FLOGVIT
Tema
.bible

JesajaKapittel 43

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.
Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke bli svidd, og flammen skal ikke brenne deg.
For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg gir Egypt som løsepenge for deg, Kusj og Seba i ditt sted.
Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er æret og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i bytte for ditt liv.
Frykt ikke, for jeg er med deg. Fra øst vil jeg bringe dine etterkommere, og fra vest vil jeg samle deg.
Jeg vil si til nord: Gi dem fra deg! Og til sør: Hold dem ikke tilbake! Bring mine sønner fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende.
Alle som er kalt ved mitt navn, dem har jeg skapt til min ære, jeg har formet dem, ja, jeg har gjort dem.
Før frem det folket som er blindt, selv om de har øyne, og døve, selv om de har ører.
La alle folkeslagene samles, la nasjonene komme sammen. Hvem av dem kan forkynne dette og fortelle oss om det som skjedde før? La dem føre fram sine vitner, så de kan få rett, så folk kan høre og si: Det er sant!
Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg og forstå at jeg er Han. Før meg ble ingen gud formet, og etter meg skal ingen komme.
Jeg, jeg er Herren, og det finnes ingen frelser utenom meg.
Jeg har forkynt og frelst og kunngjort, og det var ingen fremmed gud blant dere. Dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.
Ja, fra evighet av er jeg Han. Ingen kan redde fra min hånd. Jeg handler, og hvem kan gjøre det ugjort?
Så sier Herren, deres løser, Israels Hellige: For deres skyld sender jeg bud til Babel og driver alle som flyktninger ned, kaldeerne i skipene som var deres stolthet.
Jeg er Herren, deres Hellige, Israels skaper, deres konge.
Så sier Herren, han som laget en vei gjennom havet, en sti gjennom mektige vann,
han som førte ut vogner og hester, hær og krigsmakt. Sammen ligger de der og reiser seg ikke, de er slukket, sloknet som en veke.
Husk ikke på det som hendte før, tenk ikke på det som skjedde i gamle dager.
Se, jeg gjør noe nytt! Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Jeg legger en vei i ørkenen, elver i ødemarken.
Markens dyr skal ære meg, sjakaler og strutser, for jeg gir vann i ørkenen, elver i ødemarken, så mitt utvalgte folk kan drikke.
Dette folket har jeg formet for meg selv, de skal forkynne min pris.
Men du har ikke påkalt meg, Jakob, du har blitt lei av meg, Israel.
Du har ikke brakt meg sauer til brennoffer, og med dine slaktoffer har du ikke æret meg. Jeg har ikke tynget deg med grødeoffer eller slitt deg ut med krav om røkelse.
Du har ikke kjøpt kalmus til meg for sølv, og med fettet av dine slaktoffer har du ikke mettet meg. Men du har tynget meg med dine synder og slitt meg ut med dine misgjerninger.
Jeg, ja jeg er den som sletter ut dine overtredelser for min egen skyld, og dine synder vil jeg ikke huske.
Minn meg, la oss gå i rette sammen! Legg fram din sak, så du kan få rett.
Din første far syndet, og dine talsmenn gjorde opprør mot meg.
Derfor vanhelliget jeg de hellige lederne, jeg overga Jakob til bann og Israel til spott.
←→