Akimelek
Øverstepresten i Nob
Også kjent som: Ahimelek, Ahimelech, Achimelech
Akimelek, sønn av Akitub, var øversteprest i prestebyen Nob og tilhørte Elis presteætt gjennom Itamar-linjen. Hans skjebne er uløselig knyttet til konflikten mellom Saul og David. Da David kom til Nob som flyktning, ga Akimelek ham i god tro skuebrødene fra helligdommen og Goliats sverd. Edomitten Doeg, som overvar hendelsen, angav Akimelek for Saul. Til tross for at Akimelek forsvarte sin uskyld ved å vise til Davids trofasthet og stilling som kongens svigersønn, dømte Saul ham og alle Nobs prester til døden. Da kongens egne soldater nektet å reise hånd mot Herrens salvede prester, utførte Doeg selv den grufulle massakren og drepte 85 prester. Denne hendelsen representerer et vendepunkt i Sauls moralske forfall og kan forstås som en delvis oppfyllelse av profetien om dommen over Elis hus. Akimeleks sønn Ebjatar overlevde som eneste prest og sluttet seg til David. Beretningen om skuebrødene ble senere brukt av Jesus for å illustrere at barmhjertighet og menneskelig nød veier tyngre enn seremonielle bestemmelser.
Familie
Nøkkelhendelser
Akimelek hjelper David i Nob
Da David flyktet fra Saul, kom han til prestebyen Nob der øverstepresten Akimelek ga ham hellig skuebrød å spise og Goliats sverd.
Doeg ser David hos Akimelek
Edomitten Doeg, en av Sauls tjenere, var til stede i Nob og overvar at Akimelek hjalp David.
Doeg anklager Akimelek for Saul
Doeg rapporterte til kong Saul at Akimelek hadde hjulpet David med mat og våpen, noe som vekket kongens raseri.
Akimelek forsvarer seg for Saul
Da Saul tilkalte Akimelek og prestene fra Nob, forsvarte Akimelek seg ved å påpeke at David var kongens trofaste tjener og svigersønn, og at han ikke visste om noen konflikt mellom David og kongen.
Massakren av prestene i Nob
Saul beordret henrettelsen av Akimelek og alle prestene i Nob. Da kongens egne menn nektet å legge hånd på Herrens prester, utførte edomitten Doeg massakren og drepte 85 prester som bar lineforkle.
Jesus refererer til hendelsen med skuebrødene
Jesus viste til hvordan David fikk skuebrødene av presten i Nob som eksempel på at menneskelige behov kan gå foran seremonielle forskrifter. Hendelsen er gjengitt i alle tre synoptiske evangelier.
*
«Har dere ikke lest» gjengir det greske 'Οὐκ ἀνέγνωτε', som er et retorisk spørsmål. Formen beholdes i oversettelsen fordi den retoriske kraften er tydelig også på norsk. 'Følget hans' er en idiomatisk gjengivelse av 'οἱ μετʼ αὐτοῦ' (de som var med ham). Et alternativ ville vært 'de som var med ham', men 'følget hans' er mer naturlig norsk og passer godt i en narrativ om David. Sitatet fortsetter i vers 4, og anførselstegnet lukkes derfor ikke her.
Verbet ἀνέγνωτε (av ἀναγινώσκω, 'lese', 'gjenkjenne') brukes i aorist, som peker på en konkret lesehandling. Den retoriske nektelsen (οὐκ) gjør spørsmålet til en sterk irettesettelse: 'Har dere virkelig ikke lest?' Jesus bruker denne formuleringen gjentatte ganger i Matteusevangeliet (12:3, 5; 19:4; 21:16, 42; 22:31) som en retorisk utfordring som antyder at motstanderne ikke forstår sin egen Skrift, selv om de har lest den. Verbet ἐπείνασεν (av πεινάω, 'sulte') står i aorist entall med David som subjekt, mens 'καὶ οἱ μετʼ αὐτοῦ' (og de med ham) er føyd til. Grammatisk knyttes hungeren primært til David, men oversettelsen 'han og følget hans var sultne' formidler den naturlige meningen.
Hendelsen Jesus viser til finnes i 1 Sam 21:1–6, der David flykter fra kong Saul og kommer til presten Ahimelek i Nob. David ber om brød, og Ahimelek gir ham skuebrødene fra helligdommen. Davids situasjon – en salvet, men ennå ikke innsatt konge på flukt – danner bakgrunnen for Jesus' argument om at nød kan rettferdiggjøre handlinger som ellers er forbeholdt prestene.
Jesus' bruk av David-episoden har teologisk tyngde. Ved å sammenligne disiplenes handling med Davids, antyder Jesus at han har en autoritet som er minst likeverdig med Davids. Argumentet bygger også på et qal wa-chomer-prinsipp (fra det mindre til det større): hvis David kunne bryte seremonielle regler i nødsituasjon, hvor mye mer kan Menneskesønnen tillate det. Dette peker frem mot vers 8 der Jesus erklærer seg som «Herre over sabbaten».
Noen håndskrifter har ἐπείνασεν (entall, 'han var sulten'), mens andre har varianten ἐπείνασαν (flertall, 'de var sultne'). De fleste kritiske utgaver følger entallsformen, som er den vanskeligere lesemåten (lectio difficilior). Oversettelsen 'han og følget hans var sultne' gjenspeiler den pragmatiske meningen uavhengig av hvilken variant som velges.
*
Oversettelsen gjengir det greske spørsmålet som en fortsettelse av spørsmålet i vers 3. «Πῶς εἰσῆλθεν» ('hvordan han gikk inn') videreføres naturlig fra «Har dere ikke lest…» i forrige vers. Uttrykket «τοὺς ἄρτους τῆς προθέσεως» (skuebrødene, bokstavelig 'fremleggelsesbrødene') gjengis med det innarbeidede norske uttrykket «skuebrødene». Verbet «ἔφαγον» er tredje person flertall – «de spiste» – og oversettelsen gjenspeiler korrekt at det var David og følget hans som spiste sammen. Konstruksjonen «som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å spise, men bare prestene» gjengir den greske relativsetningen med «ὃ οὐκ ἐξὸν ἦν αὐτῷ φαγεῖν οὐδὲ τοῖς μετʼ αὐτοῦ, εἰ μὴ τοῖς ἱερεῦσιν μόνοις», der «εἰ μή» ('unntatt/bare') angir at kun prestene hadde rett til å spise dem.
«Τοὺς ἄρτους τῆς προθέσεως» er sammensatt av «ἄρτους» (brød, flertall) og «προθέσεως» (fremlegging, fra «πρό» = foran og «τίθημι» = å sette). Uttrykket er en Septuaginta-gjengivelse av det hebraiske «לֶחֶם הַפָּנִים» (ansiktsbrødet/skuebrødet). «Ἔφαγον» (aorist, 3. person flertall av «ἐσθίω») markerer en fullført handling. Subjektskiftet fra entall «εἰσῆλθεν» (han gikk inn) til flertall «ἔφαγον» (de spiste) er bemerkelsesverdig – David alene gikk inn, men flere spiste.
Jesus bruker hendelsen fra 1 Sam 21:1–6 for å vise at menneskelig nød kan gå foran seremonielle forskrifter. Ifølge 3 Mos 24:5–9 skulle de tolv skuebrødene legges frem i helligdommen hver sabbat og var forbeholdt Aron og hans sønner. Jesu argument er en kal va-chomer-slutning (fra det mindre til det større): Hvis David kunne bryte seremonielle regler i en nødsituasjon, hvor mye mer kan Messias, som er «Herre over sabbaten» (v. 8), tillate sine disipler å plukke aks på sabbaten.
Skuebrødene (hebr. «לֶחֶם הַפָּנִים», brødet for [Guds] ansikt) bestod av tolv brød, ett for hver av Israels stammer, som ble lagt frem på et gullbelagt bord i Det hellige i tabernaklet (og senere i tempelet). Hvert sabbat ble de gamle brødene erstattet med ferske, og de brukte brødene ble spist av prestene. Hendelsen Jesus viser til fant sted i Nob, der tabernaklet var plassert på den tiden (1 Sam 21:1–6), under Ahimeleks tjeneste som prest.
Det finnes en viktig tekstkritisk variant i dette verset. Noen håndskrifter har «ἔφαγεν» (entall, 'han spiste') i stedet for «ἔφαγον» (flertall, 'de spiste'), og tilsvarende varierer relativpronomenet mellom «ὅ» (entall) og «οὕς» (flertall). De tidligste og beste håndskriftene (inkludert Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus) støtter lesemåten med flertall «ἔφαγον, ὅ», som er valgt i den kritiske teksten (NA28/UBS5). Entallsformen kan forklares som en harmonisering med «εἰσῆλθεν» (entall) eller med parallellen i Mark 2:26.