2. TessalonikerneKapittel 1

Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, som er i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
Nåde og fred være med dere fra Gud Far og Herren Jesus Kristus.
Vi skylder alltid å takke Gud for dere, søsken – og det er rett og rimelig – for troen deres vokser kraftig, og kjærligheten hver enkelt av dere har til hverandre, blir stadig større.
Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter, på grunn av deres utholdenhet og tro under alle forfølgelsene og trengslene dere gjennomgår.
Dette er et tegn på Guds rettferdige dom: at dere skal bli regnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
For det er rettferdig av Gud å gjengjelde med trengsel dem som volder dere trengsel,
og gi dere som lider trengsel, lindring sammen med oss. Dette skjer når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sine mektige engler,
i flammende ild. Han bringer straff over dem som ikke kjenner Gud og dem som ikke adlyder vår Herre Jesu evangelium.
De skal få sin straff og lide evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlige makt,
når han kommer på den dagen for å bli herliggjort blant sine hellige og beundret blant alle som tror – for vårt vitnesbyrd ble trodd hos dere.
Derfor ber vi også alltid for dere, at vår Gud må gjøre dere verdige til kallet og med kraft fullføre all godhetens vilje og hver troens gjerning.
Slik skal vår Herre Jesu navn bli herliggjort i dere, og dere i ham, ved vår Guds og Herren Jesu Kristi nåde.