LukasKapittel 18
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Jesus velsigner barnaMML
La de små barn komme til meg.
MatteusMatt 19:13-15
13Da ble det ført barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene irettesatte dem.
14Men Jesus sa: «La barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»
15Og han la hendene på dem og dro videre derfra.
MarkusMark 10:13-16
13Folk bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene irettesatte dem.
14Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.
15Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»
16Og han tok dem i armene, la hendene på dem og velsignet dem.
Lukas(du leser)
15Folk bar også spedbarn til ham for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, irettesatte de dem.
16Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.
17Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»
Tredje lidelsesforutsigelseMML
Den mest detaljerte forutsigelsen.
MatteusMatt 20:17-19
17Da Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem underveis:
18«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden
19og overgi ham til hedningene for å bli hånet, pisket og korsfestet. Men på den tredje dagen skal han bli reist opp.»
MarkusMark 10:32-34
32De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forbauset, og de som fulgte etter, var redde. Igjen tok han de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:
33«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
34De skal håne ham og spytte på ham, piske ham og drepe ham. Og tre dager etter skal han oppstå.»
Lukas(du leser)
31Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi drar nå opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.
32For han skal bli overgitt til hedningene, hånet, skamfullt behandlet og spyttet på.
33De skal piske ham og drepe ham, og på den tredje dagen skal han stå opp.»
34Men de forsto ikke noe av dette. Disse ordene var skjult for dem, og de fattet ikke det som ble sagt.
Den rike unge mannenMML
Lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye.
MatteusMatt 19:16-30
16Og se, det kom en til ham og sa: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»
17Han sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.»
18Han spurte: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt.
19Hedre din far og din mor. Og: Du skal elske din neste som deg selv.»
20Den unge mannen sa til ham: «Alt dette har jeg holdt. Hva mangler jeg ennå?»
21Jesus sa til ham: «Vil du være fullkommen, så gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
22Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendommer.
23Jesus sa til disiplene sine: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.
24Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
25Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og sa: «Hvem kan da bli frelst?»
26Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»
27Da tok Peter til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi da få?»
28Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: I den nye verden, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
29Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen og arve evig liv.
30Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.»
MarkusMark 10:17-31
17Da han gikk ut på veien, kom det en mann løpende. Han falt på kne foran ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
18Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud.
19Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke rane noen, hedre din far og din mor.»
20Han sa til ham: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
21Jesus så på ham med kjærlighet og sa til ham: «Én ting mangler du: Gå bort, selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
22Men han mørknet ved dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
23Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!»
24Disiplene ble forbauset over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike!
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
26Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»
27Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.»
28Peter tok til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»
29Jesus sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,
30uten å få hundre ganger så mye igjen: nå i denne tid hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.
31Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»
Lukas(du leser)
18En leder spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
19Jesus svarte ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
20Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, hedre din far og din mor.»
21Han svarte: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
22Da Jesus hørte dette, sa han til ham: «Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier og del ut til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
23Men da han hørte dette, ble han fylt av sorg, for han var svært rik.
24Da Jesus så ham, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
26De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»
27Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»
28Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt vi eide og fulgt deg.»
29Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det finnes ingen som har forlatt hus eller kone eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,
30uten at han skal få mangedobbelt igjen i denne tiden, og i den kommende verden evig liv.»
Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid måtte be og ikke gi opp.Skriv manuskript om dette verset
Ἔλεγεν ⸀δὲ παραβολὴν αὐτοῖς πρὸς τὸ δεῖν πάντοτε προσεύχεσθαι ⸀αὐτοὺς καὶ μὴ ἐγκακεῖν,
Ord for ord
Luk 11:5-10I lignelsen om vennen som kommer ved midnatt lærer Jesus at vedvarende bønn fører til svar. Denne lignelsen har samme tema som lignelsen om den urettferdige dommeren – begge oppfordrer til utholdenhet i bønn (Lukas 11:5-10).Luk 21:36Jesus formaner disiplene til å våke og be til enhver tid, noe som gjenspeiler oppfordringen i Lukas 18:1 om å alltid be og ikke gi opp (Lukas 21:36).Kol 4:2Paulus formaner de troende til å holde trofast ut i bønnen og være årvåkne i den med takksigelse – en direkte parallell til Jesu lære om å alltid be og ikke miste motet (Kolosserbrevet 4:2).1Tess 5:17Paulus' formaning «Be uavlatelig» oppsummerer kjernebudskapet i Lukas 18:1 om at man alltid skal be (1. Tessalonikerbrev 5:17).Ef 6:18Paulus oppfordrer til å be til enhver tid i Ånden, med all bønn og påkallelse, og å holde ut i dette – noe som gjenspeiler Jesu lære om utholdende bønn (Efeserbrevet 6:18).Rom 12:12Paulus formaner de troende til å være utholdende i bønnen, noe som samsvarer med Jesu budskap om å alltid be og ikke gi opp (Romerbrevet 12:12).2Kor 4:1Paulus skriver om å ikke miste motet (ἐγκακεῖν) i tjenesten – det samme greske ordet som brukes i Lukas 18:1 om å ikke gi opp i bønnen (2. Korinterbrev 4:1).2Kor 4:16Igjen bruker Paulus det samme ordet ἐγκακεῖν (å miste motet) og formaner til ikke å gi opp, noe som tematisk speiler Jesu oppfordring i lignelsens innledning (2. Korinterbrev 4:16).Gal 6:9Paulus oppmuntrer til ikke å bli trette av å gjøre det gode, med løfte om at vi skal høste i sin tid hvis vi ikke gir opp – et beslektet tema med å ikke miste motet i bønn (Galaterbrevet 6:9).1Mos 32:24-28Jakob brøt med Gud hele natten og nektet å gi slipp før han fikk velsignelse – et klassisk eksempel fra Det gamle testamente på utholdende bønn og det å ikke gi opp (1. Mosebok 32:24-28).
Ingen manuskripter for dette verset
Han sa: «I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller tok hensyn til mennesker.Skriv manuskript om dette verset
λέγων· Κριτής τις ἦν ἔν τινι πόλει τὸν θεὸν μὴ φοβούμενος καὶ ἄνθρωπον μὴ ἐντρεπόμενος.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 18:4I Lukas 18:4 gjentas beskrivelsen av dommeren som en som «ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske», noe som bekrefter hans karakter slik den introduseres i vers 2.5Mos 1:175. Mosebok 1:17 pålegger dommere å ikke vise partiskhet, for «dommen hører Gud til.» Dommeren i Jesu lignelse er en kontrast til dette idealet – han frykter verken Gud eller mennesker.5Mos 16:18-195. Mosebok 16:18-19 gir bestemmelser om at dommere skal dømme rettferdig og ikke bøye retten. Den urettferdige dommeren i lignelsen er en motsetning til dette guddommelige idealet.2Krøn 19:6-72. Krønikebok 19:6-7 formaner dommere til å frykte Herren og dømme rettferdig, for «hos Herren vår Gud finnes det ingen urett.» Dommeren i Lukas 18 mangler nettopp denne gudsfrykten.Ord 1:7Salomos ordspråk 1:7 slår fast at «frykt for Herren er begynnelsen til kunnskap.» Dommeren i lignelsen mangler denne fundamentale gudsfrykten, noe som viser hans moralske forfall.Sal 36:2Salmene 36:2 beskriver den ugudelige slik: «Det er ingen frykt for Gud for hans øyne.» Dette er en parallell til beskrivelsen av dommeren som ikke fryktet Gud.Rom 3:18Romerne 3:18 siterer fra Salmene: «Det er ingen frykt for Gud for deres øyne.» Denne beskrivelsen av menneskets syndige natur passer nøyaktig med karakteristikken av den urettferdige dommeren.Jes 1:17Jesaja 1:17 oppfordrer til å «hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!» Dommeren i lignelsen er en som nettopp unnlater å gjøre dette – helt til enken tvinger ham med sin utholdenhet.Jes 10:1-2Jesaja 10:1-2 uttaler ve over dem som gir urettferdige lover og nekter de fattige rettferdighet og berøver enker deres rett. Dommeren i lignelsen representerer nettopp denne typen urettferdighet.2Mos 22:21-232. Mosebok 22:21-23 advarer mot å undertrykke enker og farløse, med trussel om Guds vrede. Den urettferdige dommerens likegyldighet overfor enken står i skarp kontrast til Guds omsorg for de sårbare.
Ingen manuskripter for dette verset
I den samme byen var det en enke som stadig kom til ham og sa: 'Hjelp meg å få rett overfor min motpart.'Skriv manuskript om dette verset
χήρα δὲ ἦν ἐν τῇ πόλει ἐκείνῃ καὶ ἤρχετο πρὸς αὐτὸν λέγουσα· Ἐκδίκησόν με ἀπὸ τοῦ ἀντιδίκου μου.
Ord for ord
5Mos 10:18Gud skaffer enken rett – et grunnleggende prinsipp i Moseloven om å beskytte enkens rettigheter (5. Mosebok 10:18).5Mos 27:19Forbannelse over den som bøyer retten for enken – Loven understreker at enker skal få rettferdig behandling (5. Mosebok 27:19).Jes 1:17Profeten Jesaja formaner folket til å hjelpe enken til hennes rett, noe som gjenspeiler enkens bønn til dommeren (Jesaja 1:17).Jes 1:23Jesaja anklager lederne for at enkens sak ikke kommer for dem – en parallell til den urettferdige dommeren som i utgangspunktet ikke ville hjelpe (Jesaja 1:23).2Mos 22:22-24Guds lov forbyr å plage enker og farløse, og Gud selv lover å høre deres rop – bakgrunnen for enkens rettmessige krav (2. Mosebok 22:22-24).Sal 68:6Gud er enkenes forsvarer – han som dømmer rettferdig for dem som er uten beskyttelse (Salmene 68:6).Jer 22:3Profeten Jeremia formaner til å øve rett og rettferdighet og ikke undertrykke enken, noe som understreker enkens krav på rettferdighet (Jeremia 22:3).Luk 18:7-8Jesus trekker konklusjonen av lignelsen: Gud skal skaffe sine utvalgte rett når de roper til ham – enkens vedvarende bønn blir besvart (Lukas 18:7-8).1Pet 5:8Djevelen omtales som «motstanderen» (ἀντίδικος), det samme greske ordet som brukes om enkens motstander i rettssaken (1. Peters brev 5:8).Luk 18:1Konteksten for lignelsen: Jesus fortalte den for å vise at de alltid skulle be og ikke gi opp – enkens utholdenhet illustrerer dette (Lukas 18:1).
Ingen manuskripter for dette verset
Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til mennesker,Skriv manuskript om dette verset
καὶ οὐκ ⸀ἤθελεν ἐπὶ χρόνον, μετὰ ⸂ταῦτα δὲ⸃ εἶπεν ἐν ἑαυτῷ· Εἰ καὶ τὸν θεὸν οὐ φοβοῦμαι ⸂οὐδὲ ἄνθρωπον⸃ ἐντρέπομαι,
Ord for ord
Luk 18:2Dommeren blir beskrevet i Lukas 18:2 som en som «ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske». I vers 4 gjentar han selv denne karakteristikken om seg selv, noe som bekrefter lignelsens utgangspunkt.Luk 18:7-8I Lukas 18:7-8 trekker Jesus konklusjonen fra lignelsen: Hvis selv en urettferdig dommer til slutt gir etter, hvor mye mer vil ikke Gud skaffe rett for sine utvalgte som roper til ham. Dommerens nølende innrømmelse i vers 4 danner grunnlaget for dette argumentet fra det mindre til det større.Fork 8:11Forkynneren 8:11 sier at «fordi dommen over en ond gjerning ikke fullbyrdes straks, så er menneskehjertene fulle av lyst til å gjøre ondt». Dommerens forsinkelse i å handle rettferdig minner om dette prinsippet om forsinket rettferdighet.Luk 18:1Lukas 18:1 angir formålet med hele lignelsen: at man alltid skal be og ikke gi opp. Dommerens motvilje over tid (vers 4) illustrerer nettopp hvorfor utholdenhet i bønn er nødvendig.Luk 11:5-8I Lukas 11:5-8 forteller Jesus en lignende lignelse om en mann som banker på sin venns dør om natten. Også der er det utholdenheten og pågåenheten som til slutt fører til at bønnen blir besvart, selv om den andre parten i utgangspunktet ikke ville hjelpe.1Mos 18:23-25I 1. Mosebok 18:23-25 appellerer Abraham gjentatte ganger til Gud som verdens dommer om å handle rettferdig. I motsetning til den urettferdige dommeren som verken frykter Gud eller bryr seg om mennesker, er Gud den rettferdige dommer som hører bønn.Ord 15:25Ordspråkene 15:25 sier at Herren river ned den hovmodiges hus, men verner enkens grensemerke. Den urettferdige dommeren som til slutt gir etter for enkens krav, står i kontrast til Gud som aktivt beskytter enkens rett.5Mos 10:17-18I 5. Mosebok 10:17-18 beskrives Gud som den store, mektige og fryktinngytende Gud som skaffer rett for farløse og enker. Den urettferdige dommeren i Lukas 18:4, som innrømmer at han verken frykter Gud eller tar hensyn til mennesker, er det rake motstykke til denne beskrivelsen av Gud.Sal 36:2Salmene 36:2 beskriver den ugudelige: «Det er ikke gudsfrykt for hans øyne.» Dommerens egen innrømmelse i Lukas 18:4 om at han ikke frykter Gud, stemmer overens med denne karakteristikken av den ugudelige.
Ingen manuskripter for dette verset
vil jeg likevel sørge for at denne enken får sin rett. Ellers kommer hun stadig tilbake og sliter meg helt ut.'»Skriv manuskript om dette verset
διά γε τὸ παρέχειν μοι κόπον τὴν χήραν ταύτην ἐκδικήσω αὐτήν, ἵνα μὴ εἰς τέλος ἐρχομένη ὑπωπιάζῃ με.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 18:1Konteksten for lignelsen: Jesus fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke gi opp (Lukas 18:1). Enken i vers 5 er et bilde på utholdenhet i bønn, som er lignelsens hovedpoeng.Luk 11:5-8En lignende lignelse om utholdenhet i bønn, der en mann ved midnatt ber sin venn om brød. Også her er poenget at vedkommendes utholdende pågåenhet (ἀναίδεια) fører til at bønnen blir besvart (Lukas 11:5-8).Luk 18:7-8Jesus anvender lignelsen: Skal ikke Gud skaffe sine utvalgte rett, de som roper til ham dag og natt? Han drar en slutning fra den urettferdige dommeren til Gud, som er langt mer villig til å hjelpe (Lukas 18:7-8).1Mos 18:23-32Abraham ber vedvarende og pågående for Sodoma, og pruter med Gud gang etter gang. Et tidlig eksempel på utholdende forbønn som Gud lytter til (1. Mosebok 18:23-32).2Mos 22:21-23Gud hører ropet fra enker og farløse som blir undertrykt. Enken i Jesu lignelse representerer de sårbare som roper til Gud om rettferdighet (2. Mosebok 22:21-23).5Mos 10:17-18Herren skaffer rett for farløse og enker. Den urettferdige dommerens motvillige rettferdighet kontrasteres med Guds karakter som rettferdighetens Gud (5. Mosebok 10:17-18).Sal 68:6Gud beskrives som en far for farløse og en dommer for enker. Lignelsens enke representerer dem Gud spesielt tar seg av (Salmene 68:6).Jes 1:17Formaning om å hjelpe den undertrykte, skaffe den farløse rett og føre enkens sak. Guds omsorg for enker er et gjennomgående tema som ligger bak lignelsen (Jesaja 1:17).Kol 4:2Paulus formaner til utholdenhet i bønn: «Vær utholdende i bønnen, våk i den med takk!» – det samme prinsippet om vedvarende bønn som lignelsen illustrerer (Kolosserbrevet 4:2).1Tess 5:17«Be uavlatelig» – en kort oppsummering av det prinsippet Jesus formidler gjennom lignelsen om den utholdende enken (1. Tessalonikerbrev 5:17).Åp 6:10Martyrene under alteret roper: «Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod?» Uttrykket ἐκδικέω (å skaffe rett/hevne) brukes både her og i Lukas 18:5, om Guds endelige rettferdige dom (Åpenbaringen 6:10).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Herren sa: «Hør hva den urettferdige dommeren sier!Skriv manuskript om dette verset
Luk 18:1-5Den foregående lignelsen om den urettferdige dommeren og enken, som Jesus nå kommenterer i vers 6. Herren ber disiplene legge merke til hva «den urettferdige dommeren» sier (Lukas 18:1-5).Luk 18:7-8Jesus trekker en slutning fra den urettferdige dommerens handlemåte til Guds handlemåte: Dersom selv en urettferdig dommer gir etter, hvor mye mer skal ikke Gud skaffe sine utvalgte rett (Lukas 18:7-8).Luk 11:5-8En lignende argumentasjon «fra det mindre til det større» i lignelsen om vennen som banker på om natten: også her er poenget at vedholdenhet i bønn fører til svar (Lukas 11:5-8).1Mos 18:25Abraham appellerer til Gud som verdens dommer og spør: «Skulle ikke all jordens dommer gjøre rett?» Kontrasten til den urettferdige dommeren er tydelig — Gud er rettferdig (1. Mosebok 18:25).5Mos 32:4«Han er klippen, hans gjerning er fullkommen, for alle hans veier er rett.» Guds rettferdige karakter står i sterk motsetning til den urettferdige dommeren (5. Mosebok 32:4).Sal 58:2Salmisten spør om dommere virkelig dømmer rettferdig — temaet om urettferdige jordiske dommere er gjennomgående i Skriften (Salmene 58:2).Jes 1:17En formaning om å hjelpe den farløse og føre enkens sak, som viser Guds omsorg for sårbare grupper — lignelsens enke representerer nettopp dem Gud vil beskytte (Jesaja 1:17).Jes 10:1-2Ve-rop over dem som fastsetter urettferdige lover og nekter de hjelpeløse rett — igjen temaet om urettferdige dommere som fornekter rettferdighet (Jesaja 10:1-2).Åp 6:10Martyrene under alteret roper: «Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod?» Også her er temaet vedholdenhet og rop om rettferdighet til Gud (Åpenbaringen 6:10).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Skal da ikke Gud skaffe rett for sine utvalgte, de som roper til ham dag og natt? Vil han nøle med å hjelpe dem?Skriv manuskript om dette verset
ὁ δὲ θεὸς οὐ μὴ ποιήσῃ τὴν ἐκδίκησιν τῶν ἐκλεκτῶν αὐτοῦ τῶν βοώντων ⸀αὐτῷ ἡμέρας καὶ νυκτός, καὶ ⸀μακροθυμεῖ ἐπʼ αὐτοῖς;
Ord for ord
Luk 18:7Lukas 18:7 handler om Guds rettferdige dom og hevn for sine utvalgte. Flere sentrale temaer krysser seg her: Guds ekdikesis (hevn/rettferdighet), hans utvalgte (eklektoi), deres vedvarende rop dag og natt, og Guds langmodighet.5Mos 32:355. Mosebok 32:35 – «Hevnen er min, jeg vil gjengjelde.» Guds løfte om å ta hevn for sitt folk er grunnlaget for forventningen om at han vil skaffe sine utvalgte rett.Sal 22:2-3Salmene 22:2-3 – Ropet til Gud dag og natt uten å få svar gjenspeiler de troendes vedvarende bønn i Lukas 18:7, der de roper til ham dag og natt.2Mos 22:22-232. Mosebok 22:22-23 – Gud lover å høre ropet fra de undertrykte og skaffe dem rett. Dette underbygger prinsippet om at Gud svarer dem som roper til ham i nød.Sal 88:2Salmene 88:2 – «Herre, min frelses Gud, dag og natt roper jeg for ditt ansikt.» Uttrykket «dag og natt» for vedvarende bønn til Gud er et gjennomgangstema i Salmene.Jes 62:6-7Jesaja 62:6-7 – Vekterne på Jerusalems murer skal aldri tie, dag eller natt, og ikke gi Herren ro før han oppfyller sine løfter. Et nært parallellbilde til de utvalgte som roper til Gud dag og natt.Jes 65:9Jesaja 65:9 – Guds utvalgte nevnes eksplisitt som arvinger til hans løfter. Begrepet «eklektoi» (utvalgte) har røtter i det gammeltestamentlige konseptet om Israels utvelgelse.Åp 6:10Åpenbaringen 6:10 – Martyrenes sjeler under alteret roper: «Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod?» En sterk parallell til ropet om Guds rettferdige hevn i Lukas 18:7.Rom 8:33Romerne 8:33 – «Hvem vil anklage Guds utvalgte?» Paulus bruker samme begrep «eklektoi» (utvalgte) og forsikrer at Gud er den som rettferdiggjør dem.2Pet 3:92. Peters brev 3:9 – Herren er langmodig (makrothymei) og vil at alle skal komme til omvendelse. Det samme greske verbet for langmodighet brukes som i Lukas 18:7, og belyser hvorfor Gud tilsynelatende drøyer med å gripe inn.Jak 5:7-8Jakobs brev 5:7-8 – Jakob oppfordrer til tålmodighet mens man venter på Herrens komme, og bruker begrepet makrothymia (langmodighet), som knytter an til Guds langmodighet og de troendes utholdenhet i bønn.Sal 9:13Salmene 9:13 – «For han som krever blodskyld, husker dem, han glemmer ikke de elendiges rop.» Gud glemmer ikke dem som roper til ham, noe som understreker løftet i Lukas 18:7.2Kong 9:7Sirak 35:22 er ikke kanonisk, men Habakkuk 2:3 sier: «For synet gjelder en fastsatt tid ... om det drøyer, så vent på det, for det kommer, det skal ikke utebli.» Dette underbygger temaet om at Guds rettferdige inngripen er sikker, selv om den lar vente på seg.Hab 2:3Habakkuk 2:3 – Synet gjelder en fastsatt tid, og selv om det drøyer, skal det ikke utebli. Parallellen til Lukas 18:7 er tydelig: Gud vil skaffe rett, selv om det ser ut som han drøyer.Luk 18:1Lukas 18:1 – Konteksten for lignelsen: Jesus fortalte den for å vise at de alltid skulle be og ikke gi opp. Vers 7 er svaret på dette – Gud vil absolutt skaffe sine utvalgte rett.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Jeg sier dere: Han skal raskt skaffe dem rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»Skriv manuskript om dette verset
λέγω ὑμῖν ὅτι ποιήσει τὴν ἐκδίκησιν αὐτῶν ἐν τάχει. πλὴν ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐλθὼν ἆρα εὑρήσει τὴν πίστιν ἐπὶ τῆς γῆς;
Ord for ord
Luk 18:7Den foregående versen gir konteksten: Gud skal skaffe sine utvalgte rett. Lukas 18:7 lover at Gud vil gi rettferdighet til dem som roper til ham dag og natt, og vers 8 bekrefter dette med «han skal skaffe dem rett i hast».Hab 2:3Habakkuk 2:3 taler om at synet (oppfyllelsen) har sin tid og haster mot enden – «om det dryger, så vent på det, for det kommer, det skal ikke utebli». Dette knytter an til Jesu forsikring om at Gud vil handle raskt med rettferdighet.1Pet 2:61. Peters brev 2:6 siterer Jesaja og taler om å tro: «Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.» Spørsmålet om Jesus vil finne troen på jorden knytter an til temaet om utholdenhet i tro.Hebr 10:35-37Hebreerbrevet 10:35-37 formaner til ikke å kaste bort frimodigheten, og siterer Habakkuk: «For ennå en kort, kort stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke dryge.» Temaet om tålmodig tro og Herrens komme i hast er det samme som i Lukas 18:8.Luk 17:26-30Lukas 17:26-30 beskriver tilstandene i Noahs og Lots dager, da mennesker var opptatt med verdslige ting og manglet tro. Jesu spørsmål om han vil finne troen på jorden når han kommer, peker tilbake til denne advarselen om åndelig likegyldighet ved Menneskesønnens komme.Matt 24:12Matteus 24:12 advarer om at «fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste». Dette belyser Jesu bekymring i Lukas 18:8 om hvorvidt han vil finne tro på jorden ved sitt komme.Matt 24:44Matteus 24:44 formaner disiplene: «Vær da beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.» Uttrykket «Menneskesønnen» og hans komme knytter direkte an til Lukas 18:8.2Tess 2:32. Tessalonikerbrev 2:3 taler om det store frafallet som skal komme før Herrens dag. Jesu retoriske spørsmål om han vil finne troen på jorden antyder nettopp et slikt frafall.2Tim 4:1-42. Timoteus 4:1-4 advarer om at det skal komme en tid da mennesker ikke vil tåle den sunne lære, men vende seg bort fra sannheten. Dette belyser Jesu bekymring om troens tilstand ved hans gjenkomst.Åp 6:10Johannes' åpenbaring 6:10 skildrer martyrenes rop: «Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod?» Temaet om Guds rettferdige hevn og hans trofaste som venter, knytter direkte an til lignelsen om enken og Guds løfte om å skaffe rett i hast.Jes 59:15-16Jesaja 59:15-16 beskriver at sannheten er blitt borte og at Herren ser at det ingen er som går i forbønn – og da griper han selv inn. Parallellen til Lukas 18:8 er tydelig: Gud handler for rettferdighetens skyld, men vil det finnes tro blant mennesker?1Mos 18:23-321. Mosebok 18:23-32 forteller om Abrahams forbønn for Sodoma og spørsmålet om det finnes rettferdige der. Jesu spørsmål om han vil finne tro på jorden har en lignende klang – finnes det troende mennesker igjen?
Ingen manuskripter for dette verset
Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv og mente de var rettferdige, og som foraktet de andre:Skriv manuskript om dette verset
Εἶπεν δὲ ⸀καὶ πρός τινας τοὺς πεποιθότας ἐφʼ ἑαυτοῖς ὅτι εἰσὶν δίκαιοι καὶ ἐξουθενοῦντας τοὺς λοιποὺς τὴν παραβολὴν ταύτην·
Ord for ord
Ord 30:12Ordspråkene beskriver en generasjon som er ren i egne øyne, men som ikke er vasket ren fra sin urenhet. Dette gjenspeiler holdningen til dem som stoler på seg selv at de er rettferdige, slik Ordspråkene 30:12 advarer mot.Jes 65:5Jesaja referer til dem som sier «Hold deg borte, kom ikke nær meg, for jeg er hellig for deg!» – en selvrettferdig holdning som forakter andre, tilsvarende dem Jesus henvender seg til i Jesaja 65:5.Ord 26:12«Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er mer håp for en dåre enn for ham.» Denne advarselen i Ordspråkene 26:12 retter seg mot den samme selvrettferdige holdningen som Jesus adresserer.Luk 10:29Den lovkyndige som ville rettferdiggjøre seg selv, spurte «Hvem er min neste?» Dette er et eksempel i Lukas 10:29 på den samme tendensen til selvrettferdighet som Jesus konfronterer.Luk 16:15Jesus sier til fariseerne: «Dere er de som rettferdiggjør dere selv for menneskene, men Gud kjenner hjertene deres.» Lukas 16:15 berører direkte den selvrettferdige holdningen som lignelsen i Lukas 18:9 retter seg mot.Luk 15:2-3Fariseerne og de skriftlærde knurret over at Jesus tok imot syndere, noe som avslører deres forakt for andre – den samme holdningen som Lukas 15:2-3 beskriver og som Jesus adresserer med lignelsen.Rom 10:3Paulus beskriver dem som ikke kjente Guds rettferdighet og søkte å opprettholde sin egen rettferdighet, i Romerne 10:3. Dette er kjernen i den selvrettferdige holdningen Jesus advarer mot.Rom 14:10Paulus spør: «Hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror?» Romerne 14:10 advarer mot den forakten for andre som kjennetegnet dem Jesus talte til.Fil 3:4-6Paulus nevner sitt tidligere liv der han hadde tillit til kjødet og sin egen rettferdighet etter loven, i Filipperne 3:4-6, og illustrerer den samme selvtilliten som Jesus konfronterer.Åp 3:17Menigheten i Laodikea sa: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting» – uten å innse sin virkelige tilstand. Åpenbaringen 3:17 viser den samme åndelige blindheten som selvrettferdighet fører til.Luk 7:39Fariseeren Simon foraktet den syndige kvinnen og tvilte på Jesus fordi han lot henne berøre seg. Lukas 7:39 illustrerer den forakten for andre som kjennetegner dem Jesus taler til i denne lignelsen.
Ingen manuskripter for dette verset
«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var en fariseer, den andre en toller.Skriv manuskript om dette verset
Ἄνθρωποι δύο ἀνέβησαν εἰς τὸ ἱερὸν προσεύξασθαι, ⸀ὁ εἷς Φαρισαῖος καὶ ὁ ἕτερος τελώνης.
Ord for ord
Luk 18:10To menn gikk opp til tempelet for å be. Tempelet var det sentrale stedet for bønn i Israel, slik Salomo ba om ved innvielsen av tempelet (1. Kongebok 8:30).Sal 122:1Å «gå opp» til tempelet var et vanlig uttrykk, da tempelet lå på et høydedrag i Jerusalem (Salmene 122:1).Jes 56:7Tempelet er kalt et bønnens hus for alle folk, noe som understreker dets funksjon som bønnested (Jesaja 56:7).Luk 5:30Fariseerne og de skriftlærde kritiserte Jesus for å spise med tollere og syndere. Denne motsetningen mellom fariseere og tollere er et gjennomgående tema i Lukasevangeliet (Lukas 5:30).Luk 7:29-30Tollerne anerkjente Guds rettferdighet ved å la seg døpe, mens fariseerne avviste Guds plan – en kontrast som speiler lignelsen om fariseeren og tolleren (Lukas 7:29-30).Luk 15:1-2Jesus tok imot tollere og syndere, noe fariseerne murret over. Denne spenningen mellom de selvrettferdige og de ydmyke danner bakgrunnen for lignelsen (Lukas 15:1-2).Matt 21:31-32Jesus sa at tollere og skjøger skulle komme inn i Guds rike før de religiøse lederne, noe som gjenspeiler det samme temaet om at de foraktede vinner Guds gunst fremfor de selvrettferdige (Matteus 21:31-32).Apg 3:1Peter og Johannes gikk opp til tempelet ved bønnetiden, noe som viser at tempelet fortsatt ble brukt som bønnested av de troende (Apostlenes gjerninger 3:1).Luk 19:46Jesus renset tempelet og erklærte at det skulle være et bønnens hus, noe som understreker tempelet som stedet der lignelsens to menn gikk for å be (Lukas 19:46).
Ingen manuskripter for dette verset
Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba: 'Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som resten av menneskene: røvere, urettferdige, ekteskapsbrytere – eller som denne tolleren.Skriv manuskript om dette verset
ὁ Φαρισαῖος σταθεὶς ⸂πρὸς ἑαυτὸν ταῦτα⸃ προσηύχετο· Ὁ θεός, εὐχαριστῶ σοι ὅτι οὐκ εἰμὶ ⸀ὥσπερ οἱ λοιποὶ τῶν ἀνθρώπων, ἅρπαγες, ἄδικοι, μοιχοί, ἢ καὶ ὡς οὗτος ὁ τελώνης·
Ord for ord
Jes 1:15Jesaja beskriver hvordan Gud ikke hører bønnene til dem som strekker ut hendene sine i selvrettferdighet: «Når dere strekker hendene i bønn, skjuler jeg øynene mine for dere» (Jesaja 1:15). Fariserens bønn var preget av selvtilfredshet snarere enn ydmykhet.Jes 65:5Gud advarer mot dem som sier «Hold deg borte, rør meg ikke, for jeg er hellig for deg!» (Jesaja 65:5). Fariseerens holdning – at han er bedre enn andre mennesker – gjenspeiler denne selvrettferdige innstillingen som er som røyk i Guds nese.Ord 30:12Ordspråkene taler om en slekt som «er ren i egne øyne, men ikke vasket ren fra sin urenhet» (Ordspråkene 30:12). Fariseerens bønn avslører en som anser seg selv som rettferdig uten å se sitt eget behov for tilgivelse.Ord 25:14Skryt uten sann grunn sammenlignes med tomme skyer: «Som skyer og vind uten regn er den som skryter av gaver han ikke gir» (Ordspråkene 25:14). Fariserens selvros for Gud var tom og uten ekte fromhet.Luk 16:15Jesus sier: «Dere er av dem som gjør dere selv rettferdige for mennesker, men Gud kjenner hjertene deres. For det som er høyt blant mennesker, er en styggedom for Gud» (Lukas 16:15). Fariseerens bønn er et tydelig eksempel på denne selvrettferdiggjøringen.Luk 18:9Innledningen til lignelsen forklarer at den er rettet mot dem «som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre» (Lukas 18:9). Fariserens bønn i vers 11 illustrerer nettopp denne holdningen.Luk 18:14Jesus konkluderer med at tolleren gikk hjem rettferdiggjort, ikke fariseeren: «For hver den som opphøyer seg selv, skal ydmykes, og den som ydmyker seg selv, skal opphøyes» (Lukas 18:14). Fariserens selvopphøyelse i bønnen førte til hans ydmykelse.Rom 10:3Paulus skriver om dem som «ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen» (Romerne 10:3). Fariserens bønn er et klassisk eksempel på å forsøke å etablere sin egen rettferdighet framfor å underkaste seg Guds.Fil 3:4-6Paulus nevner sin egen bakgrunn som fariseer og alle ytre grunner til å stole på kjødet, men regner det for tap (Filipperne 3:4-6). Dette kontrasterer med fariserens selvrosende opplisting av sine egne fortjenester.Åp 3:17Menigheten i Laodikea sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting», men vet ikke at den er «elendig og ynkelig og fattig og blind og naken» (Åpenbaringen 3:17). Den samme åndelige blindheten preget fariserens bønn, der han ikke så sitt eget behov.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg erverver.'Skriv manuskript om dette verset
Jes 58:1-4Jesaja advarer mot faste som bare er ytre religiøs praksis uten ekte rettferdighet. Fariseeren i Lukas 18:12 skryter av sin faste to ganger i uken, men Jesaja 58:1-4 viser at Gud ser etter hjertets holdning, ikke bare ytre fromhet.Sak 7:5-6Gud spør gjennom profeten Sakarja om folket virkelig fastet for Ham, eller bare for seg selv. Dette belyser fariseeerens selvrettferdige faste i Lukas 18:12 – hans faste var rettet mot å fremheve seg selv, ikke mot å ære Gud (Sakarja 7:5-6).Matt 6:16-18Jesus lærer at faste skal gjøres i det skjulte, for Guds øyne, ikke for å bli sett av mennesker. Fariseeren i Lukas 18:12 gjør det motsatte ved å skryte av sin faste i bønn, noe Matteus 6:16-18 direkte advarer mot.Matt 23:23Jesus irettesetter fariseerne for å gi tiende av selv de minste urtene, men forsømme det viktigste i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Fariseeren i Lukas 18:12 skryter av at han gir tiende av alt, men mangler nettopp den ydmykheten som tolleren viser (Matteus 23:23).3Mos 27:30Tiendeloven i 3. Mosebok 27:30 pålegger å gi tiende av landets avling og frukt. Fariseeren i Lukas 18:12 hevder å gi tiende av alt han tjener, og går dermed utover det loven krever, for å fremheve sin egen fromhet.5Mos 14:22-23Loven om tiende i 5. Mosebok 14:22-23 gir bakgrunnen for fariseeerens påstand om å gi tiende av alt han eier. Han bruker lovens krav som grunnlag for selvros fremfor som uttrykk for takknemlighet overfor Gud.Luk 18:9-14Den umiddelbare konteksten i Lukas 18:9-14 viser lignelsen i sin helhet. Fariseeerens selvrettferdige oppregning av gode gjerninger, inkludert faste og tiende, kontrasteres med tollerens ydmyke bønn. Jesus konkluderer med at tolleren, ikke fariseeren, gikk rettferdiggjort hjem.Luk 11:42Jesus sier direkte til fariseerne at de gir tiende av mynte, rue og alle slags urter, men forsømmer rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Lukas 11:42 er en parallell til fariseeerens skryt om tiende i Lukas 18:12.Rom 10:3Paulus beskriver dem som ikke kjenner Guds rettferdighet og søker å oppnå sin egen. Dette er nettopp fariseeerens holdning i Lukas 18:12, der han regner opp sine gjerninger som grunnlag for sin rettferdighet (Romerne 10:3).Fil 3:4-6Paulus nevner sin egen bakgrunn som fariseer og beskriver ytre lovoppfyllelse, inkludert lovmessig rettferdighet, som han regnet for tap sammenlignet med å kjenne Kristus. Dette belyser den selvrettferdigheten fariseeren viser i Lukas 18:12 (Filipperne 3:4-6).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Men tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen. Han slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig!'Skriv manuskript om dette verset
⸂ὁ δὲ⸃ τελώνης μακρόθεν ἑστὼς οὐκ ἤθελεν οὐδὲ τοὺς ὀφθαλμοὺς ⸂ἐπᾶραι εἰς τὸν οὐρανόν⸃, ἀλλʼ ⸀ἔτυπτε τὸ στῆθος ⸀αὐτοῦ λέγων· Ὁ θεός, ἱλάσθητί μοι τῷ ἁμαρτωλῷ.
Ingen orddata tilgjengelig
Esr 9:6Esra løftet ikke ansiktet mot Gud i skam over synd: «Min Gud, jeg skammer meg og blues ved å løfte mitt ansikt opp til deg, min Gud» (Esra 9:6). Samme holdning som tolleren som ikke ville løfte øynene mot himmelen.Sal 51:3-5Davids bønn om nåde i Salme 51:3-5 er en synders ydmyke bønn om tilgivelse, slik tolleren ber «Gud, vær meg synder nådig».Sal 51:19«Et sønderbrutt og knust hjerte vil du, Gud, ikke forakte» (Salme 51:19). Tolleren viser nettopp et sønderbrutt hjerte i sin ydmyke bønn.Sal 123:1-2Å løfte øynene opp til Gud og be om nåde er temaet i Salme 123:1-2, der den bedende ser opp til Herren som en tjener ser på sin herre, i avhengighet av hans nåde.Sal 130:1-4«Fra det dype roper jeg til deg, Herre … Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?» (Salme 130:1-4). En syndsbekjennelse og bønn om nåde som ligner tollerens bønn.Jes 57:15Gud bor hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden (Jesaja 57:15). Tolleren representerer den ydmyke og sønderknuste som Gud tar seg av.Jes 66:2«Den jeg ser til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd, og den som er forferdet over mitt ord» (Jesaja 66:2). Tollerens holdning er nettopp slik Gud ser til med velvilje.Dan 9:18-19Daniels bønn i Daniel 9:18-19 appellerer ikke til egen rettferdighet, men til Guds store barmhjertighet – samme grunnholdning som tolleren som ber om nåde.Luk 18:14Jesus konkluderer i Lukas 18:14 med at tolleren gikk rettferdiggjort hjem, ikke fariseeren – den som ydmyker seg, skal opphøyes.Luk 23:48Ved korset slo folkemengden seg for brystet (Lukas 23:48), samme gest som tolleren brukte som uttrykk for sorg og anger.Hebr 4:16Oppfordringen om å tre frem for nådens trone med frimodighet for å få barmhjertighet (Hebreerne 4:16) svarer til tollerens bønn om at Gud må være ham nådig – Guds nådige svar på synderens rop.
Ingen manuskripter for dette verset
Jeg sier dere: Det var han som gikk hjem rettferdiggjort, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal ydmykes, men den som ydmyker seg selv, skal opphøyes.»Skriv manuskript om dette verset
λέγω ὑμῖν, κατέβη οὗτος δεδικαιωμένος εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ ⸂παρʼ ἐκεῖνον⸃· ὅτι πᾶς ὁ ὑψῶν ἑαυτὸν ταπεινωθήσεται, ὁ δὲ ταπεινῶν ἑαυτὸν ὑψωθήσεται.
Ord for ord
Job 22:29Job sier at Gud fornedrer den hovmodige, men frelser den ydmyke: «For den hovmodige fornedrer han, men den som slår øynene ned, frelser han» (Job 22:29). Dette speiler direkte prinsippet Jesus fastslår om at den som ydmyker seg, skal opphøyes.Ord 29:23Ordspråkene lærer: «Et menneskes hovmod fører til fornedrelse, men den ydmyke i ånden vinner ære» (Ordspråkene 29:23). Dette er samme prinsipp som Jesus uttrykker i sin avsluttende setning.Ord 3:34«Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde» (Ordspråkene 3:34). Tolleren som ydmyket seg, fikk nåde (ble rettferdiggjort), mens fariseeren som opphøyet seg selv, ble uten nåde.Esek 21:26Esekiel formidler Guds ord om å fornedre det som er høyt og opphøye det som er lavt: «Det som er høyt, skal bli lavt, og det som er lavt, skal bli høyt» (Esekiel 21:31). Samme omveltningsprinsipp som Jesus uttrykker.Jes 57:15Gud bor hos den som er knust og nedbøyd i ånden, for å gi liv til de ydmykes ånd (Jesaja 57:15). Tolleren med sin ydmyke bønn er et bilde på dette.Sal 51:19«Et knust og sønderbrutt hjerte vil du, Gud, ikke forakte» (Salmene 51:19). Tollerens bønn – «Gud, vær meg synder nådig» – er nettopp uttrykk for et knust og sønderbrutt hjerte som Gud tar imot.Matt 23:12Jesus gjentar nøyaktig samme prinsipp: «Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes» (Matteus 23:12). En parallell uttalelse i en annen kontekst.Luk 14:11Også i lignelsen om plassene ved bordet uttaler Jesus det samme: «For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes» (Lukas 14:11). Nær parallell i både ordlyd og tema.Jak 4:6Jakob siterer Ordspråkene og skriver: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (Jakobs brev 4:6). Fariseeren representerer den stolte, tolleren den ydmyke.Jak 4:10«Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere» (Jakobs brev 4:10). En direkte nytestamentlig parallell til Jesu ord om at den som ydmyker seg, skal bli opphøyet.1Pet 5:5-6Peter formaner: «Kle dere i ydmykhet mot hverandre! For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere i sin tid» (1. Peters brev 5:5-6). Samme prinsipp om ydmykhet og opphøyelse.Rom 3:24Paulus skriver at mennesker «blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde» (Romerne 3:24). Tolleren gikk rettferdiggjort hjem – ikke på grunn av egen fortjeneste, men fordi han kastet seg på Guds nåde.
Ingen manuskripter for dette verset
Folk bar også spedbarn til ham for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, irettesatte de dem.Skriv manuskript om dette verset
Προσέφερον δὲ αὐτῷ καὶ τὰ βρέφη ἵνα αὐτῶν ἅπτηται· ἰδόντες δὲ οἱ μαθηταὶ ⸀ἐπετίμων αὐτοῖς.
Ord for ord
Matt 19:13-15Parallellstedet i Matteus 19:13-15 forteller samme hendelse der folk brakte barn til Jesus for at han skulle legge hendene på dem og be, men disiplene irettesatte dem. Jesus svarte: «La de små barn være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike hører slike til.»Mark 10:13-16Parallellstedet i Markus 10:13-16 gir den mest detaljerte beretningen om denne hendelsen, der Jesus blir harm på disiplene og sier at Guds rike hører barna til, og at den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det.Luk 18:16-17Den umiddelbare fortsettelsen i Lukas 18:16-17 viser Jesu respons: Han kalte barna til seg og sa at Guds rike tilhører slike som dem, og understreket at man må ta imot Guds rike som et lite barn.Matt 18:1-4I Matteus 18:1-4 bruker Jesus et lite barn som eksempel og sier at den som ydmyker seg som dette barnet, er den største i himlenes rike. Dette understreker den samme holdningen til barn som i Lukas 18:15.1Mos 48:13-14I 1. Mosebok 48:13-14 bringer Josef sine barn til Jakob for at han skal velsigne dem ved håndspåleggelse. Dette er en gammeltestamentlig parallell til det å bringe barn til en åndelig leder for velsignelse.Luk 9:47-48I Lukas 9:47-48 tar Jesus et lite barn og stiller det ved sin side, og sier at den som tar imot dette barnet i hans navn, tar imot ham. Disiplenes avvisning av barna i 18:15 står i kontrast til Jesu egen holdning til barn.Luk 9:49-50I Lukas 9:49-50 irettesetter Jesus disiplene for å hindre noen fra å virke i hans navn. Samme mønster ses i 18:15, der disiplene igjen forsøker å hindre folk fra å komme til Jesus, og Jesus korrigerer dem.
Ingen manuskripter for dette verset
Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.Skriv manuskript om dette verset
ὁ δὲ Ἰησοῦς ⸂προσεκαλέσατο αὐτὰ λέγων⸃· Ἄφετε τὰ παιδία ἔρχεσθαι πρός με καὶ μὴ κωλύετε αὐτά, τῶν γὰρ τοιούτων ἐστὶν ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ.
Ord for ord
Matt 19:14-15Parallellteksten i Matteus 19:14-15 der Jesus sier «La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himmelriket hører slike til», og deretter legger hendene på dem.Mark 10:14-16Parallellteksten i Markus 10:14-16 der Jesus blir harm og sier «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til», og tar dem i armene og velsigner dem.Matt 18:3-4I Matteus 18:3-4 sier Jesus at man må vende om og bli som barn for å komme inn i himmelriket. Den som gjør seg liten som et barn, er den største i himmelriket. Dette utdyper hva det vil si at Guds rike hører barna til.Matt 5:3I Matteus 5:3 sier Jesus «Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres.» Barns ydmykhet og avhengighet gjenspeiler den åndelige fattigdom som kjennetegner dem Guds rike tilhører.1Kor 14:20I 1. Korinterbrev 14:20 oppfordrer Paulus de troende til å ikke være barn i forstand, men å være barn i ondskap. En barnelik uskyld og tillit er det Jesus peker på som kjennetegn for dem som tilhører Guds rike.1Pet 2:2I 1. Peters brev 2:2 oppfordres de troende til å lengte som nyfødte barn etter den uforfalskede åndelige melk, slik at de kan vokse ved den til frelse – en barnelik hunger og avhengighet som samsvarer med Jesu ord om barnas plass i Guds rike.Luk 9:47-48I Lukas 9:47-48 stiller Jesus et barn ved sin side og sier at den som tar imot dette barnet i hans navn, tar imot ham. Dette understreker den verdi Jesus tillegger barn og ydmykhet.Mark 9:36-37I Markus 9:36-37 tar Jesus et barn i armene og sier at den som tar imot et slikt barn i hans navn, tar imot ham. Å ta imot de små og ydmyke er å ta imot Jesus selv.Joh 3:3-5I Johannes 3:3-5 sier Jesus til Nikodemus at ingen kan se Guds rike uten å bli født på ny. Å bli som et barn – å motta Guds rike med barnlig tillit – er nært forbundet med den nye fødsel som kreves for å gå inn i riket.
Ingen manuskripter for dette verset
Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»Skriv manuskript om dette verset
ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ὃς ⸀ἂν μὴ δέξηται τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ ὡς παιδίον, οὐ μὴ εἰσέλθῃ εἰς αὐτήν.
Ord for ord
Matt 18:3Jesus sier at man må vende om og bli som barn for å komme inn i himmelriket. Dette er parallellteksten i Matteus der Jesus bruker det samme bildet om å ta imot Guds rike som et barn (Matteus 18:3).Mark 10:15Markus' parallell til dette verset, der Jesus sier det samme: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det (Markus 10:15).Matt 19:14Matteus' parallellberetning om Jesus og barna, der Jesus sier «La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til» (Matteus 19:14).Mark 10:14Markus' parallell der Jesus blir harm på disiplene og sier at Guds rike hører barna til (Markus 10:14).Luk 18:16Det umiddelbart foregående verset der Jesus kaller barna til seg og sier at Guds rike hører slike til, som danner konteksten for utsagnet i vers 17 (Lukas 18:16).Matt 18:4Jesus peker på at den som gjør seg selv liten som et barn, er den største i himmelriket. Ydmykheten og tilliten som kjennetegner et barn, er nødvendig for å ta imot Guds rike (Matteus 18:4).1Kor 14:20Paulus oppfordrer korinterne til ikke å være barn i forstand, men i ondskap. Dette berører temaet om barnlig uskyld og tillit (1. Korinterbrev 14:20).1Pet 2:2Peter oppfordrer de troende til å lengte som nyfødte barn etter den uforfalskede åndelige melk, slik at de kan vokse ved den til frelse. Bildet av barnet som mottar i tillit og avhengighet knytter an til Jesu ord om å ta imot Guds rike som et barn (1. Peters brev 2:2).Joh 3:3-5Jesus sier til Nikodemus at ingen kan se eller komme inn i Guds rike uten å bli født på ny. Temaet om en ny fødsel og å bli som et barn for å entre Guds rike er nært beslektet (Johannes 3:3-5).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
En leder spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»Skriv manuskript om dette verset
Καὶ ἐπηρώτησέν τις αὐτὸν ἄρχων λέγων· Διδάσκαλε ἀγαθέ, τί ποιήσας ζωὴν αἰώνιον κληρονομήσω;
Ord for ord
Matt 19:16Parallellteksten i Matteus 19:16 forteller den samme hendelsen der en mann kommer til Jesus og spør: «Hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?» Matteus identifiserer ham som en ung mann, mens Lukas kaller ham en «rådsherre» (ἄρχων).Mark 10:17Parallellteksten i Markus 10:17 beskriver den samme hendelsen der en mann løper til Jesus, faller på kne og spør: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Markus bruker samme tiltaleform «Διδάσκαλε ἀγαθέ» som Lukas.Luk 10:25I Lukas 10:25 stiller en lovkyndig et lignende spørsmål til Jesus: «Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» (τί ποιήσας ζωὴν αἰώνιον κληρονομήσω). Ordlyden er nesten identisk med rådsherrens spørsmål i 18:18.Joh 3:15-16I Johannes 3:15-16 taler Jesus om evig liv (ζωὴν αἰώνιον) som Guds gave gjennom tro på Sønnen. Dette utdyper temaet om hvordan man arver evig liv, som rådsherren spør om.Dan 12:2I Daniel 12:2 finner vi en av de tydeligste gammeltestamentlige referansene til evig liv, der det tales om at mange som sover i jordens støv skal våkne opp, «noen til evig liv». Dette utgjør den gammeltestamentlige bakgrunnen for begrepet «evig liv» som rådsherren spør om.Apg 16:30I Apostlenes gjerninger 16:30 stiller fangevokteren i Filippi et lignende spørsmål: «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?» Dette gjenspeiler det universelle spørsmålet om frelse som også rådsherren stiller i Lukas 18:18.Tit 6:12I 1. Timoteus 6:12 formaner Paulus Timoteus til å «grip tak i det evige liv» (ζωῆς αἰωνίου). Uttrykket «arve/gripe evig liv» knytter an til rådsherrens spørsmål om hva han skal gjøre for å arve evig liv.Luk 23:13I Lukas 23:13 brukes ordet ἄρχων (rådsherre/leder), det samme ordet som beskriver mannen som stilte spørsmålet i 18:18. Lukas bruker dette begrepet for å identifisere ham som en person med høy sosial status.5Mos 6:24-25I 5. Mosebok 6:24-25 knyttes lydighet mot Herrens bud til liv og rettferdighet. Denne gammeltestamentlige tanken om at det å gjøre det rette fører til liv, ligger bak rådsherrens spørsmål om hva han skal «gjøre» for å arve evig liv.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Jesus svarte ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν δὲ αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Τί με λέγεις ἀγαθόν; οὐδεὶς ἀγαθὸς εἰ μὴ εἷς ὁ θεός.
Ord for ord
2Mos 34:6-7Herren åpenbarer seg for Moses og proklamerer sitt vesen: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud» – Gud alene er kilden til all godhet (2. Mosebok 34:6-7).1Krøn 16:34«Pris Herren, for han er god, hans miskunn varer evig» – Guds godhet er enerådende og evig (1. Krønikebok 16:34).Sal 25:8«Herren er god og rettvis» – salmisten bekrefter at godhet er en grunnleggende egenskap ved Gud (Salmene 25:8).Sal 100:5«For Herren er god, hans miskunn varer evig» – Guds godhet er absolutt og uten ende, noe som underbygger Jesu ord om at bare Gud er god (Salmene 100:5).Sal 106:1«Pris Herren! Pris Herren, for han er god, hans miskunn varer evig» – en tilbakevending til Guds enerådende godhet (Salmene 106:1).Sal 118:1«Pris Herren, for han er god, hans miskunn varer evig» – Guds godhet er unik og uforanderlig (Salmene 118:1).Sal 145:9«Herren er god mot alle, barmhjertig mot alt han har skapt» – Guds godhet er universell og absolutt (Salmene 145:9).Matt 19:17Matteus' parallellberetning der Jesus sier: «Hvorfor spør du meg om det gode? Én er den gode.» Dette bekrefter at bare Gud er den absolutt gode (Matteus 19:17).Mark 10:18Markus' parallellberetning der Jesus svarer: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud.» Samme utsagn gjengitt i en annen evangelietradisjon (Markus 10:18).Jak 1:17«All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far» – Jakobs brev bekrefter at all godhet har sitt opphav i Gud alene (Jakobs brev 1:17).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, hedre din far og din mor.»Skriv manuskript om dette verset
τὰς ἐντολὰς οἶδας· Μὴ μοιχεύσῃς, Μὴ φονεύσῃς, Μὴ κλέψῃς, Μὴ ψευδομαρτυρήσῃς, Τίμα τὸν πατέρα σου καὶ τὴν ⸀μητέρα.
Ord for ord
2Mos 20:12-16De ti bud i 2. Mosebok 20:12-16 er kilden Jesus siterer fra. Han gjengir budene om å ikke drive hor, ikke slå i hjel, ikke stjele, ikke vitne falskt, og å hedre far og mor.5Mos 5:16-205. Mosebok 5:16-20 inneholder den gjentatte versjonen av de ti bud i Deuteronomium, med de samme budene Jesus siterer her.2Mos 20:14«Μὴ μοιχεύσῃς» – «Du skal ikke drive hor» – er et direkte sitat fra det sjette bud i 2. Mosebok 20:14.2Mos 20:13«Μὴ φονεύσῃς» – «Du skal ikke slå i hjel» – er et direkte sitat fra det femte bud i 2. Mosebok 20:13.2Mos 20:15«Μὴ κλέψῃς» – «Du skal ikke stjele» – er et direkte sitat fra det sjuende bud i 2. Mosebok 20:15.2Mos 20:16«Μὴ ψευδομαρτυρήσῃς» – «Du skal ikke vitne falskt» – er et direkte sitat fra det åttende bud i 2. Mosebok 20:16.2Mos 20:12«Τίμα τὸν πατέρα σου καὶ τὴν μητέρα» – «Hedre din far og din mor» – er et direkte sitat fra det fjerde bud i 2. Mosebok 20:12.5Mos 5:18Budet «Du skal ikke drive hor» gjentas i 5. Mosebok 5:18.5Mos 5:17Budet «Du skal ikke slå i hjel» gjentas i 5. Mosebok 5:17.Matt 19:18-19Parallellstedet i Matteus 19:18-19 gjengir samme samtale med den rike unge mannen, der Jesus lister opp de samme budene.Mark 10:19Parallellstedet i Markus 10:19 gjengir også Jesu oppregning av budene til den rike mannen.Rom 13:9Paulus oppsummerer de samme budene i Romerne 13:9 og sier at de alle sammenfattes i budet om å elske sin neste som seg selv.Jak 2:11Jakob refererer til budene om hor og drap i Jakobs brev 2:11 og understreker at den som bryter ett bud, er skyldig i alle.
Ingen manuskripter for dette verset
Han svarte: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»Skriv manuskript om dette verset
Matt 19:20I Matteus' parallellberetning sier den unge mannen det samme: «Alt dette har jeg holdt. Hva mangler jeg ennå?» (Matteus 19:20). Matteus legger til at mannen spør hva han fortsatt mangler, noe som viser at han føler en uro til tross for sin lovoppfyllelse.Mark 10:20Markus' parallellberetning gjengir det samme svaret fra mannen: «Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av» (Markus 10:20). Markus bruker samme uttrykk ἐκ νεότητός μου som Lukas.Fil 3:6Paulus beskriver seg selv som «etter rettferdigheten i loven uten lyte» (Filipperne 3:6). Dette gjenspeiler den samme holdningen som den rike mannen uttrykker – en overbevisning om å ha holdt lovens bud fra ungdommen av.Rom 10:2-3Paulus skriver om dem som har nidkjærhet for Gud, men ikke med rett innsikt, og som søker å grunnlegge sin egen rettferdighet (Romerne 10:2-3). Den rike mannens svar viser en lignende selvtillit i sin egen lovoppfyllelse.Rom 7:9«Jeg levde en gang uten lov, men da budet kom, våknet synden til live» (Romerne 7:9). Paulus' erfaring kontrasterer med den rike mannens selvsikre påstand om å ha holdt alle budene – en dypere forståelse av loven avslører synd.5Mos 4:9Moses formaner Israel: «Bare ta deg i vare og pass vel på at du ikke glemmer det dine øyne har sett, … men kunngjør det for dine barn og barnebarn» (5. Mosebok 4:9). Å holde budene fra ungdommen av var et ideal i Israel, slik den rike mannen hevder å ha gjort.Sal 119:9«Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord» (Salmene 119:9). Salmen uttrykker idealet om å holde Guds bud fra ungdommen av, det samme den rike mannen hevder å ha gjort.
Ingen manuskripter for dette verset
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: «Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier og del ut til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»Skriv manuskript om dette verset
ἀκούσας ⸀δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτῷ· Ἔτι ἕν σοι λείπει· πάντα ὅσα ἔχεις πώλησον καὶ διάδος πτωχοῖς, καὶ ἕξεις θησαυρὸν ἐν ⸀οὐρανοῖς, καὶ δεῦρο ἀκολούθει μοι.
Ord for ord
Matt 19:21Parallelstedet i Matteus 19:21 gjengir den samme samtalen der Jesus sier til den rike mannen at han skal selge alt han eier, gi til de fattige, og følge ham.Mark 10:21Parallelstedet i Markus 10:21 forteller at Jesus så på den rike mannen med kjærlighet og ba ham selge alt, gi til de fattige og følge ham.Luk 12:33I Lukas 12:33 gir Jesus en lignende formaning: «Selg det dere eier, og gi pengene til de fattige. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uuttømmelig skatt i himmelen.»Luk 14:33I Lukas 14:33 sier Jesus at ingen kan være hans disippel uten å gi avkall på alt han eier, noe som understreker kravet om total overgivelse.Matt 6:19-21I Matteus 6:19-21 taler Jesus om å samle skatter i himmelen fremfor på jorden, noe som direkte berører løftet om «skatt i himmelen» i dette verset.1Tim 6:17-19Paulus formaner de rike i 1. Timoteus 6:17-19 til å være gavmilde og dele med andre, slik at de samler seg en skatt som er et godt grunnlag for fremtiden – et ekko av Jesu ord til den rike mannen.Apg 2:44-45I Apostlenes gjerninger 2:44-45 solgte de første kristne eiendommer og eiendom og delte med alle som hadde behov, i tråd med Jesu kall til den rike mannen.Apg 4:34-35I Apostlenes gjerninger 4:34-35 solgte de troende sine eiendommer og la pengene for apostlenes føtter, et praktisk uttrykk for det Jesus ba den rike mannen om.Luk 5:11I Lukas 5:11 forlot disiplene alt og fulgte Jesus, et eksempel på det totale etterfølgelseskravet som Jesus stilte til den rike mannen.Luk 5:27-28I Lukas 5:27-28 forlot Levi alt og fulgte Jesus – enda et eksempel på å gi opp rikdom for å følge Kristus.Fil 3:7-8I Filipperne 3:7-8 regner Paulus alt som tap for å vinne Kristus, noe som gjenspeiler det radikale kravet Jesus stiller om å gi avkall på jordisk rikdom for himmelske verdier.Ord 19:17I Ordspråkene 19:17 står det at den som forbarmer seg over den fattige, låner til Herren, som vil gjengjelde ham – en GT-bakgrunn for løftet om skatt i himmelen ved å gi til de fattige.
Ingen manuskripter for dette verset
Men da han hørte dette, ble han fylt av sorg, for han var svært rik.Skriv manuskript om dette verset
Matt 19:22Parallelstedet i Matteus 19:22 forteller den samme hendelsen: den unge mannen gikk bedrøvet bort, for han eide mye. Matteus legger til at han var «ung».Mark 10:22Parallelstedet i Markus 10:22 beskriver den samme scenen der mannen ble trist og gikk bort, for han hadde store eiendommer.Luk 18:24-25I Lukas 18:24-25 kommenterer Jesus mannens reaksjon og sier at det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike, noe som direkte følger av mannens sorg over å ikke kunne gi slipp på rikdommen.1Tim 6:9-101. Timoteus 6:9-10 advarer om at de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer, og at kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Dette illustrerer hvorfor den rike mannen ble bedrøvet – rikdommen hadde grepet om hans hjerte.Fork 5:9-10Forkynneren 5:9-10 taler om at den som elsker penger, aldri blir mett av penger. Mannens sorg gjenspeiler dette båndet til rikdom som hindret ham i å følge Jesus.Luk 12:15I Lukas 12:15 advarer Jesus mot grådighet og sier at et menneskes liv ikke avhenger av overflod av eiendeler. Den rike mannens sorg viser nettopp hvor vanskelig det er å gi slipp på materiell rikdom.Luk 8:14Lukas 8:14 beskriver i lignelsen om såmannen at noen kveles av rikdom og livets bekymringer slik at de ikke bærer moden frukt. Den rike mannens reaksjon er et konkret eksempel på dette.Sal 62:11Salmene 62:11 formaner: «Når rikdommen øker, så sett ikke hjertet til den.» Den rike mannens bedrøvelse viser at hans hjerte var knyttet til rikdommen fremfor lydighet mot Gud.Matt 6:24I Matteus 6:24 sier Jesus at ingen kan tjene to herrer – Gud og mammon. Den rike mannens sorg avslører at han ikke klarte å velge Gud fremfor sin rikdom.Hebr 12:15-17Hebreerne 12:15-17 bruker Esau som eksempel på en som solgte sin førstefødselsrett for en eneste rett mat. Likesom Esau byttet velsignelse mot noe forgjengelig, valgte den rike mannen sine eiendeler fremfor evig liv.
Ingen manuskripter for dette verset
Da Jesus så ham, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!Skriv manuskript om dette verset
Ἰδὼν δὲ αὐτὸν ὁ ⸀Ἰησοῦς εἶπεν· Πῶς δυσκόλως οἱ τὰ χρήματα ἔχοντες ⸂εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ εἰσπορεύονται⸃·
Ord for ord
Ord 11:28Den som stoler på sin rikdom, skal falle. Ordspråkene 11:28 advarer mot å sette sin lit til rikdom, noe som er nettopp den faren Jesus peker på for de som har mange eiendeler.Luk 18:25I Lukas 18:25 utdyper Jesus utsagnet med bildet av kamelen og nåløyet, som forsterker hvor vanskelig det er for en rik å komme inn i Guds rike.Matt 19:23-24Parallellteksten i Matteus 19:23-24 gjengir den samme scenen hvor Jesus sier at det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket, med kamelen og nåløyet som illustrasjon.Mark 10:23-25I Markus 10:23-25 finner vi Markus' parallellberetning der Jesus ser på disiplene og sier det samme om hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike.1Tim 6:9-10Paulus advarer i 1. Timoteus 6:9-10 om at de som vil bli rike, faller i fristelse og snare, og at pengekjærhet er roten til alt ondt – dette belyser hvorfor rikdom gjør det vanskelig å gå inn i Guds rike.Jak 5:1-3Jakobs brev 5:1-3 taler skarpt til de rike om den dom som venter dem, og viser farene ved å samle rikdom, i tråd med Jesu advarsel.Ord 30:8-9Agurs bønn i Ordspråkene 30:8-9 ber om verken fattigdom eller rikdom, fordi rikdom kan føre til at man fornekter Gud – en innsikt som ligger bak Jesu ord om de rikes vanskelighet med å komme inn i Guds rike.Sal 62:11Salme 62:11 formaner: «Sett ikke lit til rikdom når den vokser.» Dette er bakgrunnen for Jesu advarsel om at rikdom kan bli en hindring for Guds rike.Luk 12:15-21I lignelsen om den rike bonden i Lukas 12:15-21 advarer Jesus mot griskhet og viser at det å samle rikdom for seg selv uten å være rik i Gud, fører til fortapelse – det samme temaet som i 18:24.Luk 6:24Lukas 6:24 uttaler et «ve» over de rike, for de har allerede fått sin trøst. Dette understreker den samme advarselen om rikdommens fare som Jesus gir i 18:24.Hebr 13:5Hebreerbrevet 13:5 formaner til å la livet være fritt for pengekjærhet og være fornøyd med det man har, noe som belyser hvorfor rikdom kan hindre inngang i Guds rike.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»Skriv manuskript om dette verset
εὐκοπώτερον γάρ ἐστιν κάμηλον διὰ ⸂τρήματος βελόνης⸃ εἰσελθεῖν ἢ πλούσιον εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ εἰσελθεῖν.
Ord for ord
Matt 19:24Parallellstedet i Matteus der Jesus bruker det samme bildet om kamelen og nåløyet: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike» (Matteus 19:24).Mark 10:25Parallellstedet i Markus med det samme utsagnet om kamelen og nåløyet, som understreker hvor vanskelig det er for den rike å komme inn i Guds rike (Markus 10:25).Luk 18:24Det foregående verset der Jesus ser at den rike styringsmannen er blitt bedrøvet og sier: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!» – som gir den umiddelbare konteksten for nåløye-bildet (Lukas 18:24).Luk 18:27Jesus' svar på disiplenes fortvilelse: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.» Dette viser at selv om det er umulig for den rike å frelse seg selv, kan Gud gjøre det mulig (Lukas 18:27).Luk 6:24I Bergprekenen ifølge Lukas uttaler Jesus et «ve» over de rike: «Ve dere som er rike, for dere har alt fått deres trøst.» Rikdom er en hindring for å komme inn i Guds rike (Lukas 6:24).1Tim 6:9-10Paulus advarer om at de som vil bli rike, faller i fristelse og snare, og at pengekjærhet er en rot til alt ondt – noe som utdyper farene ved rikdom som Jesus taler om (1. Timoteus 6:9-10).Luk 12:16-21Lignelsen om den rike bonden som samler seg skatter uten å være rik i Gud. Den illustrerer hvorfor rikdom kan hindre en fra å komme inn i Guds rike (Lukas 12:16-21).Luk 16:13Jesus sier at ingen tjener kan tjene to herrer – man kan ikke tjene både Gud og Mammon. Rikdommens makt over hjertet gjør det vanskelig å komme inn i Guds rike (Lukas 16:13).Jer 13:23Jeremias' retoriske spørsmål om leoparden som ikke kan forandre sine flekker, illustrerer at det for mennesker er umulig å forandre sin natur – en parallell til det umulige bildet om kamelen gjennom nåløyet (Jeremia 13:23).Jak 1:10-11Jakob formaner den rike til å rose seg av sin ringhet, for han skal forgå som blomsten på marken. Rikdommens flyktighet og dens fare for sjelen belyser Jesu ord (Jakobs brev 1:10-11).
Ingen manuskripter for dette verset
De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»Skriv manuskript om dette verset
Luk 18:27Jesus svarer umiddelbart på dette spørsmålet i neste vers: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud» (Lukas 18:27). Frelsen er Guds verk, ikke menneskers.Matt 19:25-26Parallelstedet i Matteus der disiplene stiller det samme spørsmålet: «Hvem kan da bli frelst?» og Jesus svarer at for Gud er alle ting mulige (Matteus 19:25-26).Mark 10:26-27Parallelstedet i Markus der de som hørte dette ble enda mer forferdet og spurte hverandre: «Hvem kan da bli frelst?» (Markus 10:26-27).1Mos 18:14Herrens spørsmål til Abraham: «Er noe for vanskelig for Herren?» (1. Mosebok 18:14). Det som er umulig for mennesker å oppnå – frelsen – er mulig for Gud.Job 42:2Job erkjenner at ingen ting er umulig for Gud: «Jeg vet at du kan gjøre alle ting» (Job 42:2). Dette underbygger svaret Jesus gir på spørsmålet om hvem som kan bli frelst.Jer 32:17Jeremias bekjennelse: «Ingen ting er for vanskelig for deg» (Jeremia 32:17). Guds allmakt gjør frelsen mulig selv om den er umulig for mennesker.Sak 8:6Herren sier gjennom Sakarja: «Om det er umulig i dette folkets øyne, skulle det da også være umulig i mine øyne?» (Sakarja 8:6). Guds evne overgår menneskers begrensninger.Ef 2:8-9Paulus understreker at frelsen er Guds gave, ikke av gjerninger: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke av dere selv, det er Guds gave» (Efeserne 2:8-9). Svaret på spørsmålet om hvem som kan bli frelst, er at frelsen kommer fra Gud alene.Rom 10:13«Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst» (Romerne 10:13). Frelsen er tilgjengelig for alle gjennom Guds nåde, selv om den virker umulig etter menneskelige mål.
Ingen manuskripter for dette verset
Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»Skriv manuskript om dette verset
1Mos 18:14Gud spør Abraham: «Er noe for vanskelig for Herren?» Da Sara lo ved tanken på å føde barn i sin høye alder. Dette fastslår at ingenting er umulig for Gud – det samme prinsippet Jesus uttaler i 1. Mosebok 18:14.Job 42:2Job erkjenner at ingen plan er umulig for Gud: «Jeg vet at du kan alt, og at ingen plan er umulig for deg.» Dette bekrefter Guds allmakt som Jesus peker på i Job 42:2.Jer 32:17Jeremia priser Gud og sier: «Ingenting er umulig for deg.» Dette er en direkte parallell til Jesu utsagn om at det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud, jf. Jeremia 32:17.Jer 32:27Herren svarer Jeremia: «Jeg er Herren, all skapnings Gud. Er noe for vanskelig for meg?» Enda en bekreftelse fra Jeremia på at ingenting er umulig for Gud, se Jeremia 32:27.Sak 8:6Sakarja profeterer at selv om noe virker umulig i folkets øyne, er det ikke umulig for Herren Sebaot. Denne teksten i Sakarja 8:6 viser samme prinsipp som Jesu ord i Lukas 18:27.Matt 19:26Matteus' parallellberetning der Jesus sier: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.» Dette er den direkte parallellen til Lukas 18:27, se Matteus 19:26.Mark 10:27Markus' parallellberetning der Jesus ser på disiplene og sier: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.» Se Markus 10:27.Luk 1:37Engelen Gabriel sier til Maria: «For ingen ting satisfair umulig for Gud.» Denne uttalelsen i Lukas 1:37 er en tidlig bekreftelse i Lukasevangeliet på det samme prinsippet Jesus fastslår i 18:27.Rom 4:17Paulus beskriver Abrahams tro på Gud «som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.» Guds makt overgår menneskelig evne, slik Jesus understreker i Romerne 4:17.Ef 3:20Paulus priser Gud «som kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår.» Dette understreker at Guds kraft langt overgår menneskers begrensninger, jf. Efeserne 3:20.
Ingen manuskripter for dette verset
Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt vi eide og fulgt deg.»Skriv manuskript om dette verset
Matt 4:20-22Da Jesus kalte disiplene, forlot de alt og fulgte ham. Peter viser til dette øyeblikket da han sier «vi har forlatt alt og fulgt deg» (Matteus 4:20-22).Matt 19:27Parallellstedet i Matteus der Peter sier nøyaktig det samme: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg» (Matteus 19:27).Mark 10:28Parallellstedet i Markus der Peter sier: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg» (Markus 10:28).Luk 5:11Da Peter ble kalt av Jesus, forlot han alt og fulgte ham – dette er bakgrunnen for hans utsagn her (Lukas 5:11).Luk 5:28Også Levi (Matteus) forlot alt og fulgte Jesus, slik Peter her beskriver at disiplene har gjort (Lukas 5:28).Luk 14:33Jesu lære om at den som ikke gir avkall på alt det han eier, ikke kan være hans disippel – Peters utsagn viser at disiplene har oppfylt dette kravet (Lukas 14:33).Fil 3:7-8Paulus uttrykker det samme prinsippet – å akte alt som tap for å vinne Kristus – som Peter her viser til ved å ha forlatt alt for å følge Jesus (Filipperne 3:7-8).5Mos 33:9Levi-stammen forlot familie og eiendom for Herrens skyld, et forbilde på det offer disiplene har bragt ved å forlate alt for å følge Jesus (5. Mosebok 33:9).
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det finnes ingen som har forlatt hus eller kone eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,Skriv manuskript om dette verset
ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Ἀμὴν λέγω ὑμῖν ὅτι οὐδείς ἐστιν ὃς ἀφῆκεν οἰκίαν ἢ ⸂γυναῖκα ἢ ἀδελφοὺς ἢ γονεῖς⸃ ἢ τέκνα ἕνεκεν τῆς βασιλείας τοῦ θεοῦ,
Ord for ord
Luk 14:26Jesus sier at den som ikke hater far og mor, hustru, barn, brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, kan ikke være hans disippel. Dette uttrykker det samme radikale kravet om å prioritere Guds rike over familieforhold som i Lukas 14:26.Matt 19:29Parallellstedet i Matteus der Jesus gir samme løfte til dem som har forlatt hus, brødre, søstre, far, mor, barn eller åkrer for hans navns skyld (Matteus 19:29).Mark 10:29-30Parallellstedet i Markus der Jesus lover hundrefold igjen til den som har forlatt hus, brødre, søstre, mor, far, barn eller åkrer for hans og evangeliets skyld (Markus 10:29-30).5Mos 33:9Levi-stammen som sa om sin far og mor: «Jeg ser ham ikke», og som ikke kjente sine brødre og barn, men holdt Herrens ord. Et gammeltestamentlig forbilde på å sette Guds kall over familiebånd (5. Mosebok 33:9).Luk 18:30Den umiddelbare fortsettelsen der Jesus lover at den som har forlatt dette, skal få mangedobbelt igjen i denne tid og evig liv i den kommende verden (Lukas 18:30).Luk 9:59-62Jesus kaller mennesker til å følge ham uten å vende tilbake for å ta farvel med familien eller begrave sin far – samme radikale krav om å prioritere Guds rike (Lukas 9:59-62).Fil 3:8Paulus regner alt som tap mot det å kjenne Kristus Jesus, sin Herre, og har gitt avkall på alt for Kristi skyld – en personlig oppfyllelse av Jesu ord om å forlate alt for Guds rikes skyld (Filipperne 3:8).Hebr 11:24-26Moses gav avkall på å kalles sønn av faraos datter og valgte heller å lide ondt med Guds folk, idet han regnet Kristi vanære for større rikdom enn Egypts skatter – et forbilde på å forlate alt for Guds rikes skyld (Hebreerne 11:24-26).
Ingen manuskripter for dette verset
uten at han skal få mangedobbelt igjen i denne tiden, og i den kommende verden evig liv.»Skriv manuskript om dette verset
ὃς ⸀οὐχὶ μὴ ⸀ἀπολάβῃ πολλαπλασίονα ἐν τῷ καιρῷ τούτῳ καὶ ἐν τῷ αἰῶνι τῷ ἐρχομένῳ ζωὴν αἰώνιον.
Ord for ord
Luk 18:30Jesus lover at den som har forlatt alt for Guds rikes skyld, skal få «mangedobbelt igjen» i denne tid og «evig liv» i den kommende tidsalder. Parallellstedene i de andre evangeliene utdyper dette løftet: Matteus 19:29 og Markus 10:30.Matt 19:29Matteus' parallell til Lukas 18:30: «Hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen og arve evig liv.» Samme løfte om mangfoldig belønning og evig liv.Mark 10:29-30Markus' parallellsted utdyper løftet med et eksplisitt skille mellom belønning «nå i denne tid» og «evig liv i den kommende verden», noe som svarer nøyaktig til Lukas' formulering om «denne tid» og «den kommende tidsalder».Luk 10:25Den lovkyndige spør Jesus: «Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» (ζωὴν αἰώνιον). Samme uttrykk som i Lukas 18:30, der evig liv er løftet til dem som følger Jesus.Luk 18:18Konteksten for løftet: den rike mannen spør Jesus «Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» – det samme evige livet som Jesus lover i vers 30 til dem som forlater alt for Guds rikes skyld.Joh 10:28Jesus sier: «Jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» Evig liv som Jesu gave til dem som følger ham, slik det også loves i Lukas 18:30.Rom 8:18Paulus skriver at «lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss». Samme kontrast mellom «denne tid» (ἐν τῷ καιρῷ τούτῳ) og den kommende herlighet som i Lukas 18:30.2Kor 4:17«For vår trengsel er lett og kortvarig, og virker for oss en evig fylde av herlighet.» Tanken om at nåtidens offer fører til evig belønning svarer til Jesu løfte i Lukas 18:30.1Tim 4:8Paulus taler om løfte både for «det liv som nå er, og for det som kommer» – en parallell til Jesu distinksjon mellom belønning i denne tid og i den kommende tidsalder.Dan 12:2Daniel profeterer om oppstandelsen: «Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne opp, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky.» Evig liv (חַיֵּי עוֹלָם) som eskatologisk løfte – bakgrunnen for Jesu bruk av uttrykket ζωὴν αἰώνιον i Lukas 18:30.Hebr 6:5Hebreerbrevet omtaler det å ha «smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter» – «den kommende tidsalder» (τῷ αἰῶνι τῷ ἐρχομένῳ) som Jesus refererer til i Lukas 18:30.
Ingen manuskripter for dette verset
Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi drar nå opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.Skriv manuskript om dette verset
Παραλαβὼν δὲ τοὺς δώδεκα εἶπεν πρὸς αὐτούς· Ἰδοὺ ἀναβαίνομεν εἰς ⸀Ἰερουσαλήμ, καὶ τελεσθήσεται πάντα τὰ γεγραμμένα διὰ τῶν προφητῶν τῷ υἱῷ τοῦ ἀνθρώπου·
Ord for ord
Luk 18:31Jesus tok de tolv disiplene til side for å forberede dem på det som skulle skje i Jerusalem. Parallellsteder finnes i Matteus 20:17-19 og Markus 10:32-34, hvor samme hendelse beskrives med lignende detaljer.Matt 20:17-19Matteus' parallellberetning om Jesu tredje lidelsesforutsigelse, der han tar de tolv disiplene til side på veien opp til Jerusalem og forteller om sin kommende lidelse, død og oppstandelse.Mark 10:32-34Markus' parallellberetning, der Jesus er på vei opp til Jerusalem og forteller de tolv i detalj hva som skal skje med ham – utlevering, spott, spytting, pisking og død, og oppstandelse på tredje dag.Jes 53:1-12Jesajas lidende tjener-sang er en sentral profeti om Menneskesønnens lidelse og død. Jesus henviser til at «alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen» skal oppfylles, og Jesaja 53:1-12 er den mest utførlige gammeltestamentlige profetien om den kommende Messias' stedfortredende lidelse.Sal 22:1-19Salme 22:1-19 er en profetisk salme som detaljert beskriver Messias' lidelse – hån, gjennomboring av hender og føtter, fordeling av klær – alt som oppfylles i Jesu lidelseshistorie i Jerusalem.Luk 24:25-27Etter oppstandelsen irettesetter Jesus Emmaus-vandrerne og viser dem alt det som profetene har talt om ham: Lukas 24:25-27. Dette bekrefter at «alt det som er skrevet av profetene» (18:31) handler om hans lidelse og herlighet.Luk 24:44-46Jesus viser disiplene at alt som er skrevet om ham i Moseloven, profetene og Salmene måtte oppfylles (Lukas 24:44-46). Dette utdyper det han sa i 18:31 om at profetenes ord om Menneskesønnen skal gå i oppfyllelse.Luk 9:22Jesu første lidelsesforutsigelse i Lukas: Lukas 9:22, der han sier at Menneskesønnen skal lide mye, bli forkastet og drept, og oppstå på tredje dag.Luk 9:44-45Jesu andre lidelsesforutsigelse i Lukas (Lukas 9:44-45), der han sier at Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, men disiplene forstod ikke dette ordet – slik de heller ikke forstod i 18:34.Hos 6:1-2Hosea 6:1-2 taler om at Herren gjør levende igjen etter to dager og reiser opp på den tredje dag, noe som er blitt forstått som en profetisk referanse til oppstandelsen som Jesus her forutsier.Apg 13:27-29Paulus forklarer i Apostlenes gjerninger 13:27-29 at Jerusalems innbyggere og ledere oppfylte profetenes ord da de dømte Jesus – en direkte oppfyllelse av det Jesus forutsa i Lukas 18:31.
Ingen manuskripter for dette verset
For han skal bli overgitt til hedningene, hånet, skamfullt behandlet og spyttet på.Skriv manuskript om dette verset
παραδοθήσεται γὰρ τοῖς ἔθνεσιν καὶ ἐμπαιχθήσεται καὶ ὑβρισθήσεται καὶ ἐμπτυσθήσεται,
Ord for ord
Jes 53:3-5Jesajas lidende tjener-profeti beskriver hvordan Messias skulle bli foraktet, spottet og vanæret – oppfylt i det Jesus forutsier her om å bli hånet og mishandlet. Jesaja 53:3-5Jes 50:6Profetien om at Herrens tjener gir sin rygg til dem som slår, og sitt kinn til dem som river, og at han ikke skjuler ansiktet for hån og spytt – direkte parallell til Jesu ord om å bli spyttet på. Jesaja 50:6Matt 20:18-19Jesu parallelle forutsigelse i Matteusevangeliet om at Menneskesønnen skal overgis til hedningene for å bli spottet, pisket og korsfestet. Matteus 20:18-19Mark 10:33-34Markus' parallelle beretning der Jesus forutsier at han skal overgis til hedningene, spottes, spyttes på, piskes og drepes. Markus 10:33-34Mark 15:16-20Oppfyllelsen av Jesu profeti: Soldatene spottet ham, satte en tornekrone på ham, spyttet på ham og slo ham. Markus 15:16-20Matt 27:27-31Oppfyllelsen i Matteus: De romerske soldatene (hedningene) hånte, spyttet på og mishandlet Jesus før korsfestelsen. Matteus 27:27-31Luk 23:11Herodes og hans soldater håner og spotter Jesus – en del av oppfyllelsen av at han ble overgitt til hedningene og vanæret. Lukas 23:11Luk 23:36-37Soldatene spottet Jesus mens han hang på korset, noe som oppfyller hans forutsigelse om å bli hånet av hedningene. Lukas 23:36-37Apg 2:23Peters pinsedagstale bekrefter at Jesus ble overgitt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og ble drept ved lovløses (hedningenes) hender. Apostlenes gjerninger 2:23Sal 22:7-9Den messianske salmen beskriver hvordan den lidende blir spottet, hånet og foraktet av mennesker – et profetisk forvarsel om Jesu lidelse. Salmene 22:7-9
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
De skal piske ham og drepe ham, og på den tredje dagen skal han stå opp.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ μαστιγώσαντες ἀποκτενοῦσιν αὐτόν, καὶ τῇ ἡμέρᾳ τῇ τρίτῃ ἀναστήσεται.
Ord for ord
Jes 50:6Jesaja profeterer om Herrens tjener som gir sin rygg til dem som slår: «Jeg bød min rygg frem for dem som slo» – en profetisk parallell til piskningen Jesus forutsa i Jesaja 50:6.Jes 53:5Jesajas profeti om den lidende tjener som ble såret og knust for våre overtredelser, peker frem mot Jesu lidelse og død som han forutsier i Jesaja 53:5.Jes 53:8-9Profetien om at Herrens tjener skulle bli revet bort fra de levendes land og gitt sin grav, svarer til Jesu forutsigelse om sin død i Jesaja 53:8-9.Hos 6:2Hoseas profeti «på den tredje dag skal han reise oss opp» er en gammeltestamentlig bakgrunn for Jesu forutsigelse om oppstandelsen på den tredje dag i Hosea 6:2.Matt 16:21Jesus forutsier sin lidelse, død og oppstandelse på tredje dag for disiplene, parallelt med Lukas 18:33, i Matteus 16:21.Matt 17:23Den andre lidelsesforutsigelsen i Matteus der Jesus sier han skal bli drept og oppstå på tredje dag, tilsvarende Matteus 17:23.Matt 20:19Matteus' parallell til Lukas 18:33 der Jesus spesifikt nevner pisking og korsfestelse, samt oppstandelse på tredje dag, i Matteus 20:19.Mark 10:34Markus' parallellberetning til denne tredje lidelsesforutsigelsen, der Jesus forutsier at han skal bli spottet, spyttet på, pisket og drept, og oppstå etter tre dager, i Markus 10:34.Apg 2:23-24Peters pinsetale bekrefter oppfyllelsen av Jesu forutsigelse: Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens veer, i Apostlenes gjerninger 2:23-24.1Kor 15:4Paulus bekjenner den tidlige kristne trosformelen om at Kristus døde, ble begravet og oppsto på den tredje dag etter Skriftene – oppfyllelsen av det Jesus forutsa i 1. Korinterbrev 15:4.Luk 24:6-7Engelen ved den tomme graven minner kvinnene om Jesu egne ord om at han måtte bli korsfestet og oppstå på tredje dag – en direkte tilbakevisning til forutsigelsen i Lukas 18:33, i Lukas 24:6-7.Joh 19:1Oppfyllelsen av forutsigelsen om pisking: Pilatus lot Jesus bli pisket, i Johannes 19:1.
Ingen manuskripter for dette verset
Men de forsto ikke noe av dette. Disse ordene var skjult for dem, og de fattet ikke det som ble sagt.Skriv manuskript om dette verset
καὶ αὐτοὶ οὐδὲν τούτων συνῆκαν, καὶ ἦν τὸ ῥῆμα τοῦτο κεκρυμμένον ἀπʼ αὐτῶν, καὶ οὐκ ἐγίνωσκον τὰ λεγόμενα.
Ord for ord
Luk 9:45Også tidligere forstod ikke disiplene Jesu ord om sin lidelse: «Men de forstod ikke dette ordet, det var skjult for dem, så de ikke fattet det» (Lukas 9:45). Nesten identisk formulering viser at dette var et gjennomgående problem for disiplene.Luk 2:50Allerede som barn sa Jesus ting som de nærmeste ikke forstod: «Men de forstod ikke det han sa til dem» (Lukas 2:50). Lukas bruker dette motivet om manglende forståelse gjennom hele sitt evangelium.Mark 9:32Markus beretter det samme om disiplenes manglende forståelse etter Jesu andre lidelsesforutsigelse: «Men de forstod ikke dette ordet og var redde for å spørre ham» (Markus 9:32).Mark 8:17Jesus bebreidet disiplene for deres manglende forståelse: «Forstår og skjønner dere ennå ikke? Er hjertet deres så forherdet?» (Markus 8:17). Disiplenes uforstand er et sentralt tema i Markusevangeliet.Joh 12:16Også Johannes forteller at disiplene først ikke forstod det som skjedde: «Dette forstod ikke disiplene hans med det første. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham» (Johannes 12:16). Forståelsen kom først etter oppstandelsen.Joh 20:9Selv ved den tomme graven hadde disiplene ennå ikke forstått Skriften: «For de hadde ennå ikke forstått det Skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde» (Johannes 20:9).Luk 24:25-27Etter oppstandelsen åpnet Jesus disiplenes forståelse ved å forklare Skriftene: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!» (Lukas 24:25-27). Det som var skjult ble nå åpenbart.Luk 24:45-46Jesus «åpnet deres forstand så de kunne forstå Skriftene» (Lukas 24:45-46). Dette er den direkte oppløsningen av den manglende forståelsen beskrevet i Lukas 18:34.2Kor 3:14-16Paulus skriver at et dekke ligger over sinnet når Moseloven leses, men «når de vender om til Herren, blir dekket tatt bort» (2. Korinterbrev 3:14-16). Tanken om at sannheten kan være «skjult» inntil Gud åpenbarer den, er parallell.Jes 6:9-10Jesajas profeti om folkets åndelige blindhet: «Hør og hør, men forstå ikke! Se og se, men skjønn ikke!» (Jesaja 6:9-10). Disiplenes manglende forståelse hører sammen med det bredere bibelske motivet om åndelig blindhet.
Ingen manuskripter for dette verset
Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.Skriv manuskript om dette verset
Ἐγένετο δὲ ἐν τῷ ἐγγίζειν αὐτὸν εἰς Ἰεριχὼ τυφλός τις ἐκάθητο παρὰ τὴν ὁδὸν ⸀ἐπαιτῶν.
Ord for ord
Luk 18:35-43Hele beretningen om den blinde mannen ved Jeriko finnes i Lukas 18:35-43. Parallellberetningene finnes i Matteus 20:29-34 og Markus 10:46-52.Mark 10:46-52Markus' parallellberetning om den blinde Bartimeus ved Jeriko (Markus 10:46-52). Markus navngir den blinde som Bartimeus, Timeus' sønn, og plasserer hendelsen da Jesus gikk ut av Jeriko.Matt 20:29-34Matteus' parallellberetning (Matteus 20:29-34) nevner to blinde menn ved Jeriko som ropte til Jesus om å bli helbredet.Matt 9:27-31En annen beretning i Matteus 9:27-31 der to blinde menn følger etter Jesus og roper «Miskunn deg over oss, Davids sønn!», tilsvarende den blinde mannens rop i Lukas 18.Luk 19:1Lukas 19:1 fortsetter beretningen med at Jesus kom inn i Jeriko og gikk gjennom byen, noe som knytter an til at han nærmet seg Jeriko i dette verset.Luk 10:30Jeriko nevnes også i lignelsen om den barmhjertige samaritan (Lukas 10:30), der veien fra Jerusalem til Jeriko er skueplass for hendelsene.Jos 6:26Jeriko er en by med lang historie i Bibelen. I Josva 6:26 uttaler Josva en forbannelse over den som bygger Jeriko opp igjen, noe som viser byens betydning i den bibelske fortellingen.Luk 7:21-22I Lukas 7:21-22 helbreder Jesus mange blinde, og sender bud til Johannes om at blinde ser – en oppfyllelse av den messianske profetien i Jesaja 35:5 og 61:1.Jes 35:5Profetien i Jesaja 35:5 om at de blindes øyne skal åpnes i den messianske tiden. Helbredelsen av den blinde ved Jeriko er en oppfyllelse av denne profetien.Jes 42:7I Jesaja 42:7 profeteres det om Herrens tjener som skal åpne blinde øyne – en messiansk profeti som peker frem mot Jesu helbredelser av blinde.
Ingen manuskripter for dette verset
Han hørte en folkemengde som kom forbi, og spurte hva dette var.Skriv manuskript om dette verset
Mark 10:46-47I Markus' parallellberetning hører den blinde Bartimeus at det er Jesus fra Nasaret som går forbi, og begynner å rope på ham. Begge tekstene beskriver den blinde som hører folkemengden passere og søker å forstå hva som skjer (Markus 10:46-47).Matt 20:29-30Matteus' parallellberetning om helbredelsen av blinde ved Jeriko, der de blinde også oppfatter at Jesus går forbi og roper til ham (Matteus 20:29-30).Luk 18:37Det påfølgende verset der folkemengden svarer den blinde at det er Jesus fra Nasaret som går forbi – svaret på spørsmålet han stilte i vers 36 (Lukas 18:37).Luk 19:3-4Sakkeus ønsker også å se hvem Jesus er mens han passerer gjennom Jeriko, og tar grep for å finne ut av det – en lignende situasjon der noen søker å forstå hva som foregår mens Jesus drar gjennom byen (Lukas 19:3-4).Luk 8:42En annen situasjon der en folkemengde (ὄχλος) trenger seg rundt Jesus, noe som skaper forvirring og hindringer for dem som søker ham (Lukas 8:42).
Ingen manuskripter for dette verset
De fortalte ham at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi.Skriv manuskript om dette verset
Matt 2:23Jesus ble kalt «nasareer» – Matteus 2:23 forteller at Josef bosatte seg i Nasaret for at det skulle oppfylles det som var talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer. Betegnelsen «Ναζωραῖος» i Lukas 18:37 knytter Jesus til hans hjemby Nasaret.Matt 21:11I Matteus 21:11 identifiserer folkemengden Jesus som «profeten fra Nasaret i Galilea». På samme måte identifiserer folkemengden i Lukas 18:37 Jesus som «nasareeren» når han passerer forbi.Luk 4:16I Lukas 4:16 fortelles det at Jesus kom til Nasaret, der han var oppvokst. Dette er bakgrunnen for at folk kalte ham «Jesus fra Nasaret» (Ναζωραῖος), slik de gjør i Lukas 18:37.Joh 1:45-46I Johannes 1:45-46 omtaler Filip Jesus som «ham fra Nasaret», og Natanael spør om noe godt kan komme fra Nasaret. Betegnelsen «nasareer» var altså en kjent identifikasjon av Jesus.Joh 18:5-7I Johannes 18:5-7 identifiserer soldatene den de søker som «Jesus fra Nasaret» (Ἰησοῦν τὸν Ναζωραῖον) – nøyaktig samme betegnelse som brukes i Lukas 18:37.Apg 2:22I Apostlenes gjerninger 2:22 omtaler Peter Jesus som «Jesus fra Nasaret» (Ἰησοῦν τὸν Ναζωραῖον) i sin pinsetale. Betegnelsen ble brukt som en fast identifikasjon av Jesus i den tidlige forkynnelsen.Luk 18:36I Lukas 18:36 hørte den blinde at en folkemengde gikk forbi og spurte hva dette var. Vers 37 er svaret han fikk – at det var Jesus fra Nasaret som kom forbi. Verset er den umiddelbare konteksten.Luk 18:38-39I Lukas 18:38-39 roper den blinde «Jesus, du Davids sønn, forbarm deg over meg!» som en respons på informasjonen i vers 37. Han gjenkjenner Jesus som Messias og bruker den messianske tittelen «Davids sønn» i stedet for bare «nasareer».Mark 10:47Parallellteksten i Markus 10:47 forteller at den blinde Bartimeus hørte at det var «Jesus fra Nasaret», og begynte å rope. Markus gir den samme scenen med noen flere detaljer.
Ingen manuskripter for dette verset
Da ropte han: «Jesus, Davids sønn, forbarm deg over meg!»Skriv manuskript om dette verset
Jes 9:6-7Jesaja profeterer om «Davids sønn» – Messias som skal sitte på Davids trone. Den blinde mannens rop «Jesu, du Davids sønn» er en messiansk bekjennelse som knytter seg til denne profetien (Jesaja 9:6-7).Jer 23:5-6Jeremia profeterer om en rettferdig spire som skal stå frem av Davids ætt. Tilropet «Davids sønn» gjenspeiler forventningen om denne messianske etterkommeren (Jeremia 23:5-6).Sal 51:3Salmistens bønn «Vær meg nådig, Gud» (ἐλέησόν με i LXX) gjenspeiler den samme nødbønnen om barmhjertighet som den blinde roper til Jesus (Salmene 51:3).Matt 9:27To blinde menn roper til Jesus med de samme ordene: «Du Davids sønn, miskunn deg over oss!» – et nært parallellsted til den blinde ved Jeriko (Matteus 9:27).Matt 15:22Den kanaaneiske kvinnen roper til Jesus: «Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» – samme messianske tittel og samme bønn om barmhjertighet (Matteus 15:22).Matt 20:30-31Matteus' parallellberetning om de blinde ved Jeriko som roper «Herre, du Davids sønn, miskunn deg over oss!» (Matteus 20:30-31).Mark 10:47-48Markus' parallellberetning om Bartimeus som roper: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» – direkte parallell til Lukas' tekst (Markus 10:47-48).Matt 1:1Matteus åpner sitt evangelium med å kalle Jesus «Davids sønn», og stadfester dermed den messianske ættelinjen som den blinde bekjenner (Matteus 1:1).Rom 1:3-4Paulus bekjenner at Jesus Kristus «etter kjødet er kommet av Davids ætt» – den teologiske sammenhengen bak tilropet «Davids sønn» (Romerne 1:3-4).
Ingen manuskripter for dette verset
De som gikk foran, irettesatte ham og ba ham tie. Men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, forbarm deg over meg!»Skriv manuskript om dette verset
καὶ οἱ προάγοντες ἐπετίμων αὐτῷ ἵνα ⸀σιγήσῃ· αὐτὸς δὲ πολλῷ μᾶλλον ἔκραζεν· Υἱὲ Δαυίδ, ἐλέησόν με.
Ord for ord
Luk 18:38I foregående vers roper den blinde mannen «Jesus, Davids sønn, forbarm deg over meg!» – det samme ropet som han gjentar med enda større kraft i vers 39, til tross for folkemengdens forsøk på å bringe ham til taushet. Se Lukas 18:38.Matt 20:30-31I Matteus' parallellberetning om de to blinde mennene ved Jeriko skjer nøyaktig det samme: folkemengden irettesetter dem for å tie stille, men de roper bare enda høyere «Herre, du Davids sønn, forbarm deg over oss!» Se Matteus 20:30-31.Mark 10:47-48I Markus' beretning om Bartimeus ved Jeriko irettesetter mange ham og ber ham tie, men han roper enda mer: «Du Davids sønn, forbarm deg over meg!» – en direkte parallell til Lukas 18:39. Se Markus 10:47-48.Matt 15:22-23Den kanaaneiske kvinnen roper til Jesus som «Davids sønn» og ber om barmhjertighet, og disiplene ber Jesus sende henne bort – men hun gir ikke opp. Et lignende mønster der noen forsøker å hindre en person fra å nå Jesus, men vedkommende holder fast ved sin bønn. Se Matteus 15:22-23.Luk 18:15-16Tidligere i samme kapittel irettesetter disiplene dem som bringer småbarn til Jesus, men Jesus kaller dem til seg. Dette viser det gjentatte mønsteret i Lukas 18 der mennesker forsøker å hindre andre fra å komme til Jesus, men Jesus likevel tar imot dem. Se Lukas 18:15-16.Matt 9:27To blinde menn følger etter Jesus og roper «Forbarm deg over oss, du Davids sønn!» – det messianske tilropet og bønnen om barmhjertighet som også den blinde i Lukas 18:39 holder fast ved. Se Matteus 9:27.Sal 22:3Salmisten roper til Gud og gir ikke opp til tross for at han ikke får svar: «Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke.» Denne vedvarende utholdenhet i bønn speiler den blinde mannens nekting av å tie stille. Se Salmene 22:3.Luk 18:1-8Lignelsen om den urettferdige dommeren og enken som ikke gir opp, nettopp i begynnelsen av dette kapitlet, illustrerer verdien av vedvarende bønn – det samme prinsippet den blinde mannen demonstrerer ved å rope enda høyere til tross for motstand. Se Lukas 18:1-8.
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus stanset og ba om at mannen skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham:Skriv manuskript om dette verset
σταθεὶς δὲ ⸀ὁ Ἰησοῦς ἐκέλευσεν αὐτὸν ἀχθῆναι πρὸς αὐτόν. ἐγγίσαντος δὲ αὐτοῦ ἐπηρώτησεν αὐτόν·
Ord for ord
Luk 18:40Jesus stanset og befalte at den blinde mannen skulle føres til ham. Dette viser Jesu oppmerksomhet overfor dem som roper til ham i tro. I parallellberetningen i Markus 10:49 kalles den blinde til Jesus med ordene «Vær ved godt mot, stå opp! Han kaller på deg.»Matt 20:32I Matteus 20:32 fortelles den parallelle beretningen der Jesus stanset og kalte på de blinde og spurte hva de ville han skulle gjøre for dem, med samme mønster: Jesus stanser, kaller dem til seg og spør.Luk 7:44I Lukas 7:44 stanser Jesus og vender seg mot kvinnen som hadde salvet føttene hans, og taler til Simon. Lukas bruker lignende grep der Jesus stanser opp og gir sin oppmerksomhet til noen som søker ham.Luk 18:35-39Konteksten i Lukas 18:35-39 viser at den blinde mannen ved Jeriko ropte «Jesus, du Davids sønn, forbarm deg over meg!» til tross for at folkemengden forsøkte å bringe ham til taushet. Det er dette ropet som fører til at Jesus stanser.Luk 18:41-42Fortsettelsen i Lukas 18:41-42 viser Jesu spørsmål «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» og helbredelsen. Vers 40 er overgangen der Jesus tar initiativ til å møte den blinde mannens tro.Luk 8:44-47I Lukas 8:44-47 stanser Jesus og søker å finne kvinnen som rørte ved ham i folkemengden. Også her viser Jesus personlig oppmerksomhet midt i en folkemengde og kaller den troende til seg.Mark 10:49-50I Markus 10:49-50 beskrives det at Jesus stanset og sa «Kall ham hit!», og Bartimeus kastet kappen sin, sprang opp og kom til Jesus. Markus' beretning gir ytterligere detaljer om den samme hendelsen.Jes 55:6Jesaja 55:6 oppfordrer: «Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær.» Den blinde mannens rop og Jesu respons – at han stanser og kaller ham til seg – er en levende illustrasjon av dette profetordet.
Ingen manuskripter for dette verset
«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet tilbake!»Skriv manuskript om dette verset
Luk 18:36Bare noen vers tidligere spør Jesus den blinde mannen hva han vil, og her gjentar han spørsmålet direkte: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» (Lukas 18:36). Dette viser Jesu personlige omsorg ved å la den blinde selv uttrykke sitt behov.Mark 10:51I Markus' parallellberetning om den blinde Bartimeus stiller Jesus det samme spørsmålet: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?», og Bartimeus svarer med det samme ønsket om å få synet tilbake (Markus 10:51).Matt 20:32-33Matteus' parallellberetning om de to blinde ved Jeriko, der Jesus stiller samme spørsmål og de svarer: «Herre, at øynene våre må bli åpnet» (Matteus 20:32-33).Matt 9:27-29En annen beretning der blinde roper til Jesus som «Davids sønn» og ber om å få synet, og Jesus helbreder dem etter deres tro (Matteus 9:27-29).Luk 4:18I Nasaret-synagogen leser Jesus fra Jesaja og erklærer at han er salvet til å forkynne at blinde skal få syn (Lukas 4:18). Den blinde mannens bønn om å få se er en direkte oppfyllelse av denne messianske sendelsen.Jes 35:5Jesajas profeti om den messianske tiden: «Da skal blindes øyne åpnes» (Jesaja 35:5). Den blinde mannens ønske om å få synet tilbake peker mot denne profetiske oppfyllelsen.Jes 61:1-2Profetien som Jesus siterte i Nasaret om at Herrens Ånd var over ham for å gi blinde syn (Jesaja 61:1-2), noe som den blinde mannens bønn aktualiserer.Sal 146:8«Herren åpner blindes øyne» (Salmene 146:8). Den blinde mannens anrop til Jesus som «Herre» og hans bønn om å få se, gjenspeiler denne salmen om Guds makt til å åpne blindes øyne.Joh 9:6-7Jesus helbreder en blindfødt mann i Johannes 9:6-7, noe som bekrefter Jesu makt over blindhet og hans rolle som verdens lys som gir syn til de blinde.Luk 18:42-43Jesu svar på den blinde mannens bønn kommer umiddelbart etter: «Bli seende! Din tro har frelst deg», og mannen fikk synet igjen og fulgte Jesus (Lukas 18:42-43). Dette viser at mannens trosfulle bønn ble fullstendig besvart.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»Skriv manuskript om dette verset
Luk 7:50Jesus sier de samme ordene «Din tro har frelst deg» til den syndige kvinnen som salvet hans føtter (Lukas 7:50). Uttrykket «ἡ πίστις σου σέσωκέν σε» går igjen som en fast formulering hos Jesus når han anerkjenner troens kraft.Luk 8:48Jesus sier «Din tro har frelst deg» til kvinnen med blødninger som rørte ved kappen hans (Lukas 8:48). Samme formulering brukes for å vise at troen er det avgjørende elementet i helbredelsen.Luk 17:19Også til den samaritanske spedalske som vendte tilbake for å takke, sier Jesus «Din tro har frelst deg» (Lukas 17:19). Mønsteret viser at tro og frelse/helbredelse henger uløselig sammen i Jesu tjeneste.Mark 10:52Parallellteksten i Markusevangeliet om den blinde Bartimeus ved Jeriko, der Jesus sier nøyaktig det samme: «Din tro har frelst deg» og mannen får synet tilbake (Markus 10:52).Matt 9:29Jesus helbreder to blinde menn og sier «Det skal skje dere etter deres tro» (Matteus 9:29). Også her knyttes helbredelse av blindhet direkte til den enkeltes tro.Matt 20:29-34Matteus' parallelberetning om to blinde menn ved Jeriko som roper til Jesus og får synet tilbake (Matteus 20:29-34). Samme hendelse skildret fra et annet perspektiv.Mark 10:46-51Markus' fullstendige beretning om den blinde Bartimeus som roper «Davids sønn, ha barmhjertighet med meg» og blir helbredet (Markus 10:46-51). Parallellberetningen til Lukas 18:35-43.Jes 35:5Jesaja profeterer om den messianske tidsalder: «Da skal blindes øyne åpnes» (Jesaja 35:5). Jesu helbredelse av den blinde er en oppfyllelse av denne profetien om Messias' gjerninger.Jes 42:7Herren kaller sin tjener til «å åpne blinde øyne» (Jesaja 42:7). Helbredelsen av den blinde ved Jeriko viser at Jesus oppfyller profetiene om Herrens tjener.Luk 4:18I Jesu programtale i Nasaret siterer han Jesaja og inkluderer oppdraget om å gi «blinde syn» (Lukas 4:18). Helbredelsen i Lukas 18:42 er en konkret oppfyllelse av det Jesus erklærte som sin misjon.Apg 3:16Peter forklarer helbredelsen av den lamme ved tempelet med ordene «troen som virker gjennom ham, har gitt ham denne fulle førlighet» (Apostlenes gjerninger 3:16). Også her er troen det sentrale elementet i helbredelsen, slik det var i Jesu egen tjeneste.
Ingen manuskripter for dette verset
Straks kunne han se, og han fulgte Jesus og lovet Gud. Og hele folket så det og priste Gud.Skriv manuskript om dette verset
καὶ παραχρῆμα ἀνέβλεψεν, καὶ ἠκολούθει αὐτῷ δοξάζων τὸν θεόν. καὶ πᾶς ὁ λαὸς ἰδὼν ἔδωκεν αἶνον τῷ θεῷ.
Ord for ord
Luk 18:43Den blinde mannen ble helbredet øyeblikkelig og fulgte Jesus, mens han lovpriste Gud. Lignende øyeblikkelig helbredelse finner vi i Lukas 5:25, der den lamme reiste seg straks og gikk hjem mens han lovpriste Gud.Luk 17:15I Lukas 17:15 vender den samaritanske spedalske tilbake og lovpriser Gud med høy røst etter å ha blitt helbredet – samme mønster av helbredelse etterfulgt av lovprisning av Gud.Sal 146:8Salme 146:8 sier at «Herren åpner de blindes øyne», noe som oppfylles i Jesu helbredelse av den blinde mannen.Jes 35:5Profeten Jesaja forutsier at «de blindes øyne skal åpnes» i den messianske tid (Jesaja 35:5). Helbredelsen av den blinde viser at denne profetien oppfylles i Jesu tjeneste.Luk 2:20Folkets lovprisning etter å ha sett Guds gjerning minner om hyrdene i Lukas 2:20, som lovpriste Gud for alt de hadde sett og hørt.Luk 5:25-26I Lukas 5:25–26 priser både den helbredede og folket Gud etter helbredelsen av den lamme, på samme måte som den blinde og alt folket her priser Gud.Luk 7:16I Lukas 7:16 gripes folkemengden av ærefrykt og priser Gud etter at Jesus oppvekker enken i Nains sønn – samme respons fra folket som i dette verset.Luk 13:13Kvinnen som hadde vært krumbøyd i atten år, priste Gud da Jesus helbredet henne (Lukas 13:13), slik den blinde mannen her priser Gud etter å ha fått synet tilbake.Mark 10:52Parallellberetningen i Markus 10:52 forteller om den samme hendelsen der den blinde Bartimeus helbredes og følger Jesus på veien.Matt 20:34Matthæus' parallellberetning i Matteus 20:34 beskriver også helbredelsen av blinde ved Jeriko, som deretter fulgte Jesus.Jes 42:7I Jesaja 42:7 er det profetert at Herrens tjener skal åpne blinde øyne. Jesu helbredelse av den blinde oppfyller dette messianske løftet.Apg 4:21I Apostlenes gjerninger 4:21 priser folket Gud for det som har skjedd – en parallell til folkets respons her, der alle som ser helbredelsen, gir Gud ære.
Ingen manuskripter for dette verset