2. SamuelKapittel 7

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Da kongen hadde slått seg til ro i sitt hus og Herren hadde gitt ham fred fra alle fiendene omkring ham,

וַיְהִ֕י כִּי־יָשַׁ֥ב הַמֶּ֖לֶךְ בְּבֵית֑וֹ וַיהוָ֛ה הֵנִֽיחַ־ל֥וֹ מִסָּבִ֖יב מִכָּל־אֹיְבָֽיו׃ ‬

sa kongen til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Guds ark står midt i et telt.»

וַיֹּ֤אמֶר הַמֶּ֙לֶךְ֙ אֶל־נָתָ֣ן הַנָּבִ֔יא רְאֵ֣ה נָ֔א אָנֹכִ֥י יוֹשֵׁ֖ב בְּבֵ֣ית אֲרָזִ֑ים וַֽאֲרוֹן֙ הָֽאֱלֹהִ֔ים יֹשֵׁ֖ב בְּת֥וֹךְ הַיְרִיעָֽה׃ ‬

Natan sa til kongen: «Gå og gjør alt det du har i hjertet, for Herren er med deg.»

וַיֹּ֤אמֶר נָתָן֙ אֶל־הַמֶּ֔לֶךְ כֹּ֛ל אֲשֶׁ֥ר בִּֽלְבָבְךָ֖ לֵ֣ךְ עֲשֵׂ֑ה כִּ֥י יְהוָ֖ה עִמָּֽךְ׃ ס ‬

Men samme natt kom Herrens ord til Natan:

וַיְהִ֖י בַּלַּ֣יְלָה הַה֑וּא וַֽיְהִי֙ דְּבַר־יְהוָ֔ה אֶל־נָתָ֖ן לֵאמֹֽר׃ ‬

«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge meg et hus å bo i?

לֵ֤ךְ וְאָֽמַרְתָּ֙ אֶל־עַבְדִּ֣י אֶל־דָּוִ֔ד כֹּ֖ה אָמַ֣ר יְהוָ֑ה הַאַתָּ֛ה תִּבְנֶה־לִּ֥י בַ֖יִת לְשִׁבְתִּֽי׃ ‬

Jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt og frem til denne dag, men har vandret omkring i telt og tabernakel.

כִּ֣י לֹ֤א יָשַׁ֙בְתִּי֙ בְּבַ֔יִת לְ֠מִיּוֹם הַעֲלֹתִ֞י אֶת־בְּנֵ֤י יִשְׂרָאֵל֙ מִמִּצְרַ֔יִם וְעַ֖ד הַיּ֣וֹם הַזֶּ֑ה וָאֶֽהְיֶה֙ מִתְהַלֵּ֔ךְ בְּאֹ֖הֶל וּבְמִשְׁכָּֽן׃ ‬

Overalt hvor jeg har vandret med alle Israels barn – har jeg noen gang sagt til en av Israels stammer, som jeg satte til å vokte mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?

בְּכֹ֥ל אֲשֶֽׁר־הִתְהַלַּכְתִּי֮ בְּכָל־בְּנֵ֣י יִשְׂרָאֵל֒ הֲדָבָ֣ר דִּבַּ֗רְתִּי אֶת־אַחַד֙ שִׁבְטֵ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל אֲשֶׁ֣ר צִוִּ֗יתִי לִרְע֛וֹת אֶת־עַמִּ֥י אֶת־יִשְׂרָאֵ֖ל לֵאמֹ֑ר לָ֛מָּה לֹֽא־בְנִיתֶ֥ם לִ֖י בֵּ֥ית אֲרָזִֽים׃ ‬

Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren Sebaot: Jeg hentet deg fra beitemarken, der du fulgte småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

וְ֠עַתָּה כֹּֽה־תֹאמַ֞ר לְעַבְדִּ֣י לְדָוִ֗ד כֹּ֤ה אָמַר֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת אֲנִ֤י לְקַחְתִּ֙יךָ֙ מִן־הַנָּוֶ֔ה מֵאַחַ֖ר הַצֹּ֑אן לִֽהְי֣וֹת נָגִ֔יד עַל־עַמִּ֖י עַל־יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬

Jeg har vært med deg overalt hvor du gikk, og jeg har utryddet alle dine fiender foran deg. Jeg vil gjøre navnet ditt stort, som navnet til de store på jorden.

וָאֶהְיֶ֣ה עִמְּךָ֗ בְּכֹל֙ אֲשֶׁ֣ר הָלַ֔כְתָּ וָאַכְרִ֥תָה אֶת־כָּל־אֹיְבֶ֖יךָ מִפָּנֶ֑יךָ וְעָשִׂ֤תִֽי לְךָ֙ שֵׁ֣ם גָּד֔וֹל כְּשֵׁ֥ם הַגְּדֹלִ֖ים אֲשֶׁ֥ר בָּאָֽרֶץ׃ ‬

Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem der, så de kan bo på sitt eget sted og ikke lenger bli uroet. Ondskapsfulle mennesker skal ikke lenger undertrykke dem som før,

וְשַׂמְתִּ֣י מָ֠קוֹם לְעַמִּ֨י לְיִשְׂרָאֵ֤ל וּנְטַעְתִּיו֙ וְשָׁכַ֣ן תַּחְתָּ֔יו וְלֹ֥א יִרְגַּ֖ז ע֑וֹד וְלֹֽא־יֹסִ֤יפוּ בְנֵֽי־עַוְלָה֙ לְעַנּוֹת֔וֹ כַּאֲשֶׁ֖ר בָּרִאשׁוֹנָֽה׃ ‬

fra den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil gi deg fred fra alle dine fiender. Herren forkynner deg at Herren vil bygge deg et hus.

וּלְמִן־הַיּ֗וֹם אֲשֶׁ֨ר צִוִּ֤יתִי שֹֽׁפְטִים֙ עַל־עַמִּ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל וַהֲנִיחֹ֥תִי לְךָ֖ מִכָּל־אֹיְבֶ֑יךָ וְהִגִּ֤יד לְךָ֙ יְהוָ֔ה כִּי־בַ֖יִת יַעֲשֶׂה־לְּךָ֥ יְהוָֽה׃ ‬

Når dine dager er til ende og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer etter deg, han som skal utgå fra ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.

כִּ֣י ׀ יִמְלְא֣וּ יָמֶ֗יךָ וְשָֽׁכַבְתָּ֙ אֶת־אֲבֹתֶ֔יךָ וַהֲקִימֹתִ֤י אֶֽת־זַרְעֲךָ֙ אַחֲרֶ֔יךָ אֲשֶׁ֥ר יֵצֵ֖א מִמֵּעֶ֑יךָ וַהֲכִינֹתִ֖י אֶת־מַמְלַכְתּֽוֹ׃ ‬

Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid.

ה֥וּא יִבְנֶה־בַּ֖יִת לִשְׁמִ֑י וְכֹנַנְתִּ֛י אֶת־כִּסֵּ֥א מַמְלַכְתּ֖וֹ עַד־עוֹלָֽם׃ ‬

Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Når han gjør noe galt, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med menneskebarns slag.

אֲנִי֙ אֶהְיֶה־לּ֣וֹ לְאָ֔ב וְה֖וּא יִהְיֶה־לִּ֣י לְבֵ֑ן אֲשֶׁר֙ בְּהַ֣עֲוֺת֔וֹ וְהֹֽכַחְתִּיו֙ בְּשֵׁ֣בֶט אֲנָשִׁ֔ים וּבְנִגְעֵ֖י בְּנֵ֥י אָדָֽם׃ ‬

Men min nåde skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg fjernet for deg.

וְחַסְדִּ֖י לֹא־יָס֣וּר מִמֶּ֑נּוּ כַּאֲשֶׁ֤ר הֲסִרֹ֙תִי֙ מֵעִ֣ם שָׁא֔וּל אֲשֶׁ֥ר הֲסִרֹ֖תִי מִלְּפָנֶֽיךָ׃ ‬

Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for alltid for mitt åsyn; din trone skal være grunnfestet til evig tid.»

וְנֶאְמַ֨ן בֵּיתְךָ֧ וּמַֽמְלַכְתְּךָ֛ עַד־עוֹלָ֖ם לְפָנֶ֑יךָ כִּֽסְאֲךָ֔ יִהְיֶ֥ה נָכ֖וֹן עַד־עוֹלָֽם׃ ‬

I samsvar med alle disse ord og hele dette synet talte Natan til David.

כְּכֹל֙ הַדְּבָרִ֣ים הָאֵ֔לֶּה וּכְכֹ֖ל הַחִזָּי֣וֹן הַזֶּ֑ה כֵּ֛ן דִּבֶּ֥ר נָתָ֖ן אֶל־דָּוִֽד׃ ס ‬

Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?

וַיָּבֹא֙ הַמֶּ֣לֶךְ דָּוִ֔ד וַיֵּ֖שֶׁב לִפְנֵ֣י יְהוָ֑ה וַיֹּ֗אמֶר מִ֣י אָנֹכִ֞י אֲדֹנָ֤י יְהוִה֙ וּמִ֣י בֵיתִ֔י כִּ֥י הֲבִיאֹתַ֖נִי עַד־הֲלֹֽם׃ ‬

Og dette var ennå for lite i dine øyne, Herre Gud, så du også har talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Er dette din plan for menneskene, Herre Gud?

וַתִּקְטַן֩ ע֨וֹד זֹ֤את בְּעֵינֶ֙יךָ֙ אֲדֹנָ֣י יְהוִ֔ה וַתְּדַבֵּ֛ר גַּ֥ם אֶל־בֵּֽית־עַבְדְּךָ֖ לְמֵֽרָח֑וֹק וְזֹ֛את תּוֹרַ֥ת הָאָדָ֖ם אֲדֹנָ֥י יְהוִֽה׃ ‬

Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.

וּמַה־יּוֹסִ֥יף דָּוִ֛ד ע֖וֹד לְדַבֵּ֣ר אֵלֶ֑יךָ וְאַתָּ֛ה יָדַ֥עְתָּ אֶֽת־עַבְדְּךָ֖ אֲדֹנָ֥י יְהוִֽה׃ ‬

For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort det for din tjener.

בַּעֲב֤וּר דְּבָֽרְךָ֙ וּֽכְלִבְּךָ֔ עָשִׂ֕יתָ אֵ֥ת כָּל־הַגְּדוּלָּ֖ה הַזֹּ֑את לְהוֹדִ֖יעַ אֶת־עַבְדֶּֽךָ׃ ‬

Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.

עַל־כֵּ֥ן גָּדַ֖לְתָּ אֲדֹנָ֣י יְהוִ֑ה כִּֽי־אֵֽין כָּמ֗וֹךָ וְאֵ֤ין אֱלֹהִים֙ זֽוּלָתֶ֔ךָ בְּכֹ֥ל אֲשֶׁר־שָׁמַ֖עְנוּ בְּאָזְנֵֽינוּ׃ ‬

Og hvem er som ditt folk, som Israel, det eneste folket på jorden som Gud gikk ut for å løskjøpe som sitt folk, for å gjøre sitt navn kjent og gjøre store og fryktinngytende gjerninger for ditt land, foran ditt folk som du frikjøpte fra Egypt, fra hedningefolkene og deres guder?

וּמִ֤י כְעַמְּךָ֙ כְּיִשְׂרָאֵ֔ל גּ֥וֹי אֶחָ֖ד בָּאָ֑רֶץ אֲשֶׁ֣ר הָלְכֽוּ־אֱ֠לֹהִים לִפְדּֽוֹת־ל֨וֹ לְעָ֜ם וְלָשׂ֧וּם ל֣וֹ שֵׁ֗ם וְלַעֲשׂ֨וֹת לָכֶ֜ם הַגְּדוּלָּ֤ה וְנֹֽרָאוֹת֙ לְאַרְצֶ֔ךָ מִפְּנֵ֣י עַמְּךָ֗ אֲשֶׁ֨ר פָּדִ֤יתָ לְּךָ֙ מִמִּצְרַ֔יִם גּוֹיִ֖ם וֵאלֹהָֽיו׃ ‬

Ord for ord

Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:

Standard versjonOg hvem er som ditt folk, som Israel, det eneste folket på jorden som Gud gikk ut for å løskjøpe som sitt folk, for å gjøre sitt navn kjent og gjøre store og fryktinngytende gjerninger for ditt land, foran ditt folk som du frikjøpte fra Egypt, fra hedningefolkene og deres guder?

Alternativ 1Og hvem er som ditt folk, som Israel, det eneste folket på jorden som Gud dro ut for å løskjøpe som sitt folk, for å gjøre sitt navn kjent og gjøre store og fryktinngytende gjerninger for dere og for ditt land, foran ditt folk som du frikjøpte fra Egypt, fra folkene og deres guder?Det hebraiske 'גּוֹיִם' (goyim) refererer spesifikt til hedningefolkene/nasjonene i kontrast til Israel. 'Folkene' kan være tvetydig på norsk. 'Hedningefolkene' tydeliggjør kontrasten.

Alternativ 2GrammatikkLitenOg hvem er som ditt folk, som Israel, det eneste folket på jorden som Gud dro ut for å løskjøpe som sitt folk, for å gjøre sitt navn kjent og gjøre store og fryktinngytende gjerninger for dere og for ditt land, foran ditt folk som du frikjøpte fra Egypt, fra hedningefolkene og deres guder?Det hebraiske 'לָכֶם' (for dere) og 'לְאַרְצֶךָ' (for ditt land) er vanskelig fordi teksten veksler mellom 2. person flertall og entall. 'For dere og for ditt land' er litt klønete. Mange oversettelser leser dette som 'for ditt land' (med en liten tekstkorreksjon basert på 1 Krøn 17:21). Uansett er gjeldende formulering noe upresis i gjengivelsen av strukturen, men dette er et kjent tekstkritisk problem.

Alternativ 3GrammatikkLitenOg hvem er som ditt folk, som Israel, det eneste folket på jorden som Gud dro ut for å løskjøpe som sitt folk, for å gjøre sitt navn kjent og gjøre store og fryktinngytende gjerninger for ditt land, foran ditt folk som du frikjøpte fra Egypt, fra hedningefolkene og deres guder?Det hebraiske 'הָלְכוּ' (halku) betyr 'gikk' snarere enn 'dro ut'. 'Gikk ut' er mer nøyaktig enn 'dro ut' og reflekterer bedre det hebraiske verbet הלך. Verset har 2 tidligere revisjoner som fokuserte på andre deler av teksten, men dette er en mindre forbedring.

Du har grunnfestet Israel som ditt folk for alltid, og du, Herre, er blitt deres Gud.

וַתְּכ֣וֹנֵֽן לְ֠ךָ אֶת־עַמְּךָ֨ יִשְׂרָאֵ֧ל ׀ לְךָ֛ לְעָ֖ם עַד־עוֹלָ֑ם וְאַתָּ֣ה יְהוָ֔ה הָיִ֥יתָ לָהֶ֖ם לֵאלֹהִֽים׃ ס ‬

Så la nå, Herre Gud, det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt!

וְעַתָּה֙ יְהוָ֣ה אֱלֹהִ֔ים הַדָּבָ֗ר אֲשֶׁ֨ר דִּבַּ֤רְתָּ עַֽל־עַבְדְּךָ֙ וְעַל־בֵּית֔וֹ הָקֵ֖ם עַד־עוֹלָ֑ם וַעֲשֵׂ֖ה כַּאֲשֶׁ֥ר דִּבַּֽרְתָּ׃ ‬

La ditt navn bli stort til evig tid, så det heter: Herren Sebaot er Gud over Israel! Og la din tjener Davids hus stå fast for ditt åsyn.

וְיִגְדַּ֨ל שִׁמְךָ֤ עַד־עוֹלָם֙ לֵאמֹ֔ר יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת אֱלֹהִ֖ים עַל־יִשְׂרָאֵ֑ל וּבֵית֙ עַבְדְּךָ֣ דָוִ֔ד יִהְיֶ֥ה נָכ֖וֹן לְפָנֶֽיךָ׃ ‬

For du, Herre Sebaot, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.

כִּֽי־אַתָּה֩ יְהוָ֨ה צְבָא֜וֹת אֱלֹהֵ֣י יִשְׂרָאֵ֗ל גָּלִ֜יתָה אֶת־אֹ֤זֶן עַבְדְּךָ֙ לֵאמֹ֔ר בַּ֖יִת אֶבְנֶה־לָּ֑ךְ עַל־כֵּ֗ן מָצָ֤א עַבְדְּךָ֙ אֶת־לִבּ֔וֹ לְהִתְפַּלֵּ֣ל אֵלֶ֔יךָ אֶת־הַתְּפִלָּ֖ה הַזֹּֽאת׃ ‬

Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet. Du har lovt din tjener dette gode.

וְעַתָּ֣ה ׀ אֲדֹנָ֣י יְהוִ֗ה אַתָּה־הוּא֙ הָֽאֱלֹהִ֔ים וּדְבָרֶ֖יךָ יִהְי֣וּ אֱמֶ֑ת וַתְּדַבֵּר֙ אֶֽל־עַבְדְּךָ֔ אֶת־הַטּוֹבָ֖ה הַזֹּֽאת׃ ‬

Så la det behage deg å velsigne din tjeners hus, så det består for alltid for ditt åsyn. For du, Herre Gud, har talt, og med din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid.»

וְעַתָּ֗ה הוֹאֵל֙ וּבָרֵךְ֙ אֶת־בֵּ֣ית עַבְדְּךָ֔ לִהְי֥וֹת לְעוֹלָ֖ם לְפָנֶ֑יךָ כִּֽי־אַתָּ֞ה אֲדֹנָ֤י יְהוִה֙ דִּבַּ֔רְתָּ וּמִבִּרְכָ֣תְךָ֔ יְבֹרַ֥ךְ בֵּֽית־עַבְדְּךָ֖ לְעוֹלָֽם׃ פ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 7

Hovedtema: Gud avviser Davids plan om å bygge et tempel, men lover i stedet å bygge David et evig kongehus (dynasti).

Innhold: Da David uttrykker ønske om å bygge et hus (tempel) for Gud, svarer Gud gjennom profeten Natan med et overraskende løfte: Det er ikke David som skal bygge hus for Gud, men Gud som skal bygge et hus (dynasti) for David. Gud lover at Davids ætling skal bygge tempelet, og at hans kongetrone skal stå fast for evig. David svarer med en ydmyk bønn der han priser Guds storhet, undrer seg over sin egen uverdighet, og ber om at løftet må bli oppfylt.

Nøkkelord/bilder:

Hus (bayit): Ordspill som binder kapitlet sammen – David vil bygge Gud et hus (tempel), men Gud vil bygge David et hus (dynasti).
Evig trone: Guds løfte om at Davids kongelinje skal bestå for alltid, et løfte som peker mot Messias.
Far–sønn-forhold: Gud lover å være som en far for Davids etterkommer, et uttrykk for nær paktrelasjon.
Davids bønn: Kongens ydmyke respons viser takknemlighet og undring over Guds ufortjente nåde.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 2. Samuel 7

Personer

Natan er profeten som introduseres i dette kapittelet og spiller en avgjørende rolle som formidler av Guds ord til David. Han introduseres her i Samuelsbøkene. Natan fungerer som kongens rådgiver og Herrens talerør, en rolle som var vanlig i det gamle Midtøsten der profeter ofte var knyttet til kongehuset. Han viser seg som en som taler fritt til kongen, både med oppmuntring (v. 3) og med korrigering når Gud griper inn (v. 4-17).

Steder

Davids sedertre-palass (בֵּית אֲרָזִים) refererer til palasset David hadde bygget i Jerusalem. Sedertre fra Libanon var et eksklusivt byggemateriale i antikken, kjent for sin holdbarhet og velduft. Det ble brukt i de mest prestisjetunge byggverkene i regionen. Kontrasten David peker på mellom sitt eget sedertre-palass og tabernaklets teltduker (יְרִיעָה) understreker hans ønske om å ære Gud med et tilsvarende verdig byggverk.

Hendelser og skikker

Tempelbygging i den gamle Orient var et kongelig privilegium og en plikt. I mesopotamisk og kanaaneisk kultur var det kongens ansvar å bygge og vedlikeholde templer for gudene. At en gud «bodde» i et tempel var et tegn på guddommelig gunst over landet og dynastiet. Davids ønske om å bygge et hus for Herren fulgte dermed etablerte kulturelle normer for kongelig fromhet. Det unike i dette kapittelet er at Gud snur på konseptet: I stedet for at David skal bygge et hus (tempel) for Gud, vil Gud bygge et hus (dynasti) for David.

Ordspillet på «hus» (בַּיִת) er sentralt i kapittelet. Ordet brukes om Davids palass (v. 1-2), om et potensielt tempel (v. 5-7, 13), og om Davids dynasti eller slektslinje (v. 11, 16). Dette flertydige begrepet binder sammen Davids ønske og Guds svar i en teologisk helhet.

Nøkkelbegreper

Nagid (נָגִיד) i vers 8 oversettes ofte som «fyrste» eller «leder» og er en spesiell betegnelse som skiller seg fra det vanlige ordet for konge (מֶלֶךְ). Begrepet understreker at kongen er innsatt av Gud som hans representant, ikke en selvstendig hersker. Det minner David om at hans autoritet er delegert fra Herren.

Davids-pakten (den davidiske pakt) etableres i dette kapittelet og inneholder løfter om et evig dynasti. Uttrykket «til evig tid» (עַד־עוֹלָם) i vers 13, 16 og 29 markerer dette som en ubetinget pakt. Formuleringen «jeg vil være hans far, og han skal være min sønn» (v. 14) bruker adopsjonsspråk som var kjent fra kongelige paktstekster i Midtøsten, der guddommen eller overherren «adopterte» vasallkongen.

Kapittel-spesifikke funn

Tel Dan-stelen, oppdaget i 1993-94 i Nord-Israel, inneholder den eldste utenombibelske referansen til «Davids hus» (בית דוד). Denne arameiske innskriften fra 800-tallet f.Kr. bekrefter at dynastibegrepet «Davids hus» var en etablert betegnelse for Juda-kongene, noe som samsvarer med løftet i dette kapittelet. Funnet har styrket den historiske troverdigheten til fortellingen om David som dynastigrunnlegger.

Personer4

David5 Jakob1 Natan4 Saul1

Alle personer →

Viktige ord7

Natan — Profeten som formidler Guds budskap til kong David i 2 Samuels bok 7.
David — Israels andre konge og sentral skikkelse i 2 Samuels bok, kjent for sin fromhet og militære dyktighet.
Tempel — Et hellig sted dedikert til Gud, der tilbedelse og ofringer finner sted. I denne konteksten er det snakk om tempelet David ønsker å bygge for Gud.
Pakt — En avtale eller løfte mellom to parter, i dette tilfellet mellom Gud og David. Gud lover å etablere Davids kongedømme og hans etterkommere som herskere over Israel.
Hvile — Begrepet refererer til en tid med fred og stabilitet for Israel, som Gud lover David og hans folk etter at de har blitt befridd fra sine fiender.
Trone — Symboliserer kongelig makt og autoritet. I 2 Samuels bok 7 lover Gud at Davids trone skal være etablert for alltid.
Etterkommer — En person som kommer fra en bestemt slekt eller familie. Gud lover at en av Davids etterkommere vil herske over Israel og opprette et evig kongedømme.