FLOGVIT
.bible

EsekielKapittel 29

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
I det tiande året, i den tiande månaden, på den tolvte dagen i månaden, kom Herrens ord til meg og sa:
I det tiende året, i den tiende måneden, på den tolvte dagen i måneden, kom Herrens ord til meg:
Menneske, vend andletet ditt mot farao, kongen av Egypt, og profeter mot han og mot heile Egypt.
Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Farao, kongen av Egypt, og profeter mot ham og mot hele Egypt.
Tal og sei: Så seier Herren Gud: Sjå, eg kjem mot deg, farao, konge av Egypt, du store sjøuhyre som ligg midt i elvane dine og seier: Nilen er min, eg har skapt meg sjølv.
Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot deg, Farao, konge av Egypt, du store sjøuhyre som ligger midt i dine nilstrømmer, du som har sagt: Nilen er min, og jeg har skapt meg selv.
Eg skal setja krokar i kjakane dine og la fiskane i elvane dine festa seg til skjela dine. Eg skal draga deg opp frå elvane dine med alle fiskane i elvane dine som heng fast ved skjela dine.
Jeg skal sette kroker i kjevene dine og la fiskene i dine nilstrømmer feste seg til skjellene dine. Jeg skal dra deg opp fra dine nilstrømmer med alle fiskene i dine strømmer festet til skjellene dine.
Eg skal kasta deg ut i øydemarka, deg og alle fiskane i elvane dine. Du skal falla på open mark. Du skal ikkje bli samla eller gravlagd. Til dyra på jorda og fuglane under himmelen gjev eg deg til føde.
Jeg skal kaste deg ut i ørkenen, deg og alle fiskene i dine nilstrømmer. Du skal falle på åpen mark, du skal ikke bli samlet opp eller sanket inn. Til jordens dyr og himmelens fugler gir jeg deg til føde.
Då skal alle som bur i Egypt, kjenna at eg er Herren, fordi dei har vore ein støttestav av røyr for Israels hus.
Da skal alle som bor i Egypt, kjenne at jeg er Herren – fordi de var en sivstav å støtte seg til for Israels hus.
Då dei greip tak i deg med handa, splintras du og reiv opp heile aksla deira. Då dei støtta seg på deg, brotna du og fekk alle hoftene deira til å skjelva.
Når de grep deg med hånden, knakk du og flenget hele skulderen deres. Og når de støttet seg til deg, brakk du og fikk alle hoftene deres til å vakle.
Difor, så seier Herren Gud: Sjå, eg lèt sverd koma over deg og skal rydda ut både menneske og dyr frå deg.
Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg lar sverd komme over deg og utrydder mennesker og dyr fra deg.
Egypt skal bli til ei øyde og ein ruinhaug, og dei skal kjenna at eg er Herren. Fordi han sa: Nilen er min, og eg har laga han.
Egyptens land skal bli til ødemark og ruiner, og de skal kjenne at jeg er Herren. Fordi han sa: Nilen er min, og jeg har skapt den.
Difor, sjå, eg kjem mot deg og mot elvane dine. Eg skal gjera Egyptarlandet til ein øydelagd ruinhaug, frå Migdol til Syene og heilt til grensa mot Kusj.
derfor, se, jeg kommer mot deg og dine nilstrømmer. Jeg skal gjøre Egyptens land til ruiner, en øde ørken, fra Migdol til Syene og helt til Kusjs grense.
Ingen menneskeføter skal gå gjennom det, og ingen dyreføter skal gå gjennom det. Det skal ikkje vera folkesett i førti år.
Ingen menneskefot skal gå gjennom det, ingen dyrefot skal gå gjennom det. Det skal ligge ubebodd i førti år.
Eg skal gjera Egyptarlandet til ei øydemark midt mellom øydelagde land, og byane der skal liggja aude i førti år midt mellom øydelagde byar. Eg skal spreia egyptarane mellom folkeslaga og strø dei utover landa.
Jeg skal gjøre Egyptens land til en ødemark blant ødelagte land, og byene der skal ligge øde blant ruinerte byer i førti år. Jeg skal spre egypterne blant folkeslagene og strø dem ut over landene.
For så seier Herren Gud: Etter førti år skal eg samla egyptarane frå dei folka dei vart spreidde mellom.
For så sier Herren Gud: Etter førti år skal jeg samle egypterne fra de folkene de ble spredt blant.
Eg skal venda lagnaden til Egypt og føra dei attende til Patros, til landet dei kjem frå. Der skal dei vera eit lite kongerike.
Jeg skal vende skjebnen for Egypt og føre dem tilbake til landet Patros, til deres opprinnelsesland. Der skal de være et ringe kongerike.
Det skal vera det ringaste av kongerika og aldri meir heva seg over dei andre folkeslaga. Eg skal gjera dei så få at dei ikkje lenger kan herska over folkeslaga.
Det skal være det ringeste av kongerikene og aldri mer heve seg over folkeslagene. Jeg skal gjøre dem få, så de ikke lenger hersker over folkene.
Israels hus skal aldri meir setja si lit til dei og bli minna om synda dei gjorde då dei vende seg til dei. Då skal dei kjenna at eg er Herren Gud.
Egypt skal ikke lenger være noe Israels hus setter sin lit til, noe som minner om skylden de pådro seg da de vendte seg til dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren Gud.
I det tjuesjuande året, i den første månaden, på den første dagen i månaden, kom Herrens ord til meg og sa:
I det tjuesjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg:
Menneske, Nebukadnesar, kongen av Babel, let hæren sin utføra eit stort arbeid mot Tyrus. Kvart hovud vart skalla og kvar aksel var flådd. Men korkje han eller hæren hans fekk noko løn frå Tyrus for det arbeidet dei hadde utført mot byen.
Menneskesønn, Nebukadnesar, kongen av Babel, lot hæren sin utføre et tungt arbeid mot Tyrus. Hvert hode ble skallet og hver skulder hudløs. Men hverken han eller hæren hans fikk noen lønn fra Tyrus for det arbeidet han utførte mot byen.
Difor, så seier Herren Gud: Sjå, eg gjev Nebukadnesar, kongen av Babel, Egyptarlandet. Han skal føra bort rikdomen der, ta hærfang og byte. Det skal vera løn for hæren hans.
Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg gir Egyptens land til Nebukadnesar, kongen av Babel. Han skal føre bort rikdommen, ta bytte og røve rov. Det skal være lønn for hæren hans.
Som løn for arbeidet han utførte, gjev eg han Egyptarlandet, for dei arbeidde for meg, seier Herren Gud.
Som betaling for det arbeidet han utførte, gir jeg ham Egyptens land, for de arbeidet for meg, sier Herren Gud.
Den dagen skal eg la eit horn veksa fram for Israels hus, og eg skal la deg opna munnen midt mellom dei. Då skal dei kjenna at eg er Herren.
På den dagen skal jeg la et horn spire frem for Israels hus, og deg vil jeg gi ord å tale midt iblant dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
←→