FLOGVIT
Tema
.bible

2. PeterKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Men det fantes også falske profeter blant folket, slik det også blant dere vil komme falske lærere. De vil i hemmelighet innføre ødeleggende vranglærer og til og med fornekte Herren som kjøpte dem fri. Slik fører de en brå undergang over seg selv.
Mange vil følge dem i deres utsvevende liv, og på grunn av dem vil sannhetens vei bli spottet.
I sin grådighet vil de utnytte dere med oppdiktede ord. Men dommen over dem er for lengst i virksomhet, og deres undergang slumrer ikke.
For Gud sparte ikke engler som syndet, men styrtet dem ned i Tartaros og overgav dem til mørkets lenker for å holdes til dom.
Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte Noah, rettferdighetens forkynner, sammen med sju andre, da han lot vannflommen komme over de ugudelige.
Byene Sodoma og Gomorra dømte han til ødeleggelse og la dem i aske, som et advarende eksempel for dem som senere ville leve ugudelig.
Men han reddet den rettferdige Lot, som var plaget av de lovløses utsvevende livsførsel.
For denne rettferdige mannen bodde blant dem, og dag etter dag ble hans rettferdige sjel pint av de lovløse gjerningene han så og hørte.
Herren vet altså å utfri de gudfryktige fra prøvelser, og å holde de urettferdige under straff i forvaring til dommens dag.
Dette gjelder særlig dem som følger kjødets urene lyster og forakter myndighet. Dumdristige og selvgode som de er, skjelver de ikke for å spotte himmelske makter.
Selv englene, som er større i styrke og makt, bærer ikke frem spottende dom mot dem for Herren.
Men disse er som ufornuftige dyr, av naturen født til å fanges og forgå. De spotter det de ikke forstår, og skal gå til grunne i sin egen fordervelse.
De skal høste urettens lønn. De setter sin glede i å svire midt på dagen. De er flekker og skampletter som fryder seg i sine bedragerier mens de holder festmåltid sammen med dere.
Øynene deres er fulle av hor og umettelige på synd. De lokker til seg ubefestede sjeler. De har et hjerte som er trent i grådighet. Forbannelsens barn!
De har forlatt den rette veien og faret vill. De har fulgt Bileam, Beors sønn, på hans vei, han som elsket urettens lønn.
Men han ble irettesatt for sin synd: Et stumt esel talte med menneskerøst og hindret profetens galskap.
Disse er kilder uten vann og tåke som drives av stormen. Det dypeste mørke er gjort klart for dem.
For med tomme, oppblåste ord lokker de med kjødets lyster og utsvevelser dem som nettopp har unnsluppet dem som lever i villfarelse.
De lover dem frihet, men er selv slaver av fordervelsen. For det man er beseiret av, er man også blitt slave under.
For dersom de har unnsluppet verdens urenhet gjennom kunnskapen om vår Herre og frelser Jesus Kristus, men så igjen blir innviklet i det og beseiret, da er det siste blitt verre for dem enn det første.
Det hadde vært bedre for dem om de aldri hadde lært rettferdighetens vei å kjenne, enn at de etter å ha kjent den, vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem.
Det har gått med dem som det sanne ordspråket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og: Den vaskede grisen velter seg igjen i søla.
←→