FLOGVIT
.bible

2. KongebokKapittel 19

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Då kong Hiskia høyrde dette, reiv han sund kleda sine, kledde seg i sekkestrie og gjekk inn i Herrens hus.
Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestoff og gikk inn i Herrens hus.
Han sende Eljakim, som var overhovmeister, Sjebna, skrivaren, og dei eldste av prestane, kledde i sekkestrie, til profeten Jesaja, son til Amots.
Han sendte Eljakim, som var satt over huset, skriveren Sjebna og de eldste blant prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amots.
Dei sa til han: «Så seier Hiskia: Denne dagen er ein dag med naud, straff og vanære. Borna har nådd livmoropninga, men det finst ikkje kraft til å føda.
De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, tukt og vanære. For barna er kommet til fødselen, men det er ingen kraft til å føde.
Kanskje Herren din Gud vil høyra alle orda til overhovmeisteren, som herren hans, kongen av Assyria, har sendt for å spotta den levande Gud, og straffa for dei orda som Herren din Gud har høyrt. Bed du ei bøn for den resten som er att.»
Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene fra Rabsjake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og kanskje han vil straffe ham for de ordene Herren din Gud har hørt. Så løft opp en bønn for den resten som ennå er igjen.»
Då tenarane til kong Hiskia kom til Jesaja,
Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,
sa Jesaja til dei: «Så skal de seia til herren dykkar: Så seier Herren: Ver ikkje redd for dei orda du har høyrt, som tenarane til assyrarkongen har spotta meg med.
sa Jesaja til dem: «Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, de som assyrerkongens unge menn har spottet meg med.
Sjå, eg vil senda ei ånd over han, så han høyrer eit rykte og vender attende til landet sitt. Der vil eg la han falla for sverd.»
Se, jeg vil legge en ånd i ham, og han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt eget land. Og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt eget land.»
Overhovmeisteren vende attende og fann assyrarkongen i kamp mot Libna, for han hadde høyrt at han hadde drege bort frå Lakisj.
Rabsjake vendte tilbake og fant assyrerkongen i kamp mot Libna, for han hadde hørt at han var dratt bort fra Lakisj.
Då han høyrde det vart sagt om Tirhaka, kongen av Kusj: «Sjå, han har drege ut for å strida mot deg,» sende han på nytt bod til Hiskia og sa:
Da han fikk høre det om Tirhaka, kongen av Kusj, at han hadde dratt ut for å kjempe mot ham, sendte han igjen budbærere til Hiskia og sa:
«Så skal de seia til Hiskia, kongen av Juda: Lat ikkje din Gud, som du set di lit til, narra deg med å seia: Jerusalem skal ikkje gjevast i hendene på assyrarkongen.
«Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke overgis i assyrerkongens hånd.
Sjå, du har høyrt kva assyrarkongarane har gjort med alle landa, korleis dei har øydelagt dei heilt. Og du skulle verta berga?
Se, du har hørt hva assyrerkongene har gjort mot alle landene, hvordan de har lagt dem under bann. Og du skulle bli reddet?
Har gudane til folkeslaga berga dei som fedrane mine øydela: Gosan, Haran, Resef og folket frå Eden som var i Telassar?
Har folkenes guder reddet dem som mine fedre ødela: Gosan, Karan, Resef og Edens sønner, som var i Telassar?
Kvar er kongen av Hamat, kongen av Arpad og kongen over byane Sefarva'im, Hena og Ivva?»
Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad og kongen over byene Sefarvajim, Hena og Ivva?»
Hiskia tok breva frå sendeboda og las dei. Så gjekk han opp til Herrens hus, og Hiskia breidde dei ut framfor Herren.
Hiskia tok brevene fra budbærernes hånd og leste dem. Så gikk han opp til Herrens hus, og Hiskia brettet det ut for Herrens ansikt.
Hiskia bad til Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som tronar over kerubane, du åleine er Gud over alle kongerika på jorda. Du har skapt himmelen og jorda.
Hiskia ba for Herrens ansikt og sa: «Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden.
Herre, bøy øyra ditt og høyr! Herre, opna auga dine og sjå! Høyr orda til Sankerib, som han har sendt for å spotta den levande Gud.
Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør ordene til Sanherib, som han har sendt for å håne den levende Gud.
Det er sant, Herre, assyrarkongarane har lagt folka og landa deira i grus.
Det er sant, Herre, at assyrerkongene har lagt folkene og deres land øde.
Dei har kasta gudane deira på elden, for dei var ikkje gudar, berre verk av menneskehender, tre og stein. Difor kunne dei øydeleggja dei.
De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein, og derfor kunne de ødelegge dem.
Men no, Herre vår Gud, frels oss frå hans hand, så alle kongerike på jorda kan kjenna at du, Herre, åleine er Gud.»
Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan kjenne at du, Herre, er Gud alene.»
Då sende Jesaja, son til Amots, bod til Hiskia og sa: «Så seier Herren, Israels Gud: Eg har høyrt bøna di til meg om Sankerib, kongen av Assyria.
Da sendte Jesaja, sønn av Amots, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt det du har bedt til meg om Sanherib, kongen av Assyria.
Dette er det ordet Herren har tala mot han: Jomfrua, Sions dotter, foraktar deg og spottar deg. Dottera til Jerusalem rister på hovudet bak ryggen din.
Dette er det ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg. Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
Kven har du spotta og håna? Mot kven har du heva røysta og lyft auga dine høgt? Mot Israels Heilage!
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne mot det høye? Mot Israels Hellige!
Ved dine sendebod har du spotta Herren og sagt: Med mine mange vogner har eg fare opp på dei høgaste fjella, til dei fjernaste avkrokar av Libanon. Eg hogg ned dei høgaste sedrane og dei finaste sypressane. Eg trengde inn til dei ytste hvileplassar, til den tettaste skogen.
Ved dine budbærere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp på fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg har hogd ned dets høyeste sedrer, dets fineste sypresser. Jeg har trengt inn i dets fjerneste rasteplass, i dets frodige skog.
Eg grov brønnar og drakk framandt vatn. Med fotsålane mine tørka eg ut alle elvane i Egypt.
Jeg har gravd og drukket fremmede vann. Med mine fotsåler har jeg tørket ut alle Egypts elver.
Har du ikkje høyrt? For lenge sidan avgjorde eg det, i gamle dagar forma eg det. No har eg late det skje, så du kunne leggja faste byar i grus.
Har du ikke hørt at jeg for lenge siden avgjorde dette? Fra fordums dager har jeg formet det. Nå har jeg latt det skje, så du kunne legge befestede byer i grus og ruiner.
Dei som budde der, var utan kraft, dei var redde og skamfulle. Dei var som graset på marka, som dei grøne spirene, som gras på hustaka, som visnar før det skyt opp.
Deres innbyggere var maktesløse, de var forferdet og stod til skamme. De ble som markens gress og grønne urter, som gress på tak, avsvidd før det skjøt i aks.
Eg kjenner di sitjing, di utferd og di innkome, og raseriet ditt mot meg.
Men jeg kjenner ditt sete, din utgang og din inngang, og ditt raseri mot meg.
Fordi du rasar mot meg, og overmotet ditt har nådd øyra mine, vil eg setja kroken min i nasen din og beislet mitt i munnen din, og føra deg attende same vegen du kom.
Fordi ditt raseri mot meg og ditt overmot har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i din nese og mitt bissel mellom dine lepper, og jeg vil føre deg tilbake på den veien du kom.
Og dette skal vera teiknet for deg: I år skal de eta det som veks av seg sjølv, og andre året det som veks opp av det. Men tredje året skal de så og hausta, planta vingardar og eta frukta av dei.
Og dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og i det andre året det som skyter opp av det. Men i det tredje året skal dere så og høste, plante vinmarker og spise deres frukt.
Dei av Judas hus som er berga og er att, skal slå rot nedover og bera frukt oppover.
Den resten som er igjen av Judas hus, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
For frå Jerusalem skal det gå ut ein rest, og frå Sion-fjellet dei som er frelste. Herrens brennande iver skal gjera dette.
For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og fra Sions fjell skal det komme noen som har unnsluppet. Herren over hærskarene skal i sin nidkjærhet gjøre dette.
Difor, så seier Herren om assyrarkongen: Han skal ikkje koma inn i denne byen og ikkje skyta ei pil dit. Han skal ikkje koma mot byen med skjold og ikkje kasta opp ein beleiringsvoll mot han.
Derfor, så sier Herren om assyrerkongen: Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil dit inn. Han skal ikke komme mot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
Same vegen han kom, skal han venda attende. Han skal ikkje koma inn i denne byen, seier Herren.
Den veien han kom på, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Eg vil verna denne byen og frelsa han, for mi eiga skuld og for skulda til David, tenaren min.»
Jeg vil verne denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
Den natta gjekk Herrens engel ut og slo i hel hundre og åttifem tusen mann i assyrarleiren. Då folk vakna om morgonen, låg alle der som døde lik.
Den natten skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo i hjel hundre og åttifem tusen mann i assyrerleiren. Da de sto opp om morgenen, se, da var de alle døde lik.
Så braut Sankerib, assyrarkongen, opp og drog bort. Han vende heim og vart buande i Ninive.
Da brøt Sanherib, assyrerkongen, opp og dro bort. Han vendte tilbake og ble boende i Ninive.
Medan han tilbad i huset til Nisrok, guden sin, slo sønene hans, Adrammelek og Sareser, han i hel med sverd og rømde til landet Ararat. Og Asarhaddon, son hans, vart konge etter han.
Og mens han tilba i sin gud Nisroks hus, slo sønnene hans, Adrammelek og Sareser, ham i hjel med sverd og flyktet til landet Ararat. Og hans sønn Esarhaddon ble konge i hans sted.
←→