FLOGVIT
.bible

1. SamuelKapittel 23

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Dei fortalde David: «Filistrane krigar mot Ke'ila og plyndrar treskjeplassane.»
Det ble meldt til David: «Filisterne angriper Keila og plyndrer treskeplassene.»
David spurde Herren: «Skal eg gå og slå desse filistrane?» Herren svara David: «Gå og slå filistrane og berg Ke'ila.»
David spurte Herren: «Skal jeg dra ut og slå disse filisterne?» Herren svarte David: «Dra ut og slå filisterne, og frels Keila.»
Men mennene til David sa til han: «Vi er alt redde her i Juda. Kor mykje verre vert det ikkje om vi går til Ke'ila mot hæren til filistrane?»
Men Davids menn sa til ham: «Vi er redde allerede her i Juda. Hvor mye verre blir det ikke om vi drar til Keila mot filisternes hærstyrker!»
Då spurde David Herren på nytt, og Herren svara han: «Bryt opp og drag ned til Ke'ila, for eg gjev filistrane i di hand.»
Da spurte David Herren på nytt, og Herren svarte ham: «Bryt opp og dra ned til Keila, for jeg gir filisterne i din hånd.»
David og mennene hans gjekk til Ke'ila og kjempa mot filistrane. Han dreiv bort buskapen deira og slo dei med eit stort slag. Slik berga David innbyggjarane i Ke'ila.
Så dro David med sine menn til Keila og kjempet mot filisterne. Han drev bort feet deres og påførte dem et stort nederlag. Slik frelste David innbyggerne i Keila.
Då Ebjatar, son til Ahimelek, rømde til David i Ke'ila, hadde han med seg efoden.
Da Ebjatar, sønn av Akimelek, flyktet til David i Keila, hadde han med seg en efod.
Saul fekk vita at David var komen til Ke'ila, og han sa: «Gud har gjeve han i mi hand, for han har stengt seg inne ved å gå inn i ein by med portar og slåar.»
Saul fikk vite at David var kommet til Keila, og han sa: «Gud har gitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.»
Saul kalla saman heile hæren til krig for å dra ned til Ke'ila og kringseta David og mennene hans.
Saul kalte sammen hele hæren til krig for å dra ned til Keila og beleire David og hans menn.
David fekk vita at Saul planla vondt mot han, og han sa til presten Ebjatar: «Ber fram efoden!»
Da David skjønte at Saul planla ondt mot ham, sa han til presten Ebjatar: «Bring hit efoden.»
David sa: «Herre, Israels Gud, tenaren din har høyrt at Saul vil koma til Ke'ila og øydeleggja byen på grunn av meg.
David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har fått høre at Saul vil komme til Keila for å ødelegge byen på grunn av meg.
Vil borgarane i Ke'ila gje meg over i hans hand? Vil Saul koma ned, slik tenaren din har høyrt? Herre, Israels Gud, fortel det til tenaren din!» Herren svara: «Han vil koma ned.»
Vil borgerne i Keila utlevere meg til ham? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell det til din tjener!» Herren svarte: «Han vil komme ned.»
David spurde: «Vil borgarane i Ke'ila gje meg og mennene mine over i hendene på Saul?» Herren svara: «Ja, dei vil gje dykk over.»
David spurte: «Vil borgerne i Keila utlevere meg og mine menn til Saul?» Herren svarte: «Det vil de.»
Då braut David og mennene hans opp, om lag seks hundre mann, og dei drog bort frå Ke'ila og fór dit dei kunne fara. Då Saul fekk vita at David hadde kome seg unna frå Ke'ila, gav han opp å dra ut.
Da brøt David opp med sine menn, omkring seks hundre mann, og de forlot Keila og vandret dit de kunne. Da Saul fikk vite at David hadde unnsluppet fra Keila, lot han være å dra ut.
David heldt seg i fjellborgene i øydemarka og vart verande i fjellandet i Zif-øydemarka. Saul leita etter han kvar dag, men Gud gav han ikkje i hans hand.
David holdt til i ørkenen, i fjellborgene, og ble i fjellene i Sif-ørkenen. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
David såg at Saul hadde drege ut for å ta livet hans. David var då i Zif-øydemarka, i skogen.
David visste at Saul hadde dratt ut for å ta hans liv. David var i Sif-ørkenen, i skogområdet.
Jonatan, son til Saul, drog av stad og kom til David i skogen. Han styrkte motet hans i Gud.
Da reiste Jonatan, Sauls sønn, seg og gikk til David i skogområdet og styrket hans hånd i Gud.
Han sa til han: «Ver ikkje redd! Handa til Saul, far min, skal ikkje nå deg. Du skal verta konge over Israel, og eg skal vera den neste etter deg. Jamvel Saul, far min, veit at det er slik.»
Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den nest øverste etter deg. Også min far Saul vet at det er slik.»
Dei to gjorde ei pakt for Herrens andlet. David vart verande i skogen, og Jonatan gjekk heim.
De to inngikk en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogområdet, og Jonatan dro hjem.
Nokre zifittar gjekk opp til Saul i Gibea og sa: «David gøymer seg hjå oss i fjellborgene i skogen, på Hakila-høgda, som ligg sør for øydemarka.»
Noen sifitter dro opp til Saul i Gibea og sa: «Gjemmer ikke David seg hos oss i fjellborgene i skogområdet, på Kakilahøyden sør for Jesjimmon?
Så kom no ned, konge, alt etter som du ønskjer, så skal vi syta for å gje han over i handa til kongen.»
Når det nå er ditt hjertes ønske å komme ned, konge, så kom! Det blir vår sak å utlevere ham til kongen.»
Saul sa: «Velsigna vere de av Herren, for de har hatt medkjensle med meg!
Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist medlidenhet med meg.
Gå no og finn ut endå meir! Undersøk og sjå kvar han held til, og kven som har sett han der, for det er meg fortalt at han er svært listig.
Gå nå og forviss dere enda mer. Finn ut og se nøye etter hvor han holder til, og hvem som har sett ham der, for det er sagt meg at han er svært listig.
Undersøk og finn ut alle gøymestadene han gøymer seg på. Kom så attende til meg med sikker melding, så skal eg gå med dykk. Er han i landet, skal eg leita han opp mellom alle slektene i Juda.»
Undersøk og finn ut alle gjemmestedene hvor han skjuler seg, og kom så tilbake til meg med sikker beskjed. Da vil jeg dra med dere, og hvis han er i landet, skal jeg lete ham opp blant alle Judas slekter.»
Dei braut opp og gjekk til Zif føre Saul. David og mennene hans var då i Maon-øydemarka, i Araba-dalen sør for øydemarka.
De brøt opp og dro til Sif i forveien for Saul. David og hans menn var da i Maon-ørkenen, i lavlandet sør for ødemarken.
Saul og mennene hans gjekk for å leita. Då David fekk vita det, gjekk han ned til klippen og vart verande i Maon-øydemarka. Då Saul høyrde det, forfølgde han David i Maon-øydemarka.
Saul og hans menn dro ut for å lete. Da David fikk vite det, gikk han ned til klippen og ble i Maon-ørkenen. Saul hørte det og forfulgte David i Maon-ørkenen.
Saul gjekk på den eine sida av fjellet, og David og mennene hans på den andre sida. David skunda seg for å koma unna Saul, medan Saul og mennene hans var i ferd med å omringa David og mennene hans for å ta dei.
Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre. David skyndte seg for å komme unna Saul, mens Saul og hans menn var i ferd med å omringe David og hans menn for å gripe dem.
Då kom det ein bodberar til Saul og sa: «Skund deg og kom, for filistrane har falle inn i landet!»
Da kom en budbringer til Saul og sa: «Skynd deg og kom, for filisterne har falt inn i landet!»
Saul gav opp forfølginga av David og gjekk for å møta filistrane. Difor kalla dei denne staden Sela-Hammahlekot (Skilsmisseklippen).
Saul vendte om fra forfølgelsen av David og dro for å møte filisterne. Derfor kalte de dette stedet «Skillelsesklippen».
←→