1. MosebokKapittel 2

Slik ble himmelen og jorden fullført, med hele sin hær.
På den sjuende dagen fullførte Gud sitt verk. Han hvilte på den sjuende dagen fra alt det arbeidet han hadde gjort.
Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt arbeid, det Gud hadde skapt og gjort.
Dette er fortellingen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud gjorde jord og himmel.
Ennå fantes ingen busk på marken, og ingen urt på marken hadde spiret, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske til å dyrke jorden.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele markens overflate.
Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livspust inn i hans nese, og mennesket ble en levende sjel.
Herren Gud plantet en hage i Eden, mot øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, fagre å se på og gode å spise av. Midt i hagen sto livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
En elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen. Derfra delte den seg i fire armer.
Den ene heter Pisjon. Den renner rundt hele landet Havila, der det finnes gull.
Gullet i det landet er godt. Der finnes også bdellium og onyksstenen.
Den andre elven heter Gihon. Den renner rundt hele landet Kusj.
Den tredje elven heter Hiddekel. Den renner øst for Assur. Den fjerde elven er Eufrat.
Herren Gud tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den.
Og Herren Gud bød mennesket: «Av alle trær i hagen kan du fritt spise.
Men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.»
Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en hjelper som svarer til ham.»
Herren Gud formet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mennesket ga hver levende skapning, det ble dens navn.
Mennesket ga navn til alt feet, til fuglene under himmelen og til alle dyr på marken. Men for seg selv fant mennesket ingen hjelper som svarte til ham.
Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og lukket til med kjøtt.
Av ribbeinet som Herren Gud hadde tatt fra mennesket, bygget han en kvinne og førte henne til ham.
Da sa mennesket: «Denne gangen er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»
Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin hustru, og de skal være ett kjød.
De var begge nakne, mennesket og hans hustru, og de skammet seg ikke.