2. pinsedag
Den første menighetens liv og Åndens gaver.
Bibelsk grunnlag
Den første menighetens fellesskap: «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene... De var sammen og hadde alt felles» (Apg 2:42-47). Åndens gaver: visdom, kunnskap, tro, helbredelse, profeti, tungetale, tydning (1 Kor 12:4-11). Åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet, selvbeherskelse (Gal 5:22-23). «Dere er Kristi legeme, og hver av dere er et lem på det» (1 Kor 12:27).
Betydning
Ånden skaper ikke bare individuelle opplevelser, men fellesskap. Menigheten som Kristi legeme har mange lemmer med ulike funksjoner — mangfoldet er tilsiktet. Åndens frukt (Gal 5) er mer grunnleggende enn de spektakulære gavene — kjærligheten er den «veien som overgår alle andre» (1 Kor 13).
GT-forbindelser
Fellesskapsmotivet: Israels leir i ørkenen der folket levde sammen rundt tabernakelet (4 Mos 2). Gavemotivet: Bezalel og Oholiab som fikk Ånden til å bygge tabernakelet med ulike håndverksgaver (2 Mos 31:1-6). De 70 eldste som fikk del i Moses' ånd (4 Mos 11:16-17, 24-30).
Liturgisk kontekst
Rød farge. Offentlig helligdag i mange land. Fokuset utvides fra Åndens komme til Åndens vedvarende virke i menigheten. Noen tradisjoner har fokus på misjon og diakoni denne dagen.
Historie
I oldkirken ble hele pinse-uken feiret. 2. pinsedag ble beholdt som helligdag i mange protestantiske land etter reformasjonen. Luther la vekt på Åndens virke gjennom ord og sakramenter i menighetens fellesskap.