2. KongebokKapittel 12

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Joasj var sju år gammal då han vart konge.

בֶּן־שֶׁ֥בַע שָׁנִ֖ים יְהוֹאָ֥שׁ בְּמָלְכֽוֹ׃ פ ‬

I det sjuande året til Jehu vart Joasj konge, og han styrte i førti år i Jerusalem. Mor hans heitte Sibja og var frå Beer-Sjeba.

בִּשְׁנַת־שֶׁ֤בַע לְיֵהוּא֙ מָלַ֣ךְ יְהוֹאָ֔שׁ וְאַרְבָּעִ֣ים שָׁנָ֔ה מָלַ֖ךְ בִּירֽוּשָׁלָ֑͏ִם וְשֵׁ֣ם אִמּ֔וֹ צִבְיָ֖ה מִבְּאֵ֥ר שָֽׁבַע׃ ‬

Joasj gjorde det som var rett i HERRENs augo heile si tid, for presten Jojada rettleidde han.

וַיַּ֨עַשׂ יְהוֹאָ֧שׁ הַיָּשָׁ֛ר בְּעֵינֵ֥י יְהוָ֖ה כָּל־יָמָ֑יו אֲשֶׁ֣ר הוֹרָ֔הוּ יְהוֹיָדָ֖ע הַכֹּהֵֽן׃ ‬

Men offerhaugane vart ikkje fjerna. Folket heldt fram med å ofra og brenna røykjelse på haugane.

רַ֥ק הַבָּמ֖וֹת לֹא־סָ֑רוּ ע֥וֹד הָעָ֛ם מְזַבְּחִ֥ים וּֽמְקַטְּרִ֖ים בַּבָּמֽוֹת׃ ‬

Joasj sa til prestane: «Alt sølvet frå heilage gåver som blir ført til Herrens hus – sølv frå folketeljinga, sølv frå løysingspengar for personar, og alt sølv som nokon kjenner seg driven til å gje til Herrens hus –

וַיֹּ֨אמֶר יְהוֹאָ֜שׁ אֶל־הַכֹּהֲנִ֗ים כֹּל֩ כֶּ֨סֶף הַקֳּדָשִׁ֜ים אֲשֶׁר־יוּבָ֤א בֵית־יְהוָה֙ כֶּ֣סֶף עוֹבֵ֔ר אִ֕ישׁ כֶּ֥סֶף נַפְשׁ֖וֹת עֶרְכּ֑וֹ כָּל־כֶּ֗סֶף אֲשֶׁ֤ר יַֽעֲלֶה֙ עַ֣ל לֶב־אִ֔ישׁ לְהָבִ֖יא בֵּ֥ית יְהוָֽה׃ ‬

det skal prestane ta imot, kvar frå sin kjenning, og dei skal reparera alt som er skadd i tempelet.»

יִקְח֤וּ לָהֶם֙ הַכֹּ֣הֲנִ֔ים אִ֖ישׁ מֵאֵ֣ת מַכָּר֑וֹ וְהֵ֗ם יְחַזְּקוּ֙ אֶת־בֶּ֣דֶק הַבַּ֔יִת לְכֹ֛ל אֲשֶׁר־יִמָּצֵ֥א שָׁ֖ם בָּֽדֶק׃ פ ‬

Men i det tjuetredje året til kong Joasj hadde prestane enno ikkje reparert skadane på tempelet.

וַיְהִ֗י בִּשְׁנַ֨ת עֶשְׂרִ֧ים וְשָׁלֹ֛שׁ שָׁנָ֖ה לַמֶּ֣לֶךְ יְהוֹאָ֑שׁ לֹֽא־חִזְּק֥וּ הַכֹּהֲנִ֖ים אֶת־בֶּ֥דֶק הַבָּֽיִת׃ ‬

Då kalla kong Joasj til seg presten Jojada og dei andre prestane og sa til dei: «Kvifor reparerer de ikkje skadane på tempelet? No skal de ikkje lenger ta imot sølv frå kjenningane dykkar, men gje det til reparasjon av tempelet.»

וַיִּקְרָא֩ הַמֶּ֨לֶךְ יְהוֹאָ֜שׁ לִיהוֹיָדָ֤ע הַכֹּהֵן֙ וְלַכֹּ֣הֲנִ֔ים וַיֹּ֣אמֶר אֲלֵהֶ֔ם מַדּ֛וּעַ אֵינְכֶ֥ם מְחַזְּקִ֖ים אֶת־בֶּ֣דֶק הַבָּ֑יִת וְעַתָּ֗ה אַל־תִּקְחוּ־כֶ֙סֶף֙ מֵאֵ֣ת מַכָּֽרֵיכֶ֔ם כִּֽי־לְבֶ֥דֶק הַבַּ֖יִת תִּתְּנֻֽהוּ׃ ‬

Prestane gjekk med på at dei ikkje skulle ta imot sølv frå folket, og at dei ikkje sjølve skulle stå for reparasjonen av tempelet.

וַיֵּאֹ֖תוּ הַכֹּֽהֲנִ֑ים לְבִלְתִּ֤י קְחַת־כֶּ֙סֶף֙ מֵאֵ֣ת הָעָ֔ם וּלְבִלְתִּ֥י חַזֵּ֖ק אֶת־בֶּ֥דֶק הַבָּֽיִת׃ ‬

Presten Jojada tok ei kiste og bora eit hol i loket. Han sette ho ved sida av altaret, på høgre side når ein kjem inn i Herrens hus. Der la prestane som vakta døra, alt sølvet som vart ført til Herrens hus.

וַיִּקַּ֞ח יְהוֹיָדָ֤ע הַכֹּהֵן֙ אֲר֣וֹן אֶחָ֔ד וַיִּקֹּ֥ב חֹ֖ר בְּדַלְתּ֑וֹ וַיִּתֵּ֣ן אֹתוֹ֩ אֵ֨צֶל הַמִּזְבֵּ֜חַ *בימין **מִיָּמִ֗ין בְּבֽוֹא־אִישׁ֙ בֵּ֣ית יְהוָ֔ה וְנָֽתְנוּ־שָׁ֤מָּה הַכֹּֽהֲנִים֙ שֹׁמְרֵ֣י הַסַּ֔ף אֶת־כָּל־הַכֶּ֖סֶף הַמּוּבָ֥א בֵית־יְהוָֽה׃ ‬

Når dei såg at det var mykje sølv i kista, kom kongens skrivar og øvstepresten opp. Dei pakka det inn og talde sølvet som fanst i Herrens hus.

וַֽיְהִי֙ כִּרְאוֹתָ֔ם כִּֽי־רַ֥ב הַכֶּ֖סֶף בָּֽאָר֑וֹן וַיַּ֨עַל סֹפֵ֤ר הַמֶּ֙לֶךְ֙ וְהַכֹּהֵ֣ן הַגָּד֔וֹל וַיָּצֻ֙רוּ֙ וַיִּמְנ֔וּ אֶת־הַכֶּ֖סֶף הַנִּמְצָ֥א בֵית־יְהוָֽה׃ ‬

Så gav dei det opptalde sølvet til arbeidsleiarane som hadde tilsyn med Herrens hus. Dei betalte det ut til tømmermennene og byggmeistrane som arbeidde på Herrens hus,

וְנָתְנוּ֙ אֶת־הַכֶּ֣סֶף הַֽמְתֻכָּ֔ן עַל־*יד **יְדֵי֙ עֹשֵׂ֣י הַמְּלָאכָ֔ה *הפקדים **הַמֻּפְקָדִ֖ים בֵּ֣ית יְהוָ֑ה וַיּוֹצִיאֻ֜הוּ לְחָרָשֵׁ֤י הָעֵץ֙ וְלַבֹּנִ֔ים הָעֹשִׂ֖ים בֵּ֥ית יְהוָֽה׃ ‬

og til murmeistrane og steinhoggjarane, og til å kjøpa tømmer og tilhoggen stein for å reparera skadane på Herrens hus, og til alt anna som trongst for å setja tempelet i stand.

וְלַגֹּֽדְרִים֙ וּלְחֹצְבֵ֣י הָאֶ֔בֶן וְלִקְנ֤וֹת עֵצִים֙ וְאַבְנֵ֣י מַחְצֵ֔ב לְחַזֵּ֖ק אֶת־בֶּ֣דֶק בֵּית־יְהוָ֑ה וּלְכֹ֛ל אֲשֶׁר־יֵצֵ֥א עַל־הַבַּ֖יִת לְחָזְקָֽה׃ ‬

Men av sølvet som vart ført til Herrens hus, vart det ikkje laga sølvskåler, lampesakser, offerskåler, trompetar eller noko anna av gull eller sølv til Herrens hus.

אַךְ֩ לֹ֨א יֵעָשֶׂ֜ה בֵּ֣ית יְהוָ֗ה סִפּ֥וֹת כֶּ֙סֶף֙ מְזַמְּר֤וֹת מִזְרָקוֹת֙ חֲצֹ֣צְר֔וֹת כָּל־כְּלִ֥י זָהָ֖ב וּכְלִי־כָ֑סֶף מִן־הַכֶּ֖סֶף הַמּוּבָ֥א בֵית־יְהוָֽה׃ ‬

Dei gav det til arbeidsfolka, og dei reparerte Herrens hus med det.

כִּֽי־לְעֹשֵׂ֥י הַמְּלָאכָ֖ה יִתְּנֻ֑הוּ וְחִזְּקוּ־ב֖וֹ אֶת־בֵּ֥ית יְהוָֽה׃ ‬

Dei kravde ikkje rekneskap av dei mennene som tok imot sølvet for å gje det til arbeidsfolka, for dei handla trufast.

וְלֹ֧א יְחַשְּׁב֣וּ אֶת־הָאֲנָשִׁ֗ים אֲשֶׁ֨ר יִתְּנ֤וּ אֶת־הַכֶּ֙סֶף֙ עַל־יָדָ֔ם לָתֵ֖ת לְעֹשֵׂ֣י הַמְּלָאכָ֑ה כִּ֥י בֶאֱמֻנָ֖ה הֵ֥ם עֹשִֽׂים׃ ‬

Sølv frå skuldoffer og sølv frå syndoffer vart ikkje ført til Herrens hus. Det tilhøyrde prestane.

כֶּ֤סֶף אָשָׁם֙ וְכֶ֣סֶף חַטָּא֔וֹת לֹ֥א יוּבָ֖א בֵּ֣ית יְהוָ֑ה לַכֹּהֲנִ֖ים יִהְיֽוּ׃ פ ‬

På den tida drog Hasael, kongen i Aram, opp og gjekk til åtak på Gat og tok byen. Så vende Hasael seg for å dra opp mot Jerusalem.

אָ֣ז יַעֲלֶ֗ה חֲזָאֵל֙ מֶ֣לֶךְ אֲרָ֔ם וַיִּלָּ֥חֶם עַל־גַּ֖ת וַֽיִּלְכְּדָ֑הּ וַיָּ֤שֶׂם חֲזָאֵל֙ פָּנָ֔יו לַעֲל֖וֹת עַל־יְרוּשָׁלָֽ͏ִם׃ ‬

Då tok Joasj, kongen i Juda, alle dei heilage gåvene som fedrane hans, Judas kongar Josjafat, Joram og Ahasja, hadde vigd til Herren, og sine eigne heilage gåver, og alt gullet som fanst i skattkammera i Herrens hus og i kongens hus. Han sende det til Hasael, kongen i Aram, og han drog bort frå Jerusalem.

וַיִּקַּ֞ח יְהוֹאָ֣שׁ מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֗ה אֵ֣ת כָּל־הַקֳּדָשִׁ֡ים אֲשֶׁר־הִקְדִּ֣ישׁוּ יְהוֹשָׁפָ֣ט וִיהוֹרָם֩ וַאֲחַזְיָ֨הוּ אֲבֹתָ֜יו מַלְכֵ֤י יְהוּדָה֙ וְאֶת־קֳדָשָׁ֔יו וְאֵ֣ת כָּל־הַזָּהָ֗ב הַנִּמְצָ֛א בְּאֹצְר֥וֹת בֵּית־יְהוָ֖ה וּבֵ֣ית הַמֶּ֑לֶךְ וַיִּשְׁלַ֗ח לַֽחֲזָאֵל֙ מֶ֣לֶךְ אֲרָ֔ם וַיַּ֖עַל מֵעַ֥ל יְרוּשָׁלָֽ͏ִם׃ ‬

Det som elles er å fortelja om Joasj og alt han gjorde, er skrive i krønikeboka til Juda-kongane.

וְיֶ֛תֶר דִּבְרֵ֥י יוֹאָ֖שׁ וְכָל־אֲשֶׁ֣ר עָשָׂ֑ה הֲלוֹא־הֵ֣ם כְּתוּבִ֗ים עַל־סֵ֛פֶר דִּבְרֵ֥י הַיָּמִ֖ים לְמַלְכֵ֥י יְהוּדָֽה׃ ‬

Tenarane hans reiste seg og laga ein samansverjing. Dei slo Joasj i hel i Millo-huset, på vegen ned til Silla.

וַיָּקֻ֥מוּ עֲבָדָ֖יו וַיִּקְשְׁרֽוּ־קָ֑שֶׁר וַיַּכּוּ֙ אֶת־יוֹאָ֔שׁ בֵּ֥ית מִלֹּ֖א הַיּוֹרֵ֥ד סִלָּֽא׃ ‬

Det var tenarane hans Jozabad, son til Sjimeat, og Jehozabad, son til Sjomer, som slo han i hel. Dei gravla han hjå fedrane hans i Davidsbyen. Amasja, son hans, vart konge etter han.

וְיוֹזָבָ֣ד בֶּן־שִׁ֠מְעָת וִיהוֹזָבָ֨ד בֶּן־שֹׁמֵ֤ר ׀ עֲבָדָיו֙ הִכֻּ֣הוּ וַיָּמֹ֔ת וַיִּקְבְּר֥וּ אֹת֛וֹ עִם־אֲבֹתָ֖יו בְּעִ֣יר דָּוִ֑ד וַיִּמְלֹ֛ךְ אֲמַצְיָ֥ה בְנ֖וֹ תַּחְתָּֽיו׃ פ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 12

Hovedtema: Kong Joasjs tempelrestaurering og hans kompromiss med Aram.

Innhold: Joasj ble konge som sjuåring og regjerte i førti år i Jerusalem. Under veiledning av presten Jojada gjorde han det rette i Herrens øyne, selv om offerhøydene ikke ble fjernet. Da prestene ikke klarte å reparere tempelet, innførte Joasj et nytt system med en innsamlingskiste, og pengene gikk direkte til håndverkerne. Da Hasael, kongen av Aram, truet Jerusalem, betalte Joasj ham av med tempelskattene. Joasj ble til slutt drept av sine egne tjenere.

Nøkkelord/bilder:

Tempelreparasjon (בֶּדֶק הַבַּיִת): Hovedprosjektet i Joasjs regjeringstid, som krevde ny organisering av innsamlingen.
Innsamlingskisten: Jojada lagde en kiste med hull i lokket ved alteret for å samle penger til tempelarbeidet.
Offerhøydene (הַבָּמוֹת): Fortsatte å være i bruk, noe som viser begrensningen i Joasjs religiøse reform.
Hasaels trussel: Kongen av Aram erobret Gat og truet Jerusalem, noe som førte til at Joasj ga bort tempelskattene.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 2. Kongebok 12

Personer

Joasj (hebraisk: יְהוֹאָשׁ, også stavet יוֹאָשׁ) ble konge som syvåring og regjerte i førti år i Jerusalem (v. 1-2). Hans mor Sibja kom fra Be'er-Sjeba (v. 2). Teksten fremhever at han «gjorde det som var rett i Herrens øyne» så lenge presten Jojada veiledet ham (v. 3), men høydene ble ikke fjernet (v. 4). Ved kapittelets slutt blir han myrdet av sine egne tjenere (v. 21-22).

Jojada (יְהוֹיָדָע, «Herren vet») var presten som veiledet Joasj (v. 3) og spilte en nøkkelrolle i tempelrestaureringen. Han konfronterte prestene sammen med kongen om deres manglende fremgang (v. 8) og tok initiativ til offerkiste-systemet som løste finansieringsproblemet (v. 10). I vers 11 kalles han «הַכֹּהֵן הַגָּדוֹל» (øverstepresten).

Hasael (חֲזָאֵל) var konge av Aram (Syria). I dette kapittelet erobret han Gat og truet deretter å angripe Jerusalem, men trakk seg tilbake etter at Joasj sendte ham alle tempelskattene og palassets gull som tributtbetaling (v. 18-19).

Jozabad og Jehozabad (יוֹזָבָד og יְהוֹזָבָד) var tjenerne som konspirerte mot og myrdet kong Joasj ved Bet-Millo (v. 21-22). Jozabad var sønn av Sjim'at, og Jehozabad var sønn av Sjomer.

Amasja (אֲמַצְיָה) var Joasjs sønn som ble konge etter farens død (v. 22).

Steder

Jerusalem (יְרוּשָׁלַ͏ִם) var hovedstaden der Joasj regjerte i førti år (v. 2) og der tempelet som skulle restaureres lå.

Be'er-Sjeba (בְּאֵר שָׁבַע) var hjembyen til Joasjs mor Sibja (v. 2), helt sør i Juda.

Gat (גַּת) var en strategisk by som Hasael erobret før han vendte seg mot Jerusalem (v. 18). Erobringen viser omfanget av den arameiske trusselen.

Bet-Millo (בֵּית מִלֹּא), bokstavelig «fyllingshuset», var stedet der Joasj ble myrdet. Teksten spesifiserer det som «på veien ned til Silla» (הַיּוֹרֵד סִלָּא) (v. 21). Dette var trolig en festningsbygning i Jerusalem.

Davidsbyen (עִיר דָּוִד) var gravstedet der Joasj ble begravet med sine fedre (v. 22).

Hendelser og skikker

Tempelrestaurering og finansiering: Kapittelet beskriver et detaljert system for innsamling av midler til tempelreparasjoner. Vers 5 nevner flere inntektskilder: «penger fra dem som passerer» (כֶּסֶף עוֹבֵר – gangbar mynt/kurrant sølv), «løsepenger for personer etter takst» (כֶּסֶף נַפְשׁוֹת עֶרְכּוֹ – kanskje basert på 3. Mos 27:2-8) og frivillige gaver.

Det mislykkede innsamlingssystemet: Opprinnelig skulle prestene samle penger gjennom sine «makkarim» (kontakter/forbindelser) og selv utføre reparasjonene (v. 6). Etter 23 år var arbeidet fortsatt ikke gjort (v. 7), noe som førte til en konfrontasjon mellom kongen og prestene (v. 8).

Offerkistesystemet: Jojadas løsning var en kiste med hull i lokket, plassert til høyre for alteret ved inngangen (v. 10). Terskelvokterprestene (שֹׁמְרֵי הַסַּף) la alle innsamlede penger i kisten. Når det var mye penger, talte kongens skriver og øverstepresten sammen pengene og ga dem til arbeidsformennene (v. 11-12).

Tillitsbasert administrasjon: Bemerkelsesverdig er at de som forvaltet pengene til håndverkerne ikke ble holdt regnskap for, «for de handlet i troskap» (כִּי בֶאֱמֻנָה הֵם עֹשִׂים, v. 16).

Tributtbetaling til Hasael: For å forhindre et angrep på Jerusalem, tømte Joasj både tempelets og palassets skattekamre. Han sendte også hellige gjenstander som var blitt vigslet av hans forfedre Josjafat, Joram og Akasja (v. 19).

Nøkkelbegreper

«Bedek habbajit» (בֶּדֶק הַבַּיִת) – «husets skade/sprekk» – er et teknisk uttrykk for strukturelle reparasjoner som brukes gjennomgående i kapittelet (v. 6, 7, 8, 9, 13). Ordet bedek (בֶּדֶק) refererer til revner eller skader i murverket.

«Kesef over» (כֶּסֶף עוֹבֵר) i vers 5 betyr bokstavelig «penger som passerer» og refererer sannsynligvis til gangbar mynt eller kurrant sølv som var i omløp.

«Kesef nefasjot erko» (כֶּסֶף נַפְשׁוֹת עֶרְכּוֹ) – «penger for personer etter takst» (v. 5) – refererer til løsepenger basert på en vurdering av personers verdi.

Tempeltilbehør som ikke ble laget: Vers 14 lister opp gjenstander som pengene ikke ble brukt til: sølvfat (סִפּוֹת), kniver/sakser (מְזַמְּרוֹת), skåler (מִזְרָקוֹת), trompeter (חֲצֹצְרוֹת), og andre gull- og sølvgjenstander. Alt gikk til selve bygningsreparasjonene.

Skyldoffer- og syndofferpenger (כֶּסֶף אָשָׁם וְכֶסֶף חַטָּאוֹת): Disse pengene gikk til prestene, ikke til tempelreparasjoner (v. 17).

Personer10

Akasja (Akabs sønn, konge av Israel)1 Hasael2 Joasj7 Jojada (Presten som veiledet kong Joasj av Juda)2 Joram (Sønn av kong Toi av Hamat, sendt til David)1 Josabad1 Josjafat1 Sibja1 Sjimeat1 Sjomer1

Alle personer →

Viktige ord8

Joasj — En ung konge av Juda som styrte rettskaffent og arbeidet for å reparere tempelet.
Jehojada — En høyesterettsprest som veiledet og støttet Joasj i hans styre og reformer.
Tempel — Et hellig sted hvor israelittene tilba Gud og utførte ofringer.
Reparasjon — Arbeidet med å gjenopprette eller fikse noe som er skadet, i dette tilfellet tempelet.
Skattkammer — Et rom eller bygning hvor verdifulle gjenstander og penger oppbevares, her refererer det til tempelets skattkammer.
Innsamling — Å samle inn penger eller ressurser fra folket for et bestemt formål, her for å finansiere reparasjonen av tempelet.
Arbeidere — Personer som utfører manuelt arbeid, i denne sammenhengen de som reparerte tempelet.
Håndverkere — Fagpersoner som arbeider med spesialiserte ferdigheter, for eksempel snekkere, steinhoggere og smeder, involvert i tempelets reparasjon.