FLOGVIT
.bible

ÅpenbaringenKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis himmelsynetJohannes ser Guds trone (Åp 4-5)

Johannes blir rykket opp til himmelen og ser Guds trone omgitt av tilbedelse. Kapittel 4-5 er det store vendepunktet i Åpenbaringen - fra menighetene på jorden til det himmelske kontrollrommet der historiens gang styres.

1

En åpen dør i himmelen

Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten jeg hadde hørt – den som lød som en basun da den talte til meg – sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette.»

v.1
2

Tronen og han som sitter på den

Straks ble jeg grepet av Ånden. Og se, en trone sto i himmelen, og det satt en på tronen. Og han som satt der, var å se til som jaspis og karneol. Og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.

v.2, 3
3

Regnbuen rundt tronen

Og han som satt der, var å se til som jaspis og karneol. Og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.

v.3
4

De 24 eldste

Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, og på hodene deres var det gullkroner.

v.4
5

Lyn, torden og fakler

Fra tronen gikk det ut lyn og røster og torden. Og foran tronen brant sju ildfakler, som er Guds sju ånder.

v.5
6

Glasshavet

Foran tronen var det som et hav av glass, likt krystall. Og midt for tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne foran og bak.

v.6
7

De fire livsvesener

Foran tronen var det som et hav av glass, likt krystall. Og midt for tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne foran og bak. Det første livsvesenet lignet en løve, det andre livsvesenet lignet en okse, det tredje livsvesenet hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet lignet en flygende ørn. Hvert av de fire livsvesenene hadde seks vinger, og de var fulle av øyne rundt omkring og på innsiden. Dag og natt sier de uten hvile: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer.»

v.6, 7, 8
8

«Hellig, hellig, hellig»

Hvert av de fire livsvesenene hadde seks vinger, og de var fulle av øyne rundt omkring og på innsiden. Dag og natt sier de uten hvile: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer.»

v.8
9

De eldste tilber

Og hver gang livsvesenene gir ære og heder og takk til ham som sitter på tronen, ham som lever i evighetenes evighet, da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i evighetenes evighet. De kaster sine kroner ned foran tronen og sier:

v.9, 10
10

«Verdig er du, vår Herre og Gud»

«Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta æren og hederen og makten. For du har skapt alle ting, og ved din vilje ble de til og ble skapt.»

v.11
Etter dette såg eg, og sjå, ei dør var opna i himmelen. Og den første røysta eg hadde høyrt, som var lik ei basun som tala med meg, sa: «Kom opp hit, så skal eg visa deg det som må skje etter dette.»
Straks var eg i Anden. Og sjå, ein trone stod i himmelen, og det sat ein på trona.
Han som sat der, var å sjå til som jaspis og karneol. Og rundt trona var det ein regnboge som såg ut som smaragd.
Rundt trona var det tjuefire tronar, og på tronane sat tjuefire eldste, kledde i kvite klede, og med gullkroner på hovuda sine.
Frå trona gjekk det ut lyn og røyster og torebrak. Framfor trona brann sju eldsfaklar, som er dei sju Guds ånder.
Framfor trona var det som eit glasklårt hav, likt krystall. Midt på kvar side av trona og rundt trona var fire levande skapningar, fulle av auge både framme og bak.
Den første skapningen var lik ei løve, den andre var lik ein okse, den tredje hadde eit andlet som eit menneske, og den fjerde var lik ein flygande ørn.
Kvar av dei fire levande skapningane hadde seks vengjer, fulle av auge rundt omkring og på innsida. Dag og natt seier dei utan stans: «Heilag, heilag, heilag er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kjem.»
Kvar gong dei levande skapningane gjev ære og pris og takk til han som sit på trona, han som lever i all æve og æve,
då fell dei tjuefire eldste ned framfor han som sit på trona, og tilbed han som lever i all æve og æve. Dei kastar kronene sine ned framfor trona og seier:
«Verdig er du, vår Herre og Gud, til å ta imot æra og prisen og makta. For du har skapt alle ting, og ved din vilje vart dei til og vart skapte.»
←→