2. TimoteusKapittel 2

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Du altså, barnet mitt, ver sterk i nåden som er i Kristus Jesus.

Og det du har høyrt frå meg framfor mange vitne, gjev det vidare til trufaste menneske som vil vera i stand til å læra det vidare til andre òg.

Lid vondt saman med meg som ein god stridsmann for Kristus Jesus.

Ingen som gjer krigsteneste, viklar seg inn i det daglege livets gjeremål, så han kan gleda den som har verva han.

Og om nokon tevlar, får han ikkje sigerskransen utan at han tevlar etter reglane.

Bonden som arbeider hardt, bør vera den første som får del i avlinga.

Tenk over det eg seier, for Herren skal gje deg forstand i alle ting.

Hugs på Jesus Kristus, oppstaden frå dei døde, av Davids ætt, slik mitt evangelium forkynner.

For evangeliet lid eg vondt, heilt til fangelenkjer, som ein brotsmann. Men Guds ord er ikkje bunde.

Difor held eg ut alt for dei utvalde, så dei òg kan nå frelsa i Kristus Jesus med evig herlegdom.

Dette ordet er truverdig: Har vi døydd med han, skal vi òg leva med han.

Held vi ut, skal vi òg råda saman med han. Fornektar vi han, skal han òg fornekta oss.

Er vi trulause, så er han trufast, for han kan ikkje fornekta seg sjølv.

Minn dei om dette og formana dei framfor Herren at dei ikkje skal stridast om ord. Det tener ikkje til noko, men fører berre til øydelegging for dei som høyrer på.

Gjer alt du kan for å stå fram for Gud som ein som har stått si prøve, ein arbeidar som ikkje treng skjemmast, og som legg sanningsordet rett ut.

Men hald deg borte frå vanheilag tomt snakk, for det fører berre til meir ugudelegheit.

Og orda deira vil eta om seg som kaldbrann. Blant dei er Hymeneus og Filetus.

Dei har villa seg bort frå sanninga og seier at oppstoda alt har hendt, og dei riv ned trua til somme.

Men den faste grunnvollen frå Gud står og har dette seglet: «Herren kjenner sine,» og «Kvar den som nemner Herrens namn, skal venda seg bort frå urett.»

I eit stort hus finst det ikkje berre kar av gull og sølv, men òg av tre og leire. Somme er til ære, andre til vanære.

Om nokon då reinsar seg frå dette, skal han vera eit kar til ære, helga og nyttig for sin herre, gjort klar til all god gjerning.

Fly frå ungdomens lyster og jag etter rettferd, tru, kjærleik og fred saman med dei som kallar på Herren av eit reint hjarte.

Avvis dei tåpelege og uforstandige ordskifta, for du veit at dei føder strid.

Ein Herrens tenar må ikkje strida, men vera mild mot alle, god til å læra, tolmodig.

Han må med saktmod rettleia dei som set seg imot, om Gud kanskje kan gje dei omvending til å kjenna sanninga.

Då kan dei vakna opp att or djevelens snare, der dei har vore fanga av han til å gjera hans vilje.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 2

Hovedtema: Paulus formaner Timoteus til trofast tjeneste, utholdenhet i lidelse og rett håndtering av sannhetens ord.

Innhold: Timoteus oppfordres til å være sterk i Kristi nåde og betro evangeliet til pålitelige mennesker som kan lære andre. Gjennom bilder av soldat, idrettsutøver og bonde understrekes behovet for utholdenhet og disiplin. Paulus siterer en troverdig bekjennelse: den som dør med Kristus skal leve, den som holder ut skal herske – men Kristus forblir trofast selv om vi er troløse. Timoteus skal unngå ordstrid og vranglære, rense seg selv for å være et kar til ære, og med mildhet veilede motstandere mot omvendelse.

Nøkkelord/bilder:

Soldat, idrettsutøver, bonde (v.3-6): Tre bilder som illustrerer fokusert tjeneste, regelrett kamp og hardt arbeid med belønning.
Kar til ære og vanære (v.20-21): I et stort hus finnes ulike kar; ved å rense seg blir man et helliget redskap til Mesterens bruk.
Sannhetens ord (v.15): Timoteus skal rett fremstille (ὀρθοτομοῦντα) evangeliet som en arbeider som ikke skammer seg.
Guds faste grunnvoll (v.19): Guds fundament står fast med dobbelt segl: Herren kjenner sine, og enhver som nevner Herrens navn må vende seg fra urett.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 2. Timoteus 2

Personer

Hymeneus og Filetus (v. 17–18) er to vranglærere som navngis spesifikt. Hymeneus nevnes også i 1. Timoteus 1:20, hvor Paulus sier han har overgitt ham og Aleksander til Satan for at de skal lære ikke å spotte. Filetus er kun kjent fra denne teksten. Deres lære om at «oppstandelsen allerede har skjedd» representerer trolig en tidlig form for overrealisert eskatologi – muligens påvirket av gresk-filosofisk skepsis til kroppslig oppstandelse. De kan ha spiritualisert oppstandelsen til å bety en nåværende åndelig erfaring (som i dåpen), og dermed fornektet den fremtidige, kroppslige oppstandelsen. Dette var en alvorlig trussel fordi det undergravde det kristne håpet og kan ha ført til moralsk likegyldighet.

Hendelser og skikker

Kapittelet bruker tre illustrasjoner fra dagliglivet i det gresk-romerske samfunnet for å beskrive tjenestens krav og belønning: soldaten (v. 3–4), idrettsutøveren (v. 5) og bonden (v. 6). Den romerske soldaten var forbudt å drive sivil virksomhet under aktiv tjeneste – dette var nedfelt i romersk militærlov. Uttrykket «στρατολογήσαντι» (den som vervet ham) bruker teknisk militær terminologi. Idrettsbegrepet «νομίμως ἀθλήσῃ» (konkurrere etter reglene) henspiller på de strenge reglene ved greske idrettsleker som de olympiske leker, hvor brudd på treningsregler eller konkurranseregler førte til diskvalifikasjon. Bonde-illustrasjonen reflekterer det agrare samfunnets prinsipp om at den som arbeider, har førsterett til avlingen – et prinsipp anerkjent både i jødisk og romersk lov.

Nøkkelbegreper

«Ὀρθοτομοῦντα τὸν λόγον τῆς ἀληθείας» (v. 15) – «å forvalte sannhetens ord rett» – er et sjeldent uttrykk. Verbet «ὀρθοτομέω» betyr bokstavelig «å skjære rett» og ble brukt om å skjære steiner rett for bygging, eller å pløye rette furer. I denne sammenhengen handler det om å formidle evangeliet korrekt og presist, i motsetning til vranglærernes fordreide budskap.

«Γάγγραινα» (v. 17) – «koldbrann» – er et medisinsk faguttrykk som beskriver vev som dør og råtner, og som sprer seg til friskt vev hvis det ikke stoppes. Greske medisinske forfattere som Hippokrates og Galen brukte dette begrepet. Bildet understreker hvor destruktiv og smittsom falsk lære er.

«Πιστὸς ὁ λόγος» (v. 11) – «dette ord er troverdig» – er en formell formel som kun forekommer i pastoralbrevene. Den introduserer det som følger som en etablert bekjennelse eller hymne i menighetene. Versene 11b–13 har en rytmisk, poetisk struktur med parallelle setninger og kan være et fragment fra en tidlig kristen dåps- eller bekjennelseshymne.

«Σφραγίς» (segl, v. 19) refererer til den antikke praksisen med å forsegle dokumenter eller eiendom med et identifiserende merke. Grunnsteiner i templer og offentlige bygninger hadde ofte inskripsjoner som identifiserte byggherren eller formålet. De to inskripsjonene som siteres – «Herren kjenner sine» (jf. 4 Mos 16:5 LXX) og «Hver den som nevner Herrens navn, skal holde seg borte fra urett» – kombinerer Guds suverene kjennskap med menneskets ansvar. Bildet formidler både eierskap og sikkerhet – Gud kjenner og beskytter sine egne.

Personer4

David1 Filetus1 Hymeneus1 Jesus2

Alle personer →

Viktige ord

Ingen viktige ord ennå for dette kapittelet.

Tidslinje1