EsekielKapittel 30

Herrens ord kom til meg:
Menneske, profetér og si: Så sier Herren Gud: Jamre dere! Ve over dagen!
For nær er dagen, ja, nær er Herrens dag – en dag med skyer, en skjebnetime for folkeslagene.
Sverdet skal komme over Egypt, og angst skal gripe Kusj når de falne faller i Egypt. Dets rikdom blir ført bort, og dets grunnvoller rives ned.
Kusj og Put og Lud, hele den blandede mengden, Kub og sønnene fra forbundslandet – sammen med dem skal de falle for sverdet.
Så sier Herren: De som støtter Egypt, skal falle, og dets stolte makt skal synke. Fra Migdol til Syene skal de falle for sverdet der, sier Herren Gud.
Det skal ligge øde blant ødelagte land, og dets byer skal være blant byer lagt i ruiner.
Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg setter ild på Egypt og alle dets hjelpere blir knust.
På den dagen skal sendebud dra ut fra meg på skip for å skremme det trygge Kusj. Angst skal gripe dem på Egypts dag, for se, den kommer!
Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre slutt på Egypts rikdom ved Nebukadnesar, Babels konge.
Han og hans folk med ham, de mest brutale blant folkeslagene, blir ført inn for å ødelegge landet. De skal dra sine sverd mot Egypt og fylle landet med falne.
Jeg vil gjøre Nilens armer til tørt land og selge landet i ondes hender. Jeg vil legge landet øde med alt som fyller det, ved fremmedes hånd. Jeg, Herren, har talt.
Jeg vil tilintetgjøre avgudene og gjøre slutt på de verdiløse gudene fra Memfis. Det skal ikke lenger være noen fyrste i Egypt, og jeg vil legge frykt over landet.
Jeg vil legge Patros øde, sette ild på Soan og holde dom over No.
Jeg vil utøse min vrede over Sin, Egypts festning, og utrydde folkemengden i No.
Jeg vil sette ild på Egypt. Sin skal vri seg i smerte, No skal bli stormet, og Memfis skal ha fiender daglig.
De unge mennene i Aven og Pi-Beset skal falle for sverdet, og kvinnene skal gå i fangenskap.
I Tahpanhes skal dagen bli mørk når jeg knekker Egypts åk der og gjør slutt på dets stolte makt. Skyer skal dekke det, og dets døtre skal gå i fangenskap.
Jeg vil holde dom over Egypt, og de skal kjenne at jeg er Herren.
I det ellevte året, i den første måneden, på den sjuende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg:
Menneske, jeg har brukket armen til farao, Egypts konge. Se, den er ikke blitt forbundet for å gi helbredelse, ikke blitt lagt i bandasje for å styrke den, så den kan gripe sverdet.
Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot farao, Egypts konge. Jeg vil knekke begge armene hans, både den sterke og den som alt er brukket, og la sverdet falle ut av hans hånd.
Jeg vil spre egypterne blant folkeslagene og strø dem utover landene.
Jeg vil styrke armene til Babels konge og gi ham mitt sverd i hånden. Men faraos armer vil jeg knekke, og han skal stønne for hans ansikt som en dødelig såret mann.
Jeg vil styrke armene til Babels konge, men faraos armer skal synke. Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg gir mitt sverd i Babels konges hånd og han strekker det ut mot Egypt.
Jeg vil spre egypterne blant folkeslagene og strø dem utover landene. Da skal de kjenne at jeg er Herren.