2. TessalonikerneKapittel 3

Til slutt, sysken, be for oss at Herrens ord må ha framgang og bli æra, slik som hos dykk.
For øvrig, søsken, be for oss, at Herrens ord må ha fritt løp og bli æret, slik det også skjedde hos dere,
Be òg om at vi må bli fria frå vrange og vonde menneske, for det er ikkje alle som har trua.
og at vi må bli fridd fra urimelige og onde mennesker. For det er ikke alle som har troen.
Men Herren er trufast. Han skal styrkja dykk og verna dykk mot det vonde.
Men Herren er trofast. Han skal styrke dere og bevare dere fra det onde.
Vi har tillit til dykk i Herren, at de både gjer og vil halda fram med å gjera det vi pålegg dykk.
Vi har tillit til dere i Herren, at dere både gjør og vil fortsette å gjøre det vi pålegger dere.
Må Herren leia hjarta dykkar til Guds kjærleik og til Kristi tolmod.
Må Herren lede deres hjerter til Guds kjærlighet og til Kristi tålmodighet.
Vi pålegg dykk, sysken, i vår Herre Jesu Kristi namn, at de skal halda dykk borte frå kvar syster eller bror som lever uordentleg og ikkje etter den overleveringa dei fekk frå oss.
Vi pålegger dere, søsken, i vår Herre Jesu Kristi navn, at dere skal holde dere borte fra enhver troende søster eller bror som lever uordentlig og ikke etter den overleveringen de mottok fra oss.
De veit sjølve korleis de skal følgja vårt føredøme, for vi levde ikkje uordentleg blant dykk.
Dere vet jo selv hvordan dere bør etterligne oss, for vi levde ikke uordentlig blant dere,
Vi åt heller ikkje brød hos nokon utan å betala for det, men vi arbeidde med strev og slit natt og dag, så vi ikkje skulle vera til byrde for nokon av dykk.
og vi spiste ikke brød hos noen uten å betale for det. Men med strev og slit arbeidet vi natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.
Det var ikkje fordi vi ikkje hadde rett til det, men for å gje dykk eit føredøme å følgja.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv som et forbilde å etterligne.
For då vi var hos dykk, gav vi dykk dette påbodet: Den som ikkje vil arbeida, skal heller ikkje eta.
For da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise.
Vi høyrer nemleg at somme blant dykk lever uordentleg; dei arbeider ikkje, men steller seg inn i det som ikkje kjem dei ved.
Vi hører nemlig at noen blant dere lever uordentlig; de arbeider ikke, men er travelt opptatt med andres saker.
Slike menneske pålegg og formanar vi i Herren Jesus Kristus at dei skal arbeida i stillheit og eta sitt eige brød.
Slike mennesker pålegger og formaner vi i Herren Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og spise sitt eget brød.
Men de, sysken, bli ikkje trøytte av å gjera det gode.
Men dere, søsken, bli ikke trette av å gjøre det gode.
Om nokon ikkje lyder ordet vårt gjennom dette brevet, så merk dykk kven det er, og ha ikkje omgang med han, så han kan skjemmast.
Hvis noen ikke adlyder vårt ord gjennom dette brevet, så merk dere hvem det er, og ha ikke omgang med ham, så han kan bli skamfull.
Rekna han likevel ikkje som ein fiende, men forman han som ein bror.
Betrakt ham likevel ikke som en fiende, men forman ham som en bror.
Må fredens Herre sjølv gje dykk fred alltid og på alle måtar. Herren vere med dykk alle.
Må fredens Herre selv gi dere fred til enhver tid og på alle måter. Herren være med dere alle.
Helsinga med mi eiga hand – Paulus. Dette er eit kjenneteikn i kvart brev. Slik skriv eg.
Hilsenen skriver jeg, Paulus, med min egen hånd. Dette er kjennetegnet i hvert brev; slik skriver jeg.
Vår Herre Jesu Kristi nåde vere med dykk alle.
Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle.