FLOGVIT
Tema
.bible

1. KongebokKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Salomo ble svigersønn til farao, kongen av Egypt. Han tok faraos datter til hustru og førte henne til Davidsbyen. Der ble hun til han var ferdig med å bygge sitt eget hus, Herrens hus og muren rundt Jerusalem.
Folket ofret fortsatt på offerhøydene, for det var ennå ikke bygd noe hus for Herrens navn i de dager.
Salomo elsket Herren og fulgte sin far Davids forskrifter, men også han ofret og brente røkelse på høydene.
Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var den største offerhøyden. Tusen brennoffer bar Salomo frem på dette alteret.
I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil, så skal jeg gi deg det.»
Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap, rettferdighet og med et oppriktig hjerte. Og du har bevart denne store godheten mot ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone, slik det er i dag.
Nå, Herre min Gud, har du gjort din tjener til konge etter min far David. Men jeg er bare en ung gutt og vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller inn.
Din tjener står midt i ditt folk, som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles eller regnes.
Gi derfor din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan dømme ditt folk og skjelne mellom godt og ondt. For hvem kan ellers dømme dette folket som er så stort?»
Det var godt i Herrens øyne at Salomo ba om dette.
Gud sa til ham: «Fordi du ba om dette og ikke ba om et langt liv, ikke ba om rikdom og ikke ba om dine fienders liv, men ba om forstand til å skjønne hva rett er,
så gjør jeg som du har bedt. Se, jeg gir deg et vist og forstandig hjerte, så det aldri har vært noen som deg før, og aldri skal det stå frem noen som deg.
Også det du ikke ba om, gir jeg deg: både rikdom og ære, så ingen blant kongene skal være din like så lenge du lever.
Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine forskrifter og bud, slik din far David gjorde, da vil jeg gi deg et langt liv.»
Da våknet Salomo, og se, det var en drøm. Han kom til Jerusalem og stilte seg foran Herrens paktsark. Han bar frem brennoffer og fredsoffer og holdt gjestebud for alle sine tjenere.
På den tiden kom to kvinner som var skjøger, til kongen og stilte seg foran ham.
Den ene kvinnen sa: «Å, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus. Jeg fødte et barn mens hun var der i huset.
Tre dager etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var alene sammen, det var ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to.
Om natten døde denne kvinnens sønn, fordi hun hadde lagt seg over ham.
Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham ved sitt bryst, og sin egen døde sønn la hun ved mitt bryst.
Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, var han død. Men da jeg så nøye på ham i morgenlyset, så jeg at det ikke var min sønn, den jeg hadde født.»
Den andre kvinnen sa: «Nei, det er min sønn som lever, og din sønn som er død!» Men den første sa: «Nei, det er din sønn som er død, og min sønn som lever!» Slik kranglet de foran kongen.
Da sa kongen: «Den ene sier: 'Det er min sønn som lever, og din sønn som er død.' Og den andre sier: 'Nei, det er din sønn som er død, og min sønn som lever.'»
Kongen sa: «Hent meg et sverd!» Og de brakte sverdet frem for kongen.
Kongen sa: «Skjær det levende barnet i to og gi den ene halvdelen til den ene og den andre halvdelen til den andre!»
Da ble kvinnen som var mor til det levende barnet, grepet av medynk med sin sønn, og hun sa til kongen: «Å, herre, gi henne det levende barnet! Drep det ikke!» Men den andre sa: «Det skal verken bli mitt eller ditt. Skjær det i to!»
Da tok kongen til orde og sa: «Gi henne det levende barnet! Drep det ikke! Hun er dets mor.»
Hele Israel hørte om dommen kongen hadde felt, og de fryktet kongen, for de så at Guds visdom var i ham til å skifte rett.
←→