FLOGVIT
.bible

1. KongebokKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Salomo vart svigerson til farao, kongen av Egypt. Han tok dotter til farao til kone og førte henne til Davidsbyen. Der budde ho til han var ferdig med å byggja sitt eige hus, Herrens hus og muren rundt Jerusalem.
Salomo ble svigersønn til farao, kongen av Egypt. Han tok faraos datter til hustru og førte henne til Davidsbyen. Der ble hun til han var ferdig med å bygge sitt eget hus, Herrens hus og muren rundt Jerusalem.
Folket ofra framleis på offerhaugane, for det var enno ikkje bygt noko hus for Herrens namn på den tida.
Folket ofret fortsatt på offerhøydene, for det var ennå ikke bygd noe hus for Herrens navn i de dager.
Salomo elska Herren og følgde forskriftene til David, far sin. Men han ofra og brende røykjelse på offerhaugane.
Salomo elsket Herren og fulgte sin far Davids forskrifter, men også han ofret og brente røkelse på høydene.
Kongen drog til Gibeon for å ofra der, for det var den største offerhaugen. Tusen brennoffer bar Salomo fram på det altaret.
Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var den største offerhøyden. Tusen brennoffer bar Salomo frem på dette alteret.
I Gibeon synte Herren seg for Salomo i ein draum om natta. Gud sa: «Be om det du vil at eg skal gje deg.»
I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil, så skal jeg gi deg det.»
Salomo sa: «Du har vist stor nåde mot tenaren din David, far min, fordi han vandra for ditt andlet i truskap og rettferd og med eit ærleg hjarte mot deg. Og du har halde fast ved denne store nåden mot han og gjeve han ein son som no sit på trona hans.»
Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap, rettferdighet og med et oppriktig hjerte. Og du har bevart denne store godheten mot ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone, slik det er i dag.
«Og no, Herre, min Gud, har du gjort tenaren din til konge etter David, far min. Men eg er berre ein ung gut og veit ikkje korleis eg skal stella meg.»
Nå, Herre min Gud, har du gjort din tjener til konge etter min far David. Men jeg er bare en ung gutt og vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller inn.
«Tenaren din står midt i folket ditt som du har valt ut, eit stort folk, så talrikt at det ikkje kan teljast eller reknast.»
Din tjener står midt i ditt folk, som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles eller regnes.
«Gjev difor tenaren din eit lydhøyrt hjarte til å dømma folket ditt, så eg kan skilja mellom godt og vondt. For kven kan elles dømma dette store folket ditt?»
Gi derfor din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan dømme ditt folk og skjelne mellom godt og ondt. For hvem kan ellers dømme dette folket som er så stort?»
Det var godt i Herrens auge at Salomo bad om dette.
Det var godt i Herrens øyne at Salomo ba om dette.
Gud sa til han: «Fordi du bad om dette og ikkje bad om eit langt liv, ikkje bad om rikdom og ikkje bad om at fiendane dine skulle døy, men bad om vit til å skilja rett,»
Gud sa til ham: «Fordi du ba om dette og ikke ba om et langt liv, ikke ba om rikdom og ikke ba om dine fienders liv, men ba om forstand til å skjønne hva rett er,
«så gjer eg som du har sagt. Sjå, eg gjev deg eit vist og forstandig hjarte. Ingen som deg har funnest før deg, og ingen som deg skal stå fram etter deg.»
så gjør jeg som du har bedt. Se, jeg gir deg et vist og forstandig hjerte, så det aldri har vært noen som deg før, og aldri skal det stå frem noen som deg.
«Og det du ikkje bad om, gjev eg deg òg: både rikdom og ære, så ingen konge skal vera din like så lenge du lever.»
Også det du ikke ba om, gir jeg deg: både rikdom og ære, så ingen blant kongene skal være din like så lenge du lever.
«Og om du går på mine vegar og held forskriftene og boda mine, slik David, far din, gjorde, då vil eg gje deg eit langt liv.»
Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine forskrifter og bud, slik din far David gjorde, da vil jeg gi deg et langt liv.»
Då vakna Salomo, og sjå, det var ein draum. Han kom til Jerusalem og stilte seg framfor Herrens paktkiste. Han bar fram brennoffer og fredsoffer og heldt gjestebod for alle tenarane sine.
Da våknet Salomo, og se, det var en drøm. Han kom til Jerusalem og stilte seg foran Herrens paktsark. Han bar frem brennoffer og fredsoffer og holdt gjestebud for alle sine tjenere.
På den tida kom to kvinner som var skjøkjer, til kongen og stilte seg framfor han.
På den tiden kom to kvinner som var skjøger, til kongen og stilte seg foran ham.
Den eine kvinna sa: «Høyr meg, herre! Eg og denne kvinna bur i same huset, og eg fødde eit barn medan ho var hos meg i huset.»
Den ene kvinnen sa: «Å, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus. Jeg fødte et barn mens hun var der i huset.
«Tredje dagen etter at eg hadde fødd, fødde denne kvinna òg. Vi var åleine saman, det var ingen framand hos oss i huset, berre vi to.»
Tre dager etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var alene sammen, det var ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to.
«Om natta døydde sonen til denne kvinna fordi ho la seg oppå han.»
Om natten døde denne kvinnens sønn, fordi hun hadde lagt seg over ham.
«Då stod ho opp midt på natta og tok sonen min frå sida mi medan eg, tenestkvinna di, sov. Ho la han i fanget sitt, og den døde sonen sin la ho i mitt fang.»
Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham ved sitt bryst, og sin egen døde sønn la hun ved mitt bryst.
«Då eg stod opp om morgonen for å gje sonen min bryst, var han død. Men då eg såg nøye på han i morgonlyset, såg eg at det ikkje var sonen min som eg hadde fødd.»
Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, var han død. Men da jeg så nøye på ham i morgenlyset, så jeg at det ikke var min sønn, den jeg hadde født.»
Den andre kvinna sa: «Nei, det er sonen min som lever, og din son som er død!» Men den første sa: «Nei, din son er død, og min son lever!» Slik tretta dei framfor kongen.
Den andre kvinnen sa: «Nei, det er min sønn som lever, og din sønn som er død!» Men den første sa: «Nei, det er din sønn som er død, og min sønn som lever!» Slik kranglet de foran kongen.
Kongen sa: «Den eine seier: 'Det er sonen min som lever, og din son som er død.' Og den andre seier: 'Nei, din son er død, og min son lever.'»
Da sa kongen: «Den ene sier: 'Det er min sønn som lever, og din sønn som er død.' Og den andre sier: 'Nei, det er din sønn som er død, og min sønn som lever.'»
Så sa kongen: «Hent meg eit sverd!» Og dei bar fram eit sverd for kongen.
Kongen sa: «Hent meg et sverd!» Og de brakte sverdet frem for kongen.
Kongen sa: «Hogg det levande barnet i to, og gjev den eine halvparten til den eine og den andre halvparten til den andre.»
Kongen sa: «Skjær det levende barnet i to og gi den ene halvdelen til den ene og den andre halvdelen til den andre!»
Då sa kvinna som var mor til det levande barnet, til kongen – for moderkjærleiken brann i henne for sonen – ho sa: «Å, herre, gjev henne det levande barnet og drep det ikkje!» Men den andre sa: «Det skal korkje vera mitt eller ditt. Hogg det i to!»
Da ble kvinnen som var mor til det levende barnet, grepet av medynk med sin sønn, og hun sa til kongen: «Å, herre, gi henne det levende barnet! Drep det ikke!» Men den andre sa: «Det skal verken bli mitt eller ditt. Skjær det i to!»
Då tok kongen til orde og sa: «Gjev henne det levande barnet og drep det ikkje! Ho er mora.»
Da tok kongen til orde og sa: «Gi henne det levende barnet! Drep det ikke! Hun er dets mor.»
Heile Israel høyrde om dommen kongen hadde felt, og dei hadde ærefrykt for kongen, for dei såg at Guds visdom var i han til å skipa rett.
Hele Israel hørte om dommen kongen hadde felt, og de fryktet kongen, for de så at Guds visdom var i ham til å skifte rett.
←→