1. KorinterneKapittel 13

Vis kjærlighetens veiHva kjærlighet er og ikke er

Paulus beskriver den sanne kjærlighetens natur - den høyeste av alle dyder som vil bestå når alt annet opphører.

Kjærligheten er IKKE

v.4-5-6
  • Misunnelig
  • Skrytende
  • Hovmodig
  • Usømmelig
  • Selvisk
  • Oppfarende
  • Nærtagende
  • Glad over urett

Kjærligheten ER

v.4-6-7-8
  • Tålmodig
  • Velvillig
  • Glad i sannheten
  • Utholdende
  • Tillitsfull
  • Håpefull
  • Tåler alt
  • Tar aldri slutt
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt drønnende kobber eller en klingende cymbal.
Og om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.
Og om jeg gir bort alt jeg eier, og om jeg gir kroppen min til å bli brent, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting.
Kjærligheten er tålmodig og velvillig. Den misunner ikke, den skryter ikke, den er ikke hovmodig.
Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke provosere, bærer ikke nag.
Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg med sannheten.
Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.
Kjærligheten svikter aldri. Men profetier skal opphøre, tungetale skal ta slutt, og kunnskap skal forsvinne.
For vi kjenner stykkevis og profeterer stykkevis.
Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, bli borte.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnerte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg bort det barnslige.
For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, slik jeg selv er fullt ut kjent.
Nå blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst av dem er kjærligheten.