Jesu lignelse om tolleren og fariseeren: tolleren slår seg for brystet og ber «Gud, vær meg synder nådig!» og går hjem rettferdiggjort (Luk 18:9-14). Davids botssalme: «Skap i meg et rent hjerte, Gud, gi meg en ny og stødig ånd» (Sal 51). Joel 2:12-13: «Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. Riv hjertet i stykker, ikke klærne!» Profetenes gjennomgående kall til omvendelse.
Betydning
Botsdagen minner om at synd er en realitet som krever erkjennelse — men at Guds barmhjertighet alltid er større. Tolleren, ikke fariseeren, går rettferdiggjort hjem: den som kjenner sin nød, finner nåde. Boten er ikke selvplaging men sannferdighet innfor Gud, og bønnen er ikke prestasjon men tillit til hans godhet.
GT-forbindelser
Salme 51 — Davids bot etter synden med Batseba. Jona 3 om Ninives omvendelse. Joel 2:12-14 om å rive hjertet i stykker. Nehemja 9 om folkets store syndsbekjennelse etter hjemkomsten fra eksil. Daniel 9 om bønn og bot i eksil.
Liturgisk kontekst
Fiolett farge. Plassert i treenighetstiden, mot slutten av kirkeåret. Har tradisjonelt hatt preg av syndsbekjennelse og skriftemål. I norsk tradisjon har den vekslet mellom å være offentlig helligdag og vanlig søndag.
Historie
Botsdager har vært feiret i protestantiske kirker siden 1500-tallet, ofte utlyst ved kriser og katastrofer. I skandinavisk tradisjon ble den en fast årlig dag. Luther la vekt på daglig omvendelse — boten er ikke en engangshandling men en grunnholdning i det kristne livet.