FilipperneKapittel 2

Vis hymnenFra Guds skikkelse til korsets død
Hvis det da er noen trøst i Kristus, noen oppmuntring i kjærligheten, noe fellesskap i Ånden, noen medfølelse og barmhjertighet,
så gjør min glede fullkommen ved at dere har samme sinnelag, samme kjærlighet, og er ett i sjel og sinn.
Gjør ikke noe ut fra selviske ambisjoner eller tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett andre høyere enn dere selv.
Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på andres beste.
Ha det samme sinnelaget som Kristus Jesus hadde:
Han var i Guds skikkelse, men regnet ikke sin likhet med Gud som noe å utnytte.
I stedet tømte han seg selv og tok på seg en tjeners skikkelse. Han ble mennesker lik, og da han i sin fremtoning ble funnet som et menneske,
fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.
Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet som er over alle navn,
for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,
og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige – ikke bare når jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte – fullfør deres egen frelse med frykt og beven.
For det er Gud som virker i dere, både viljen og kraften til å handle etter hans gode vilje.
Gjør alt uten knurring og innvendinger,
så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Blant dem skinner dere som lys i verden,
idet dere holder frem livets ord. Da kan jeg rose meg på Kristi dag av at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.
Ja, selv om mitt blod blir utøst som et drikkoffer over det offeret og den tjenesten som deres tro er, gleder jeg meg og gleder meg sammen med dere alle.
På samme måte skal også dere glede dere og glede dere sammen med meg.
Jeg håper i Herren Jesus å kunne sende Timoteus til dere snart, så også jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det går med dere.
For jeg har ingen annen med samme sinnelag, som oppriktig vil ha omsorg for dere.
Alle de andre søker sitt eget, ikke det som hører Jesus Kristus til.
Men dere kjenner hans prøvede troskap, for som et barn tjener sin far, slik har han tjent sammen med meg for evangeliet.
Ham håper jeg altså å sende så snart jeg ser hvordan det går med min sak.
Og jeg har tillit i Herren til at jeg selv også snart skal komme.
Men jeg fant det nødvendig å sende Epafroditus til dere, min bror, medarbeider og medsoldat, deres sendebud og tjener for mine behov.
For han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde hørt at han var blitt syk.
Ja, han var virkelig syk, nær døden. Men Gud viste ham barmhjertighet, og ikke bare ham, men også meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Derfor sender jeg ham desto raskere, så dere kan glede dere når dere ser ham igjen, og jeg kan ha mindre å sørge over.
Ta imot ham i Herren med all glede, og hold slike mennesker i ære.
For det var for Kristi gjerning han kom nær døden. Han satte livet på spill for å fylle det som manglet i den tjenesten dere viste meg.