DanielKapittel 2

Vis statuenVerdensrikene i profetisk perspektiv

Kong Nebukadnesar drømte om en veldig statue. Daniel tydet den som en profeti om fire verdensriker som skulle komme, før Gud oppretter sitt evige rike.

1

Hodet av gull

Du, konge, er kongenes konge... Du er hodet av gull. Babylon (605-539 f.Kr.) under Nebukadnesar.

v.37, 38
2

Bryst og armer av sølv

Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt. Media-Persia (539-331 f.Kr.).

v.39
3

Mage og hofter av bronse

Et tredje rike, av bronse, skal herske over hele jorden. Grekenland under Aleksander den store (331-168 f.Kr.).

v.39
4

Bein av jern

Et fjerde rike skal være sterkt som jern. Som jernet knuser alt, skal det knuse og slå i stykker. Romerriket (168 f.Kr. - 476 e.Kr.).

v.40
5

Føtter av jern og leire

Føttene var delvis av jern og delvis av leire. Riket skal være delt - delvis sterkt, delvis svakt.

v.41, 42, 43
6

Steinen

En stein ble revet løs uten hender og knuste statuen. Steinen ble til et stort fjell som fylte hele jorden. Guds evige rike.

v.34, 35, 44, 45
I det andre regjeringsåret til Nebukadnesar drøymde han draumar som uroa sinnet hans, og han kunne ikkje sova.
I det andre året av Nebukadnesars regjering hadde Nebukadnesar drømmer. Hans ånd ble urolig, og søvnen forlot ham.
Kongen baud at dei skulle kalla til seg draumetydarane, åndesvergjarane, trollmennene og kaldeararane, så dei kunne fortelja kongen draumane hans. Dei kom og stilte seg framfor kongen.
Kongen befalte at spåmennene, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne skulle tilkalles for å fortelle kongen hans drømmer. De kom og stilte seg foran kongen.
Kongen sa til dei: «Eg har hatt ein draum, og sinnet mitt er uroleg fordi eg vil vita kva draumen tyder.»
Kongen sa til dem: «Jeg har hatt en drøm, og min ånd er urolig fordi jeg vil vite hva drømmen betyr.»
Kaldeararane svara kongen på arameisk: «Lenge leve kongen! Fortel tenarane dine draumen, så skal vi gje tyding.»
Kaldeerne svarte kongen på arameisk: «Måtte kongen leve evig! Fortell dine tjenere drømmen, så skal vi gi uttydningen.»
Kongen svara kaldeararane: «Dette er mi avgjerd: Dersom de ikkje fortel meg draumen og tydinga, skal de hoggast i bitar, og husa dykkar skal gjerast til ruinhaugar.»
Kongen svarte kaldeerne: «Mitt ord står fast: Hvis dere ikke gjør drømmen og dens uttydning kjent for meg, skal dere hugges i stykker og husene deres gjøres til ruinhauger.
«Men dersom de fortel meg draumen og tydinga, skal de få gåver, løn og stor ære av meg. Så fortel meg draumen og tydinga!»
Men hvis dere forteller drømmen og dens uttydning, skal dere motta gaver, belønning og stor ære fra meg. Fortell meg derfor drømmen og dens uttydning!»
Dei svara for andre gong: «Lat kongen fortelja tenarane sine draumen, så skal vi gje tydinga.»
De svarte for andre gang: «Kongen må fortelle sine tjenere drømmen, så skal vi gi uttydningen.»
Kongen svara: «Eg veit for visst at de prøver å vinna tid, fordi de ser at mi avgjerd står fast.»
Kongen svarte: «Jeg vet med sikkerhet at dere prøver å vinne tid, fordi dere ser at mitt ord står fast.
«Dersom de ikkje fortel meg draumen, gjeld éin og same dom for dykk: De har vorte samde om å fortelja meg løgn og svik til tidene endrar seg. Fortel meg difor draumen, så eg kan vita at de kan gje meg tydinga.»
Hvis dere ikke gjør drømmen kjent for meg, er dommen over dere én: Dere har avtalt å komme med løgn og bedrag for meg, i håp om at tiden skal forandre seg. Fortell meg derfor drømmen, så vet jeg at dere også kan gi meg uttydningen.»
Kaldeararane svara kongen: «Det finst ikkje eit menneske på jorda som kan fortelja det kongen krev. Aldri har nokon stor og mektig konge kravd noko slikt av nokon spåmann, magikar eller kaldear.»
Kaldeerne svarte kongen: «Det finnes ikke et menneske på jorden som kan gjøre kjent det kongen krever. Ingen stor og mektig konge har noen gang krevd noe slikt av noen spåmann, åndemaner eller kaldeer.
«Det kongen krev, er for vanskeleg. Ingen andre enn gudane kan fortelja kongen dette, og dei bur ikkje mellom menneske.»
Det kongen krever, er for vanskelig. Det finnes ingen som kan åpenbare det for kongen, bortsett fra gudene, og de bor ikke blant mennesker.»
Då vart kongen rasande og svært harm, og han baud at alle dei vise i Babel skulle drepast.
På grunn av dette ble kongen rasende og svært harm, og han befalte at alle vismennene i Babel skulle drepes.
Påbodet gjekk ut, og dei vise skulle drepast. Dei leita også etter Daniel og venene hans for å drepa dei.
Påbudet gikk ut, og vismennene skulle henrettes. De lette også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
Då vende Daniel seg med klokskap og forstand til Arjok, høvdingen over livvakta til kongen, som hadde drege ut for å drepa dei vise i Babel.
Da henvendte Daniel seg med kloke og sindige ord til Arjok, sjefen for kongens livvakt, som var dratt ut for å drepe vismennene i Babel.
Han spurde Arjok, kongens offiser: «Kvifor er påbodet frå kongen så strengt?» Då fortalde Arjok Daniel kva som hadde hendt.
Han spurte Arjok, kongens høvedsmann: «Hvorfor er dette påbudet fra kongen så hastig?» Da forklarte Arjok saken for Daniel.
Daniel gjekk inn til kongen og bad om å få tid, så han kunne gje kongen tydinga.
Daniel gikk inn og ba kongen om å gi ham tid, så skulle han gi kongen uttydningen.
Så gjekk Daniel heim og fortalde saka til venene sine Hananja, Misjael og Asarja.
Deretter gikk Daniel hjem og fortalte saken til sine venner Hananja, Misjael og Asarja.
Han bad dei be om miskunn frå Gud i himmelen om denne løyndomen, så Daniel og venene hans ikkje skulle verta drepne saman med dei andre vise i Babel.
Han ba dem om å påkalle himmelens Guds barmhjertighet angående denne hemmeligheten, så Daniel og hans venner ikke skulle bli drept sammen med de andre vismennene i Babel.
Då vart løyndomen openberra for Daniel i eit syn om natta. Og Daniel prisa Gud i himmelen.
Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Og Daniel priste himmelens Gud.
Daniel sa: «Lova vere Guds namn frå æve til æve! For visdomen og makta høyrer han til.
Daniel tok til orde og sa: «Lovet være Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen og makten tilhører ham.
Han endrar tider og stunder, set av kongar og set inn kongar. Han gjev visdom til dei vise og kunnskap til dei forstandige.
Han forandrer tider og stunder, avsetter konger og innsetter konger. Han gir visdom til de vise og kunnskap til dem som har forstand.
Han openberrar det djupe og løynde. Han veit kva som er i mørkret, og lyset bur hos han.
Han åpenbarer det dype og skjulte. Han vet hva som er i mørket, og lyset bor hos ham.
Deg, mine fedrars Gud, takkar og prisar eg, for du har gjeve meg visdom og styrke. No har du kunngjort for meg det vi bad deg om; du har kunngjort for oss saka til kongen.»
Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg, for du har gitt meg visdom og styrke. Nå har du gjort kjent for meg det vi ba deg om; kongens sak har du gjort kjent for oss.»
Difor gjekk Daniel til Arjok, som kongen hadde sett til å drepa dei vise i Babel. Han gjekk og sa til han: «Drep ikkje dei vise i Babel! Før meg fram for kongen, så skal eg gje han tydinga.»
Deretter gikk Daniel til Arjok, som kongen hadde utpekt til å drepe vismennene i Babel. Han kom og sa til ham: «Drep ikke vismennene i Babel! Før meg inn til kongen, så skal jeg gi kongen uttydningen.»
Arjok skunda seg og førte Daniel inn for kongen og sa: «Eg har funne ein mann blant dei bortførte frå Juda som kan kunngjera tydinga for kongen.»
Da førte Arjok Daniel inn til kongen i all hast og sa til ham: «Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen uttydningen.»
Kongen sa til Daniel, som hadde fått namnet Beltsasar: «Er du i stand til å kunngjera for meg draumen eg hadde, og tydinga?»
Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar: «Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg har hatt, og dens uttydning?»
Daniel svara kongen: «Den løyndomen kongen spør om, kan ingen vise, magikarar, spåmenn eller stjernetydarar fortelja kongen.»
Daniel svarte kongen: «Den hemmeligheten kongen spør om, kan verken vismenn, åndemanere, spåmenn eller tegntydere gjøre kjent for kongen.
«Men det finst ein Gud i himmelen som openberrar løyndommar. Han har kunngjort for kong Nebukadnesar kva som skal henda i dei siste dagar. Dette er draumen din og syna du hadde på senga di:
Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og synene i ditt hode mens du lå på ditt leie, var dette:
Då du låg på senga di, konge, steig tankane dine opp om kva som skal henda i framtida. Han som openberrar løyndommar, har kunngjort for deg kva som skal skje.
Da du lå på ditt leie, konge, steg tankene opp i deg om hva som skal skje etter dette. Han som åpenbarer hemmeligheter, har kunngjort for deg hva som skal skje.
Og for meg er denne løyndomen openberra, ikkje fordi eg har meir visdom enn alle andre som lever, men for at tydinga skal kunngjerast for kongen, og du skal forstå tankane i hjarta ditt.
Og for meg er denne hemmeligheten blitt åpenbart, ikke fordi jeg har større visdom enn alle andre levende, men for at uttydningen skal gjøres kjent for kongen, og du skal forstå ditt hjertes tanker.
Du, konge, såg i synet, og sjå – ei stor bildestatue! Statua var veldig og hadde ein overlag sterk glans. Ho stod framfor deg, og utsjånaden hennar var skræmande.
Du så, konge, og se – en veldig billedstøtte! Denne billedstøtten var stor og hadde en usedvanlig glans. Den stod foran deg, og dens utseende var skremmende.
Hovudet på statua var av fint gull, brystet og armane av sølv, magen og hoftene av bronse.
Billedstøttens hode var av rent gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av bronse,
Leggjene var av jarn, føtene dels av jarn og dels av leire.
leggene av jern, og føttene dels av jern og dels av leire.
Medan du såg på, vart ein stein hoggen ut, men ikkje av menneskehand. Han trefte statua på føtene av jarn og leire og knuste dei.
Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke av menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene av jern og leire og knuste dem.
Då vart jarnet, leira, bronsen, sølvet og gullet knust i eitt og vart som agner frå treskjevollen om sommaren. Vinden førte dei bort, og det fanst ikkje spor att etter dei. Men steinen som trefte statua, vart til eit stort fjell som fylte heile jorda.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust samtidig og ble som agner fra treskeplassen om sommeren. Vinden tok det, og det fantes ikke spor igjen av det. Men steinen som traff billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden.
Dette var draumen, og no skal vi fortelja kongen tydinga.
Dette var drømmen. Nå skal vi fortelle kongen uttydningen.
Du, konge, er kongen over kongane. Gud i himmelen har gjeve deg riket, makta, styrken og æra.
Du, konge, er kongenes konge. Himmelens Gud har gitt deg riket, makten, styrken og æren.
Over alt der menneske bur, har han gjeve dyr på marka og fuglar under himmelen i di hand og sett deg til herre over dei alle. Du er hovudet av gull.
Overalt hvor menneskene bor, har han gitt dyrene på marken og fuglene under himmelen i din hånd og satt deg til hersker over dem alle. Du er hodet av gull.
Etter deg skal det oppstå eit anna rike, ringare enn ditt, og så eit tredje rike av bronse, som skal råda over heile jorda.
Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og deretter et tredje rike av bronse, som skal herske over hele jorden.
Det fjerde riket skal vera sterkt som jarn. For liksom jarnet knuser og sundrar alt, skal det, liksom jarnet som slår alt i stykke, knusa og bryta ned alle desse.
Et fjerde rike skal være sterkt som jern. For slik jernet knuser og sønderslår alt, skal det – som jernet som knuser – knuse og sønderslå alle disse.
At du såg føtene og tærne dels av pottemakarleire og dels av jarn, tyder at riket skal vera delt. Men det skal vera noko av styrken til jarnet i det, sidan du såg jarn blanda med leire.
At du så føttene og tærne dels av pottemaker-leire og dels av jern, betyr at riket skal være delt. Det skal ha noe av jernets styrke i seg, slik du så jernet blandet med leire.
At tærne på føtene var dels av jarn og dels av leire, tyder at riket delvis skal vera sterkt og delvis skjørt.
At tærne på føttene var dels av jern og dels av leire, betyr at riket dels skal være sterkt og dels skjørt.
At du såg jarn blanda med leire, tyder at dei skal blanda seg med kvarandre gjennom ekteskap, men dei skal ikkje halda saman, liksom jarn ikkje blandar seg med leire.
At du så jern blandet med leire, betyr at de skal blande seg med hverandre gjennom menneskelig avkom, men de vil ikke holde sammen, slik jern ikke blander seg med leire.
I desse kongane si tid skal Gud i himmelen oppreisa eit rike som aldri i æve skal gå til grunne. Dette riket skal ikkje overlatast til eit anna folk. Det skal knusa og gjera ende på alle desse rika, men sjølv skal det stå til evig tid.
I disse kongenes dager skal himmelens Gud oppreise et rike som aldri i evighet skal gå til grunne, og dette riket skal ikke bli overgitt til et annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men selv skal det bestå til evig tid.
Du såg at ein stein vart hoggen ut frå fjellet, ikkje av menneskehand, og han knuste jarnet, bronsen, leira, sølvet og gullet. Den store Gud har kunngjort for kongen kva som skal henda i framtida. Draumen er sann, og tydinga er påliteleg.»
Slik du så at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender, og den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet – den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje i fremtiden. Drømmen er sann, og uttydningen er pålitelig.»
Då fall kong Nebukadnesar ned på andletet og bøygde seg for Daniel. Han baud at dei skulle bera fram offergåver og velluktande røykjelse til han.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel. Han befalte at det skulle bringes grødeoffer og velluktende røkelse til ham.
Kongen sa til Daniel: «Sanneleg, dykkar Gud er Gud over gudar og Herre over kongar, og han openberrar løyndommar, sidan du kunne openberra denne løyndomen.»
Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og kongenes Herre og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.»
Då gav kongen Daniel høg rang og mange store gåver. Han sette han til å råda over heile provinsen Babel og til overhovud over alle dei vise i Babel.
Da opphøyet kongen Daniel og ga ham mange store gaver. Han satte ham til hersker over hele provinsen Babel og til øverste leder over alle vismennene i Babel.
Daniel bad kongen, og han sette Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styra provinsen Babel. Men Daniel sjølv vart verande ved hoffet til kongen.
Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel. Men Daniel selv ble ved kongens hoff.