Nattverden

Det greske Ἐσθιόντων δὲ αὐτῶν er en genitivus absolutus-konstruksjon som angir samtidighet, og gjengis naturlig med «Mens de spiste». ἄρτον (brød) er oversatt «et brød», noe som gjenspeiler at det dreier seg om et bestemt brød ved påskemåltidet. εὐλογήσας (etter å ha velsignet) er gjengitt «velsignet det» — et alternativ ville vært «ba takkebønnen» eller «lovpriste Gud», da den jødiske velsignelsen (berakah) primært er rettet mot Gud. Verbet δοὺς (etter å ha gitt) er gjengitt «ga det», og hele den participiale rekken (λαβών … εὐλογήσας … ἔκλασεν … δοὺς … εἶπεν) er omformet til sideordnede ledd for å gi en flytende norsk setning.

Ordet ἄρτον betyr 'brød' og refererer til det usyrede brødet (מַצָּה, matzah) som ble brukt ved påskemåltidet. εὐλογήσας (aorist partisipp av εὐλογέω) betyr bokstavelig 'etter å ha velsignet/lovprist'. Det greske ἔκλασεν (aorist av κλάω, 'bryte') viser til den rituelle handlingen med å bryte brødet. Imperativene Λάβετε og φάγετε (ta, spis) står i aorist, som her uttrykker en direkte oppfordring.

Jesu ord «Dette er mitt legeme» (τοῦτό ἐστιν τὸ σῶμά μου) er blant de mest omdiskuterte i kristen teologi. Katolsk tradisjon forstår ἐστιν som en reell identifikasjon (transsubstansiasjon), mens reformert tradisjon tolker det mer symbolsk ('dette representerer'). Luthersk tradisjon holder fast ved en realpresens i, med og under brødets skikkelser. Ordet σῶμα (legeme/kropp) peker på Jesu fysiske kropp som gis for disiplene, og institueringen av nattverden knyttes direkte til den nye pakten.

Påskemåltidet (seder) innebar flere faste ritualer, deriblant velsignelse og bryting av usyret brød. Jesus tar opp disse kjente elementene og gir dem en radikalt ny betydning knyttet til sin forestående død. Brødbytingen var en oppgave som tilhørte husherren eller den som ledet måltidet.

Noen håndskrifter har τὸν ἄρτον (med bestemt artikkel) i stedet for ἄρτον. Varianten εὐχαριστήσας ('takket') finnes i noen manuskripter i stedet for εὐλογήσας ('velsignet'), trolig harmonisert fra Lukas 22,19 eller 1 Kor 11,24. Rekkefølgen δοὺς τοῖς μαθηταῖς varierer i noen vitner, men meningsinnholdet forblir det samme.

Dette verset er sentralt i nattverdens innstiftelsesord som leses i gudstjenester over hele den kristne verden. I Den norske kirkes liturgi gjengis ordene i en fast, tradisjonsbunden form. Oversettelsen «legeme» (fremfor «kropp») er bevart her i tråd med liturgisk tradisjon i norsk sammenheng.

Oversettelsen følger den greske teksten tett. «λαβὼν ποτήριον» er gjengitt som «tok et beger», «εὐχαριστήσας» som «takket» og «ἔδωκεν αὐτοῖς» som «ga dem det». Verbet «Πίετε» (imperativ aorist av πίνω) er gjengitt med «Drikk», og «ἐξ αὐτοῦ πάντες» med «alle av det». Ordstillingen «Drikk alle av det» er naturlig norsk og gjengir den greske ordstillingen der «πάντες» (alle) kommer etter «ἐξ αὐτοῦ» (av det). Et alternativ ville være «Drikk av det, alle sammen» for enda tydeligere å markere at «alle» er subjektet, men den valgte formen er idiomatisk og korrekt.

Verbet «εὐχαριστήσας» (aorist partisipp av εὐχαριστέω, 'å takke') brukes her i motsetning til «εὐλογήσας» ('å velsigne') som ble brukt om brødet i vers 26. Markus har tilsvarende forskjell. Εὐχαριστέω er opprinnelsen til ordet 'eukaristi' (nattverd). Ordet «ποτήριον» ('beger') kan også bety 'drikkeskål' og brukes metaforisk andre steder i evangeliene om lidelse (Matt 20:22; 26:39).

Befalingen «Drikk alle av det» er unik for Matteus blant synoptikerne og understreker fellesskapsaspektet — alle disiplene skal ha del i begeret. Dette har vært viktig i diskusjoner om nattverdspraksis, særlig om lekfolkets rett til å motta kalken (communio sub utraque specie). Reformatorene brukte dette verset til å argumentere for nattverd under begge skikkelser for alle troende.

Det jødiske påskemåltidet inkluderte flere beger med vin. Tradisjonelt identifiseres nattverdens beger med det tredje begeret i påskesedermåltidet, «velsignelsens beger» (kos ha-berakha), som ble drukket etter måltidet. Takkebønnen (εὐχαριστήσας) tilsvarer den jødiske berakha-bønnen over vinen.

Noen håndskrifter har «λαβὼν» mens andre har «λαβὼν τὸ» (med bestemt artikkel foran ποτήριον). Variantene er små og påvirker ikke meningen vesentlig. Hovedteksten i NA28 leser «λαβὼν ποτήριον» uten artikkel, noe som kan antyde 'et beger' snarere enn 'begeret'.

Dette verset er sentralt i alle kristne nattverdsformularer. I luthersk liturgi gjenfortelles innstiftelsesordene (vers 26–28) ved hver nattverdfeiring. Formuleringen «Drikk alle av det» brukes i liturgisk sammenheng for å understreke at alle skal ha del i nattverden.

Den greske teksten kan leses som «mitt paktblod» (τὸ αἷμά μου τῆς διαθήκης) eller «mitt blod, paktens blod». Oversettelsen «mitt blod, paktens blod» gjør det tydelig at blodet er knyttet til pakten, og er en naturlig gjengivelse på norsk. Et alternativ ville være «mitt paktsblod» eller «blodet i den nye pakt», slik noen oversettelser formulerer det med utgangspunkt i parallellsteder (Luk 22,20; 1 Kor 11,25).

Uttrykket τὸ αἷμά μου τῆς διαθήκης er en genitiv-konstruksjon der τῆς διαθήκης står i apposisjon til τὸ αἷμά μου. Det ekkoer Moses' ord i 2 Mos 24,8: «Se, dette er paktens blod» (ἰδοὺ τὸ αἷμα τῆς διαθήκης). Verbet ἐκχυννόμενον (presens partisipp passiv av ἐκχέω/ἐκχύννω, «å utøse/utgyte») viser til den pågående eller umiddelbart forestående utgytelsen av blodet. Preposisjonen εἰς med ἄφεσιν ἁμαρτιῶν uttrykker formål: «til/for syndenes tilgivelse».

Noen viktige manuskripter (blant annet ulike bysantinske vitner) har τῆς καινῆς διαθήκης («den nye pakt») i stedet for bare τῆς διαθήκης. De eldste og mest pålitelige manuskriptene (blant annet Codex Sinaiticus og Vaticanus) utelater καινῆς, og de fleste kritiske utgaver følger denne kortere lesemåten. Tillegget «nye» er trolig en harmonisering med Luk 22,20 og 1 Kor 11,25.

Jesu ord alluderer til paktsinngåelsen ved Sinai (2 Mos 24,8), der Moses stenket offerblod på folket og sa: «Se, dette er paktens blod.» Ved å bruke tilsvarende formulering knytter Jesus nattverden til den gammeltestamentlige paktstradisjonen og etablerer en ny pakt gjennom sitt eget blod. Uttrykket «for mange» (περὶ πολλῶν) henspiller også på Jesaja 53,12, der Herrens lidende tjener bærer «manges synd».

Dette verset er sentralt i ulike nattverdteologier. I katolsk teologi forstås ordene som innstiftelsesord som gjør brødet og vinen til Kristi legeme og blod (transsubstansiasjon). Luthersk teologi bekjenner Kristi reelle nærvær i, med og under brødet og vinen. Reformert teologi forstår ordene mer symbolsk eller som tegn på en åndelig virkelighet. Tilføyelsen «til syndenes forlatelse» (εἰς ἄφεσιν ἁμαρτιῶν), som er unik for Matteus blant nattverdberetningene, understreker den forsonende virkningen av Jesu død.

Innstiftelsesordene fra dette verset sammen med vers 26–27 utgjør kjernen i den kristne nattverdsliturgi. Formuleringen «mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse» gjentas i ulike former i nattverdbønnene i de fleste kirkesamfunn. I Den norske kirkes liturgi er ordene lett tilpasset og kombinert med Paulus' versjon i 1 Kor 11,25.

«Fra nå av skal jeg ikke drikke» gjengir den sterke greske nektelsen οὐ μή (dobbel negasjon) som uttrykker et høytidelig løfte. «Denne frukten av vintreet» er en direkte oversettelse av τούτου τοῦ γενήματος τῆς ἀμπέλου, som er et jødisk liturgisk uttrykk for vin. Adjektivet «ny» (καινόν) kan grammatisk knyttes enten til vinen eller til det å drikke på en ny måte; oversettelsen lar det stå åpent, som i originalen. «Da» etter «dagen» er lagt til for naturlig norsk syntaks ved gjengivelse av ὅταν-setningen.

Uttrykket τὸ γένημα τῆς ἀμπέλου ('frukten av vintreet') er et tradisjonelt jødisk uttrykk brukt i velsignelsen over vinen (kiddush/berakha): «Velsignet er du, Herre vår Gud, som skaper vintreets frukt.» Det er ikke det vanlige greske ordet for vin (οἶνος), men en mer høytidelig og liturgisk formulering.

Jesu løfte om å ikke drikke vin igjen «før den dagen» peker fremover mot det eskatologiske måltidet i Guds rike. Ordet καινόν ('ny') kan forstås som ny vin eller som en kvalitativt ny virkelighet – en forvandlet fellesskapserfaring i det fullkomne riket. Dette knytter nattverden sammen med det messianske gjestebudet og understreker at nattverden har en foreløpig karakter: den feires i forventning om Kristi gjenkomst og rikets fullendelse.

Det siste måltidet fant sted i konteksten av påskefeiringen (pesach). Under påskemåltidet ble det tradisjonelt drukket fire beger vin. Jesu utsagn om å avstå fra vin kan forstås som at han avslutter det siste av disse begrene med et eskatologisk løfte, noe som gir ordene ekstra tyngde i den jødiske påskekonteksten.

Noen håndskrifter har ἀπ᾿ ἄρτι ('fra nå av'), som er karakteristisk for Matteus (jf. Matt 23:39; 26:64), mens parallellene i Markus og Lukas mangler dette uttrykket. Enkelte manuskripter utelater det også her, men det har god støtte i de beste håndskriftene. Noen vitner leser også τούτου τοῦ γεννήματος i stedet for γενήματος, men betydningsforskjellen er minimal.

Dette verset inngår i innstiftelsesordene som leses ved hver nattverdsfeiring i de fleste kristne kirkesamfunn. Løftet om det fremtidige måltidet i Guds rike gir nattverden dens eskatologiske dimensjon og er bakgrunnen for formuleringen «inntil han kommer» i den liturgiske nattverdbønnen (jf. 1 Kor 11:26).