FLOGVIT
.bible

1. PeterKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis identitetenEt kongelig presteskap

1. Peter 2 beskriver de troendes identitet: levende steiner i et åndelig hus, et utvalgt folk, et kongelig presteskap. Peter bruker sterke GT-bilder for å vise hvem vi er i Kristus - og hvordan vi skal leve.

1

Legg av all ondskap

Legg derfor bort all ondskap, alt svik, hykleri, misunnelse og all baktalelse.

v.1
2

Som nyfødte barn

Som nyfødte barn skal dere lengte etter den rene, åndelige melk, for at dere ved den kan vokse til frelse.

v.2
3

Herren er god

– så sant dere har smakt at Herren er god.

v.3
4

Den levende steinen

Når dere kommer til ham, den levende steinen, som ble forkastet av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud,

v.4
5

Levende steiner

– da blir også dere selv bygd opp som levende steiner til et åndelig hus, et hellig presteskap som bærer fram åndelige offer, velkomne for Gud ved Jesus Kristus.

v.5
6

Hjørnesteinen i Sion

For det står i Skriften: «Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar, og den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»

v.6
7

Bygningsmennene vraket den

For dere som tror, er altså æren. Men for dem som ikke tror, har «steinen som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein». og «en stein til å snuble over og en klippe til fall». De snubler fordi de ikke er lydige mot Ordet – det var dette de var bestemt til.

v.7, 8
8

Et utvalgt folk

Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som tilhører Gud, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

v.9
9

Forkynn hans storverk

Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som tilhører Gud, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

v.9
10

Fra ikke-folk til Guds folk

Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. Dere som ikke hadde funnet barmhjertighet, har nå funnet barmhjertighet.

v.10
11

Fremmede og utlendinger

Mine kjære, jeg formaner dere som fremmede og utlendinger: Hold dere borte fra de kjødelige lyster som fører krig mot sjelen.

v.11
12

Kristus er vårt forbilde

Det var jo til dette dere ble kalt, for også Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans fotspor. Han gjorde ingen synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn.

v.21, 22
Legg derfor bort all ondskap, alt svik, hykleri, misunnelse og all baktalelse.
Ἀποθέμενοι οὖν πᾶσαν κακίαν καὶ πάντα δόλον καὶ ⸀ὑποκρίσεις καὶ φθόνους καὶ πάσας καταλαλιάς,
Som nyfødte barn skal dere lengte etter den rene, åndelige melk, for at dere ved den kan vokse til frelse.
ὡς ἀρτιγέννητα βρέφη τὸ λογικὸν ἄδολον γάλα ἐπιποθήσατε, ἵνα ἐν αὐτῷ αὐξηθῆτε ⸂εἰς σωτηρίαν⸃,
– så sant dere har smakt at Herren er god.
⸀εἰ ἐγεύσασθε ὅτι χρηστὸς ὁ κύριος.
Når dere kommer til ham, den levende steinen, som ble forkastet av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud,
Πρὸς ὃν προσερχόμενοι, λίθον ζῶντα, ὑπὸ ἀνθρώπων μὲν ἀποδεδοκιμασμένον παρὰ δὲ θεῷ ἐκλεκτὸν ἔντιμον
– da blir også dere selv bygd opp som levende steiner til et åndelig hus, et hellig presteskap som bærer fram åndelige offer, velkomne for Gud ved Jesus Kristus.
καὶ αὐτοὶ ὡς λίθοι ζῶντες οἰκοδομεῖσθε οἶκος πνευματικὸς ⸀εἰς ἱεράτευμα ἅγιον, ἀνενέγκαι πνευματικὰς θυσίας ⸀εὐπροσδέκτους θεῷ διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ·
For det står i Skriften: «Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar, og den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»
διότι περιέχει ⸀ἐν γραφῇ· Ἰδοὺ τίθημι ἐν Σιὼν λίθον ⸂ἀκρογωνιαῖον ἐκλεκτὸν⸃ ἔντιμον, καὶ ὁ πιστεύων ἐπʼ αὐτῷ οὐ μὴ καταισχυνθῇ.
For dere som tror, er altså æren. Men for dem som ikke tror, har «steinen som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein».
ὑμῖν οὖν ἡ τιμὴ τοῖς πιστεύουσιν· ⸀ἀπιστοῦσιν δὲ ⸀λίθος ὃν ἀπεδοκίμασαν οἱ οἰκοδομοῦντες οὗτος ἐγενήθη εἰς κεφαλὴν γωνίας
og «en stein til å snuble over og en klippe til fall». De snubler fordi de ikke er lydige mot Ordet – det var dette de var bestemt til.
καὶ λίθος προσκόμματος καὶ πέτρα σκανδάλου· οἳ προσκόπτουσιν τῷ λόγῳ ἀπειθοῦντες· εἰς ὃ καὶ ἐτέθησαν.
Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som tilhører Gud, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.
Ὑμεῖς δὲ γένος ἐκλεκτόν, βασίλειον ἱεράτευμα, ἔθνος ἅγιον, λαὸς εἰς περιποίησιν, ὅπως τὰς ἀρετὰς ἐξαγγείλητε τοῦ ἐκ σκότους ὑμᾶς καλέσαντος εἰς τὸ θαυμαστὸν αὐτοῦ φῶς·
Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. Dere som ikke hadde funnet barmhjertighet, har nå funnet barmhjertighet.
οἵ ποτε οὐ λαὸς νῦν δὲ λαὸς θεοῦ, οἱ οὐκ ἠλεημένοι νῦν δὲ ἐλεηθέντες.
Mine kjære, jeg formaner dere som fremmede og utlendinger: Hold dere borte fra de kjødelige lyster som fører krig mot sjelen.
Ἀγαπητοί, παρακαλῶ ὡς παροίκους καὶ παρεπιδήμους ἀπέχεσθαι τῶν σαρκικῶν ἐπιθυμιῶν, αἵτινες στρατεύονται κατὰ τῆς ψυχῆς·
Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere som onde mennesker, kan se de gode gjerningene deres og prise Gud på besøkelsens dag.
τὴν ἀναστροφὴν ὑμῶν ⸂ἐν τοῖς ἔθνεσιν ἔχοντες καλήν⸃, ἵνα, ἐν ᾧ καταλαλοῦσιν ὑμῶν ὡς κακοποιῶν, ἐκ τῶν καλῶν ἔργων ⸀ἐποπτεύοντες δοξάσωσι τὸν θεὸν ἐν ἡμέρᾳ ἐπισκοπῆς.
Underordne dere enhver menneskelig ordning for Herrens skyld, enten det er kongen som den øverste,
⸀Ὑποτάγητε πάσῃ ἀνθρωπίνῃ κτίσει διὰ τὸν κύριον· εἴτε βασιλεῖ ὡς ὑπερέχοντι,
eller landshøvdingene som er sendt av ham for å straffe dem som gjør ondt og rose dem som gjør godt.
εἴτε ἡγεμόσιν ὡς διʼ αὐτοῦ πεμπομένοις εἰς ἐκδίκησιν κακοποιῶν ἔπαινον δὲ ἀγαθοποιῶν
For det er Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal bringe de uforstandige menneskers uvitenhet til taushet.
(ὅτι οὕτως ἐστὶν τὸ θέλημα τοῦ θεοῦ, ἀγαθοποιοῦντας φιμοῦν τὴν τῶν ἀφρόνων ἀνθρώπων ἀγνωσίαν)·
Lev som frie mennesker, men bruk ikke friheten som dekke for ondskap. Lev som Guds tjenere.
ὡς ἐλεύθεροι, καὶ μὴ ὡς ἐπικάλυμμα ἔχοντες τῆς κακίας τὴν ἐλευθερίαν, ἀλλʼ ὡς ⸂θεοῦ δοῦλοι⸃.
Vis alle respekt, elsk søskenfellesskapet, frykt Gud, ær kongen.
πάντας τιμήσατε, τὴν ἀδελφότητα ⸀ἀγαπᾶτε, τὸν θεὸν φοβεῖσθε, τὸν βασιλέα τιμᾶτε.
Dere tjenere, underordne dere deres herrer med all respekt, ikke bare de gode og milde, men også de urimelige.
Οἱ οἰκέται ὑποτασσόμενοι ἐν παντὶ φόβῳ τοῖς δεσπόταις, οὐ μόνον τοῖς ἀγαθοῖς καὶ ἐπιεικέσιν ἀλλὰ καὶ τοῖς σκολιοῖς.
For det er en nåde når noen av samvittighet for Gud holder ut sorger og lider urettferdig.
τοῦτο γὰρ χάρις εἰ διὰ συνείδησιν θεοῦ ὑποφέρει τις λύπας πάσχων ἀδίκως·
For hvilken ros er det om dere holder ut når dere synder og blir slått? Men om dere holder ut når dere gjør godt og likevel lider, da er det nåde hos Gud.
ποῖον γὰρ κλέος εἰ ἁμαρτάνοντες καὶ κολαφιζόμενοι ὑπομενεῖτε; ἀλλʼ εἰ ἀγαθοποιοῦντες καὶ πάσχοντες ὑπομενεῖτε, τοῦτο χάρις παρὰ θεῷ.
Det var jo til dette dere ble kalt, for også Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans fotspor.
εἰς τοῦτο γὰρ ἐκλήθητε, ὅτι καὶ Χριστὸς ἔπαθεν ὑπὲρ ⸀ὑμῶν, ὑμῖν ὑπολιμπάνων ὑπογραμμὸν ἵνα ἐπακολουθήσητε τοῖς ἴχνεσιν αὐτοῦ·
Han gjorde ingen synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn.
ὃς ἁμαρτίαν οὐκ ἐποίησεν οὐδὲ εὑρέθη δόλος ἐν τῷ στόματι αὐτοῦ·
Da han ble hånet, hånet han ikke tilbake. Da han led, truet han ikke, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.
ὃς λοιδορούμενος οὐκ ἀντελοιδόρει, πάσχων οὐκ ἠπείλει, παρεδίδου δὲ τῷ κρίνοντι δικαίως·
Han bar selv våre synder på sin kropp opp på korsets tre, for at vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår ble dere helbredet.
ὃς τὰς ἁμαρτίας ἡμῶν αὐτὸς ἀνήνεγκεν ἐν τῷ σώματι αὐτοῦ ἐπὶ τὸ ξύλον, ἵνα ταῖς ἁμαρτίαις ἀπογενόμενοι τῇ δικαιοσύνῃ ζήσωμεν· οὗ τῷ ⸀μώλωπι ἰάθητε.
Dere var jo som villfarne sauer, men nå har dere vendt om til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.
ἦτε γὰρ ὡς πρόβατα ⸀πλανώμενοι, ἀλλὰ ἐπεστράφητε νῦν ἐπὶ τὸν ποιμένα καὶ ἐπίσκοπον τῶν ψυχῶν ὑμῶν.
←→