2. PeterKapittel 3

Dette er no det andre brevet eg skriv til dykk, mine kjære. I begge breva har eg prøvd å vekkja det reine sinnet dykkar ved å minna dykk om ting.
Ταύτην ἤδη, ἀγαπητοί, δευτέραν ὑμῖν γράφω ἐπιστολήν, ἐν αἷς διεγείρω ὑμῶν ἐν ὑπομνήσει τὴν εἰλικρινῆ διάνοιαν,
Eg vil at de skal hugsa orda som dei heilage profetane har tala på førehand, og bodet frå Herren og Frelsaren, gjeve gjennom apostlane dykkar.
μνησθῆναι τῶν προειρημένων ῥημάτων ὑπὸ τῶν ἁγίων προφητῶν καὶ τῆς τῶν ἀποστόλων ὑμῶν ἐντολῆς τοῦ κυρίου καὶ σωτῆρος,
Først og fremst må de vita dette: I dei siste dagane skal det koma spottarar som driv gjøn og følgjer sine eigne lyster.
τοῦτο πρῶτον γινώσκοντες ὅτι ἐλεύσονται ἐπʼ ⸀ἐσχάτων τῶν ἡμερῶν ⸂ἐν ἐμπαιγμονῇ⸃ ἐμπαῖκται κατὰ τὰς ἰδίας ἐπιθυμίας αὐτῶν πορευόμενοι
Dei seier: «Kvar er lovnaden om at han skal koma att? For heilt sidan fedrane sovna inn, har alt halde fram som det var frå skapinga av.»
καὶ λέγοντες· Ποῦ ἐστιν ἡ ἐπαγγελία τῆς παρουσίας αὐτοῦ; ἀφʼ ἧς γὰρ οἱ πατέρες ἐκοιμήθησαν, πάντα οὕτως διαμένει ἀπʼ ἀρχῆς κτίσεως.
Men dei som vil det slik, gløymer at himlane fanst frå gammal tid, og at jorda vart forma av vatn og gjennom vatn ved Guds ord.
λανθάνει γὰρ αὐτοὺς τοῦτο θέλοντας ὅτι οὐρανοὶ ἦσαν ἔκπαλαι καὶ γῆ ἐξ ὕδατος καὶ διʼ ὕδατος συνεστῶσα τῷ τοῦ θεοῦ λόγῳ,
Ved dette vart den dåverande verda øydelagd då ho vart overfløymd av vatn.
⸂διʼ ὧν⸃ ὁ τότε κόσμος ὕδατι κατακλυσθεὶς ἀπώλετο·
Men den himmelen og den jorda som no er, er ved det same ordet sparte til elden og blir haldne til domedag og undergangen for dei ugudelege.
οἱ δὲ νῦν οὐρανοὶ καὶ ἡ γῆ τῷ ⸀αὐτῷ λόγῳ τεθησαυρισμένοι εἰσὶν πυρὶ τηρούμενοι εἰς ἡμέραν κρίσεως καὶ ἀπωλείας τῶν ἀσεβῶν ἀνθρώπων.
Men dette eine må de ikkje gløyma, mine kjære: For Herren er éin dag som tusen år, og tusen år som éin dag.
Ἓν δὲ τοῦτο μὴ λανθανέτω ὑμᾶς, ἀγαπητοί, ὅτι μία ἡμέρα παρὰ κυρίῳ ὡς χίλια ἔτη καὶ χίλια ἔτη ὡς ἡμέρα μία.
Herren drygjer ikkje med lovnaden sin, slik somme meiner han drygjer. Nei, han er tolmodig med dykk, for han vil ikkje at nokon skal gå fortapt, men at alle skal koma til omvending.
οὐ βραδύνει ⸀κύριος τῆς ἐπαγγελίας, ὥς τινες βραδύτητα ἡγοῦνται, ἀλλὰ μακροθυμεῖ εἰς ⸀ὑμᾶς, μὴ βουλόμενός τινας ἀπολέσθαι ἀλλὰ πάντας εἰς μετάνοιαν χωρῆσαι.
Men Herrens dag skal koma som ein tjuv. Då skal himlane forgå med veldig brak, og grunnstoffa skal løysast opp i brann, og jorda og alt som er gjort på henne, skal koma fram i lyset.
ἥξει δὲ ⸀ἡμέρα κυρίου ὡς ⸀κλέπτης, ἐν ᾗ οἱ οὐρανοὶ ῥοιζηδὸν παρελεύσονται, στοιχεῖα δὲ καυσούμενα ⸀λυθήσεται, καὶ γῆ καὶ τὰ ἐν αὐτῇ ἔργα ⸀εὑρεθήσεται.
Sidan alt dette skal løysast opp, kor mykje meir må de ikkje då leva eit heilagt og gudfryktig liv!
Τούτων ⸀οὕτως πάντων λυομένων ποταποὺς δεῖ ὑπάρχειν ὑμᾶς ἐν ἁγίαις ἀναστροφαῖς καὶ εὐσεβείαις,
De skal venta på og skunda fram Guds dag, då himlane skal løysast opp i eld og grunnstoffa skal smelta i brann.
προσδοκῶντας καὶ σπεύδοντας τὴν παρουσίαν τῆς τοῦ θεοῦ ἡμέρας, διʼ ἣν οὐρανοὶ πυρούμενοι λυθήσονται καὶ στοιχεῖα καυσούμενα τήκεται·
Men etter hans lovnad ventar vi på nye himlar og ei ny jord, der rettferd bur.
καινοὺς δὲ οὐρανοὺς καὶ γῆν καινὴν κατὰ τὸ ἐπάγγελμα αὐτοῦ προσδοκῶμεν, ἐν οἷς δικαιοσύνη κατοικεῖ.
Difor, mine kjære, medan de ventar på dette, så gjer dykkar beste for å bli funne utan flekk og lyte for hans åsyn, i fred.
Διό, ἀγαπητοί, ταῦτα προσδοκῶντες σπουδάσατε ἄσπιλοι καὶ ἀμώμητοι αὐτῷ εὑρεθῆναι ἐν εἰρήνῃ,
Og rekna tolmodet til Herren vår som frelse, slik som òg vår kjære bror Paulus har skrive til dykk etter den visdomen som er gjeven han.
καὶ τὴν τοῦ κυρίου ἡμῶν μακροθυμίαν σωτηρίαν ἡγεῖσθε, καθὼς καὶ ὁ ἀγαπητὸς ἡμῶν ἀδελφὸς Παῦλος κατὰ τὴν ⸂δοθεῖσαν αὐτῷ⸃ σοφίαν ἔγραψεν ὑμῖν,
Dette gjer han i alle breva sine når han talar om desse tinga. I breva er det somme ting som er vanskelege å forstå, som dei ulærde og ustøe vrengjer, slik dei òg gjer med dei andre skriftene, til si eiga fortaping.
ὡς καὶ ἐν πάσαις ⸀ταῖς ἐπιστολαῖς λαλῶν ἐν αὐταῖς περὶ τούτων, ἐν ⸀αἷς ἐστιν δυσνόητά τινα, ἃ οἱ ἀμαθεῖς καὶ ἀστήρικτοι ⸀στρεβλοῦσιν ὡς καὶ τὰς λοιπὰς γραφὰς πρὸς τὴν ἰδίαν αὐτῶν ἀπώλειαν.
Men de, mine kjære, som no veit dette på førehand, ta dykk i vare så de ikkje blir rivne med av villfaringa til dei lovlause og fell frå dykkar eige faste grunn.
ὑμεῖς οὖν, ἀγαπητοί, προγινώσκοντες φυλάσσεσθε ἵνα μὴ τῇ τῶν ἀθέσμων πλάνῃ συναπαχθέντες ἐκπέσητε τοῦ ἰδίου στηριγμοῦ,
Men veks i nåden og kunnskapen om vår Herre og Frelsar Jesus Kristus. Han vere ære, både no og til ævedagen! Amen.
αὐξάνετε δὲ ἐν χάριτι καὶ γνώσει τοῦ κυρίου ἡμῶν καὶ σωτῆρος Ἰησοῦ Χριστοῦ. αὐτῷ ἡ δόξα καὶ νῦν καὶ εἰς ἡμέραν αἰῶνος. ⸀ἀμήν.