FLOGVIT
Tema
.bible

2. KorinterneKapittel 5

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
For vi vet at dersom vårt jordiske telthus blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er laget med hender, et evig hjem i himmelen.
For i dette teltet sukker vi og lengter etter å bli ikledd vår himmelske bolig,
om vi da blir funnet påkledd og ikke nakne.
For vi som er i dette teltet, sukker under en tung byrde. Vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, slik at det dødelige blir oppslukt av livet.
Men han som har forberedt oss til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.
Derfor er vi alltid ved godt mot og vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
For vi vandrer ved tro, ikke ved syn.
Vi er ved godt mot og vil heller flytte bort fra kroppen og være hjemme hos Herren.
Derfor setter vi vår ære i å være til behag for ham, enten vi er hjemme eller borte.
For vi må alle stå frem for Kristi domstol, for at hver skal få igjen for det han har gjort mens han var i kroppen, enten godt eller ondt.
Siden vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å overbevise mennesker. For Gud er vi åpenbare, og jeg håper vi også er åpenbare for samvittigheten deres.
Vi anbefaler ikke oss selv for dere igjen, men gir dere en grunn til å rose oss, så dere kan svare dem som skryter av det ytre og ikke av det som er i hjertet.
For om vi er ute av oss selv, er det for Gud; om vi er ved sans og samling, er det for dere.
For Kristi kjærlighet driver oss, vi som har kommet til denne erkjennelse: Én døde for alle, derfor døde alle.
Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.
Derfor kjenner vi fra nå av ingen på menneskelig vis. Selv om vi har kjent Kristus på menneskelig vis, kjenner vi ham ikke lenger slik.
Derfor, om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi, se, det nye er kommet!
Men alt dette er fra Gud, som forsonet oss med seg selv ved Kristus og ga oss forsoningstjenesten.
Det vil si at Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv. Han tilregner dem ikke deres overtredelser, og han har betrodd oss budskapet om forsoningen.
Så er vi da sendebud for Kristus, og det er som om Gud formaner gjennom oss. Vi ber på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!
Ham som ikke kjente til synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.
←→