke sin likhet med Gud som noe å utnytte.
ὃς ἐν μορφῇ θεοῦ ὑπάρχων οὐχ ἁρπαγμὸν ἡγήσατο τὸ εἶναι ἴσα θεῷ,
7I stedet tømte han seg selv og tok på seg en tjeners skikkelse. Han ble mennesker lik, og da han i sin fremtoning ble funnet som et menneske,
ἀλλὰ ἑαυτὸν ἐκένωσεν μορφὴν δούλου λαβών, ἐν ὁμοιώματι ἀνθρώπων γενόμενος· καὶ σχήματι εὑρεθεὶς ὡς ἄνθρωπος
8fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.
ἐταπείνωσεν ἑαυτὸν γενόμενος ὑπήκοος μέχρι θανάτου, θανάτου δὲ σταυροῦ·
4Men da tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
ὅτε δὲ ἦλθεν τὸ πλήρωμα τοῦ χρόνου, ἐξαπέστειλεν ὁ θεὸς τὸν υἱὸν αὐτοῦ, γενόμενον ἐκ γυναικός, γενόμενον ὑπὸ νόμον,
5for å kjøpe fri dem som var under loven, så vi skulle få barnekår.
ἵνα τοὺς ὑπὸ νόμον ἐξαγοράσῃ, ἵνα τὴν υἱοθεσίαν ἀπολάβωμεν.